Redigerer Kyros den store (avsnitt)

== Arv ==
[[Fil:Cyrus II le Grand et les Hébreux.jpg|thumb|Det er sagt i [[Bibelen]] at Kyros den store frigjorde jødene fra [[det babylonske fangenskap]] slik at de kunne bosette seg på nytt og gjenoppbygge [[Jerusalem]], noe som skaffet ham er ærefull posisjon i [[jødedom]]men. Fransk miniatyr av Jean Fouquet, 1400-tallet.]]

Den britiske historikeren Charles Freeman har foreslått at «I omfang og utstrekning av hans [Kyros'] prestasjoner er han rangert langt foran den makedonske konge Aleksander, som var den som ødela Akamenideriket på 320-tallet, men mislyktes i å gjøre det stabilt.»<ref> Freeman (1999), s. 188</ref> Kyros har vært en personlig helt for mange mennesker, blant annet [[Thomas Jefferson]], [[Mohammad Reza Pahlavi]] og [[David Ben-Gurion]].<ref> [https://www.economist.com/news/books-and-arts/21573955-show-tests-limits-cultural-politics-diplomatic-whirl «The Cyrus cylinder: Diplomatic whirl»], ''The Economist''. 23. mars 2013.</ref> Prestasjonene til Kyros gjennom hele antikken er reflektert i måten han huskes i dag. Hans egen nasjon, iranernes, har vurdert ham som «Faderen», en tittel som ble benyttet i Kyros' egen tid, av mange folk som han erobret, i henhold til Xenofon: «Og de som var underlagt ham, behandlet han med respekt og vennlighet, som om de var hans egne barn, mens hans undersåtter selv respekterte Kyros som sin «Far». (…) Hvilken annen mann enn Kyros har etter å veltet et rike noen gang dødd med tittelen «Faderen» fra de folk som han brakte inn under sin makt? For det er et faktum at dette er et navn for en som skjenker mer enn for en som fjerner!»<ref> Xenofon (1855): ''Cyropaedia'', H.G. Bohn; Homayoun, Romina: [http://58360794.weebly.com/legacy.html «Cyrus the Great, the Persian Empire, and the World»]</ref>

Babylonerne så på ham som «frigjøreren».<ref>Cardascia, G.: «Babylon under Achaemenids», ''Encyclopedia Iranica''.</ref>

[[Esras bok]] i [[den hebraiske bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) forteller om de første landsforviste jødene kunne reise tilbake til deres opphavelige hjemland under det første året til Kyros, hvor kongen brautende proklamerer:

{{sitat|«Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for Herren, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem.»| Esras bok 1:2<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=58qyQ4AE8jzNx/07Z3RrlMcjbh5aIbr4FLeZECmYpRAR6dH3NsZobg== Esras bok 1:2]</ref>}}

Kyros utmerket seg like mye som en statsmann og som en soldat. Grunnet delvis til en politiske infrastrukturen han skapte, varte Akamenideriket lenge etter at han selv var død. Persias framvekst under Kyros’ styre hadde gjennomgripende innvirkning på den videre verdenshistorie. Iransk filosofi, [[Persisk litteratur|litteratur]] og religion spilte alle dominerende roller i verdens hendelser i det neste millennium. Til tross for den [[islam]]ske erobringen av Persia på 600-tallet e.Kr. av det islamske [[kalifat]], fortsatte Persia å utøve stor innflytelse på Midtøsten, og ble selv instrumental i veksten og ekspansjonen av islam. Mange av de iranske dynastiene som fulgte Akamenideriket og deres konger så på seg selv som arvinger av Kyros den store og hevdet at de fortsatte den linje som ble begynt av Kyros.<ref>Frye, Richard Nelson (1963): ''The Heritage of Persia''. World Pub. Co.</ref> Det er imidlertid delte meninger blant forskerne om dette også er tilfellet for [[Sasanideriket|Sasanidedynastiet]].<ref>E. Yarshater, for eksempel, avviser at Sassanidedynastiet husket Kyros, mens Richard N. Frye forslår et minne og en linje med kontinuitet: Se Boyce, M. (1988): "The Religion of Cyrus the Great" in Kuhrt, A.; Sancisi-Weerdenburg, H. red.: ''Achaemenid History III. Method and Theory'', Leiden, s. 30; Frye, Richard Nelson (1983): ''The History of Ancient Iran'', München: C.H. Beck, s. 371; og diskusjonene i Curtis, Vesta Sarkhosh  et al. (1998): ''The Art and Archaeology of Ancient Persia: New Light on the Parthian and Sasanian Empires'', I.B. Tauris i tilknytning med British Institute of Persian Studies, ISBN 1-86064-045-1, s. 1–8, 38–51.</ref>

Aleksander den store var selv besatt av og beundret Kyros den store allerede som barn. I løpet av hans besøk til Pasargadae beordret han Aristobulos om å dekorere interiøret av Kyros’ grav.<ref name="Wilcken"/> Arven etter Kyros kunne bli følt så langt unna som på [[Island]].<ref>Jonson, Jakob (1974): «Cyrus the Great in Icelandic epic: A literary study», ''Acta Iranica'', s. 49–50</ref> og kolonitidens Amerika. Mange av tenkerne og herskerne i den [[Klassisk tid|klassiske]] [[antikken]] foruten også [[renessansen]] og [[opplysningstiden]],<ref>Nadon, Christopher (2001): ''Xenophon's Prince: Republic and Empire in the Cyropaedia'', Berkeley: UC Press, ISBN 0-520-22404-3</ref> og [[Founding Fathers of the United States|grunnlovsfedrene]] i [[USA]] søkte inspirasjon fra Kyros den store via verker som ''Cyropaedia''. Thomas Jefferson, for eksempel, hadde to kopier av boken, en med parallelle greske og latinske oversettelser på motstående sider og med betydelig anmerkninger fra Jefferson som antyder i hvilken grad boken påvirket ham og hadde innflytelse på [[USAs uavhengighetserklæring]].<ref>Harrop, Scott (16. april 2013): [http://www.payvand.com/news/13/apr/1111.html «Cyrus and Jefferson: Did they speak the same language?»] {{Wayback|url=http://www.payvand.com/news/13/apr/1111.html |date=20151026005159 }}, ''Payvand.com''</ref><ref> [https://www.bbc.com/news/world-us-canada-21747567 «Cyrus Cylinder: How a Persian monarch inspired Jefferson»], ''BBC'' 11. mars 2013</ref>

I henhold til Patrick Hunt, «Om du ser på historiens største personligheter som påvirket verden er Kyros den store en av de få som fortjener den epitetet, en som fortjener å bli kalt for ’den store’. Riket som Kyros hersket over var det største som den antikke verden noen gang hadde sett og kan være til denne dag det største riket noensinne.»<ref>Sitert fra dokumentar «Engineering an Empire – The Persians» på ''History Channel'', 4. desember 2006. Media tilgjengelig online via [http://www.history.com/ history.com] eller via Google Video. Prgramleder: Peter Weller.</ref>