Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

==Leilighetstyper og interiører==

Siden hele befolkningen bodde i murgårder, måtte det bygges svært ulike leiligheter for å tilfredsstille kjøpere med ulik betalingsevne. De fleste leiligheter bygget for arbeiderklassen hadde kjøkken og ett eller to rom i tillegg. På østkanten var ett- og toroms leiligheter det vanlige, og størrelse på 30 kvadratmeter var normalt.<ref>Myhre 1990, side 376.</ref>

Felles for leilighetstypene var at kjøkken lå mot gårdsrommet og stuen mot gaten.<ref>Marte Boro: «Leiligheter for fattig og rik». I: ''Murbyen Kristiania 1850–1900'', side 39–41.</ref> Arkitekten [[Odd Brochmann]] (1909–1992) skrev i 1958 i en gjennomgang av typiske leilighetsplaner i Seilduksgata 11 at leilighetene var gjennomgående og ga gode lysforhold, har gode rom på 11 til 18 kvadratmeter og er så rasjonelle at en arkitekt kunne lett tro at dette var leiligheter fra 1930-årene.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/f94872da89bdbd19475fbfb2c1c6180c?index=1#1 Odd Brochmann: ''By og bolig. En beretning om boligkulturens utvikling i Oslo.'' Oslo, Cappelen, 1958, side 56–57. Oslo Byes Vels boligundersøkelser, nr. 1.]</ref>

At 2. etasje var mest attraktiv, at 1. etasje ikke var for herskapet og at de øverste etasjene var lite attraktive var den vanlige oppfatning i europeiske murbyer midt på 1800-tallet, men fra 1850 ble etasjedifferensieringen etter hvert erstattet av [[strøk]]sdifferensieringen. I Kristiania var ikke forskjellene i leiepriser mellom etasjene store.<ref>Aslaksby 1998, side 365 og 366.</ref>

Med 1842-loven ble det tillatt å oppføre bakbygninger (sidebygninger og bakgårder) i tre etasjer i bindingsverk.<ref>Aslaksby 1986, side 74.</ref> I de senklassiske gårdene frem til og med 1870-årene var det vanlig med midtportal inn til gårdsrommet, to fløyer og bakgård, som var vanlig på [[Meyerløkka]] og Grünerløkka.<ref>Aslaksby 1998, side 472–73.</ref>

I [[Wessels gate (Oslo)|Wessels gate]] 15 fra 1865, som ble gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]] i 1999, er leilighetenes flater slik: de fleste gulv var av håndhøvlet gran med innslag av furu og malt, himlingene hadde matter av strå bundet sammen med ståltråd, pusset med en sand-, kalk- og gipsblanding og hvittet med lim- eller kalkfarge. Veggene i soverom og stue hadde jutestrie spikret på rupanel (uhøvlede panelbord) og utenpå maskinpapir eller tapet, mens kjøkken og pikeværelser hadde staffpanel spikret på de innmurte [[spikerslag]]ene i ytterveggene.<ref>Bing, Kjos og Sandvik 2011, side 18–19. Kapitlet «Wessels gate 15 – en murgård på Meyerløkka» side 15–27 gir god beskrivelse av en murgård fra 1870-årene. Se også Norsk folkemuseums hjemmeside med [http://norskfolkemuseum.no/wessels-gate-15 artikler om Wessels gate 15] og bokkapitlet [https://dms03.dimu.org/file/022wZ1NurLsk «En liten verden på tre etasjerom menneskene i Wessels gate 15.»] av Morten Bing. Wessels gate 15 er også behandlet i Bing, Sandvik og Telste 2010.</ref>

Også interiører var en del av [[historisme]]n: herreværelser fikk utforming i nyrenessanse, kvinneværelser kunne være nyrokokko.<ref>Morten Bing: ''Østkanthjemmene og Østkantutstillingen. Boskikk og boligidealer i mellomkrigstidens Oslo''. Oslo, Norsk folkemuseum, 2001, side 29. ISBN 82-90036-76-0</ref>

Frem til maskinfremstilte treprodukter ble vanlig i 1890-årene, ble dører, vinduer, kjøkkeninnredning, gulv, paneler og listverk laget på byggeplassen eller verksteder om vinteren, da tømrere og snekkere ofte hadde for liten annen beskjeftigelse.<ref>Aslaksby 1998, side 410.</ref>

I leiegårder kunne veggene mellom leilighetene ha dører eller buer i murverket som var forberedt for å lage døråpninger, slik at rom kunne flyttes fra en leilighet til en annen ettersom etterspørselen endret seg.<ref>Aslaksby 2017, side 145 og Bing, Sandvik og Telste 2010, side 69.</ref>