Redigerer Landés g-faktor (avsnitt)

==Elementærpartikler==
[[Fil:Vertex correction.svg|thumb|right|[[Richard Feynman|Feynman-diagram]] for den første korreksjon til elektronets ''g''-faktor fra [[kvanteelektrodynamikk|QED]].]]
Ved utledning av ''g''-faktoren for et atom antas vanligvis at hvert elektron har ''g<sub>e</sub>'' = 2 som følger fra [[Dirac-ligning]]en. Men ved mer nøyaktige beregninger kommer små korreksjoner inn som skyldes [[kvanteelektrodynamikk]] og andre effekter fra [[standardmodell]]en for [[elementærpartikkel|elementærpartikler]]. Denne faktoren er på vanlig måte definert ved det [[magnetisk moment|magnetiske momentet]]

: <math> \boldsymbol{\mu}_e  =  -g_e {e\over 2m_e}\mathbf{S} </math>

der '''S''' er spinnvektoren til elektronet. En mer presis beregning av ''g''-faktoren gir

: <math> g_e = 2 + {\alpha\over \pi} + 0.656958 \Big({\alpha\over \pi}\Big)^2 + \cdots </math>

der ''&alpha;'' er [[finstrukturkonstant]]en med en tilnærmet verdi 1/137. Til nå er slike korreksjoner regnet ut til orden  ''&alpha;''<sup>&thinsp;5</sup> og gir

: <math> g_e =  2.002\,319\,304\,362\, 56(35)  </math>

hvor parentesen angir usikkerheten i de to siste sifferene. Dette er I full overensstemmelse med målte verdier og en av de mest presise størrelser som er kjent i moderne fysikk.<ref name = nist> [https://physics.nist.gov/cgi-bin/cuu/Value?gem|search_for=all!  ''CODATA-2018 Values of the Fundamental Constants''].</ref>

På samme måte har [[myon]]et en ''g''-faktor med en størrelse<ref name = nist/>

: <math> g_\mu = 2.002\,331\,8418(13) </math>

Den er ikke like så nøyaktig bestemt som ''g''-faktoren for elektronet da myonet kobler til andre elementærpartikler på en litt annen måte. Eksperimentelle undersøkelser vil derfor muligens si noe om hva slags partikler dette kan være.<ref>{{Kilde www |url=https://muon-g-2.fnal.gov/2-the-physics-of-g-2.html |tittel=''Fermilab Muon g-2 Experiment''. |besøksdato=2019-07-12 |arkiv-dato=2019-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190712095326/https://muon-g-2.fnal.gov/2-the-physics-of-g-2.html |url-status=død }}</ref>

===Nukleoner===

De to nukleonene [[proton]] og [[nøytron]] regnes også med som elementærpartikler i forskjellige sammenhenger. De er begge [[fermion]]er med spinn {{nowrap|''s'' {{=}} 1/2}} som elektronet og myonet. Men likevel er deres ''g''-faktorer vidt forskjellig fra den spesielle verdien ''g'' = 2 som karakteriserer [[Dirac-ligning|Dirac-partikler]]. Det skyldes at de består av [[kvark]]er som alle har denne kanoniske verdien og som derfor er å betrakte som enda mer elementære.

For begge disse nukleonene defineres ''g''-faktoren relativ til protonets masse ''m<sub>p</sub>&thinsp;'' som skiller seg litt fra nøytronmassen ''m<sub>n</sub>''. Det magnetiske momentet for disse sammensatte partiklene skrives derfor som

: <math> \boldsymbol{\mu}  =  g{e\over 2m_p}\mathbf{S} </math>

De eksperimentelt bestemte verdiene er<ref name = nist/>  

: <math> g_p =  5.585 694 6893(16) </math>

og 

: <math> g_n =  -3.826 085 45(90). </math>

Nøytronet har derfor et magnetisk moment selv om det ikke har noen netto, [[elektrisk ladning]]. Dette skyldes at det inneholder kvarker som alle har en slik ladning. 

I den enkle [[kvark|kvarkmodellen]] kan man beregne disse ''g''-faktorene med en viss nøyaktighet under antagelser som ikke var så lett å begrunne før [[Sterk kjernekraft|kvantekromodynamikk]]en ga en teoretisk forklaring. Men hva som er bemerkelsesverdig, er at forholdet ''g<sub>n</sub>''&thinsp;/''g<sub>p</sub>&thinsp;'' er veldig nær -2/3 som følger fra de enkleste antagelser om kvarkenes dynamikk.<ref> D. Griffiths, ''Introduction to Elementary Particles'', John Wiley & Sons, New York (1987). ISBN 0-471-61544-7.</ref>