Redigerer Kulestøt (avsnitt)

== Teknikkbeskrivelser ==
Alle teknikkbeskrivelser her tar utgangspunkt i en tenkt, høyrehendt utøver.

Bakgrunnen for støtteknikken er at så tunge gjenstander ikke kan kastes som en [[ball]], men må skyves fremover fra skulderen.

Som den eneste øvelsen i friidrett har kulestøt fått to, svært ulike, men tilnærmet jevnbyrdige bevegelsesløsninger. Den eldste er hinketeknikken, der utøveren hinker lavt, bakover gjennom ringen, lander og dreier kroppen 180º hurtig og kraftfullt, og støter kulen over planken og ut i sektoren. Den andre teknikken kalles rotasjonsteknikk og bruker prinsippene fra [[Diskos|diskoskastets]] rotasjon for å opparbeide fart og arbeidsvei. Selv om rotasjonsteknikken kanskje har et lite fortrinn er fortsatt begge teknikkene brukt innen kulestøt på høyt nivå. På et novisenivå vil man finne ulike teknikker som er mindre krevende, og dertil mindre effektive.

=== Novice teknikker ===
Kulestøt kan utføres som et stille støt, uten tilløp. Da står utøveren sidelengs forrest i ringen, med venstre fot ved planken. Utøveren legger kulen mot halsen, dreier overkroppen bakover til høyre og får kroppsvekten over høyre bein. Dette er utgangsposisjonen for selve kastbevegelsen fremover. Høyre fot dreies og skyver mot venstre. Det er kraften fra høyre beinet som gir stor uttelling på resultatet, men den må times med bruk av overkroppen og kastarmen. Kraften overføres via en kraftfull [[sentralbevegelse]] fra hoften, forplanter seg til høyre skulder som også roterer mot venstre og fremover, og møter en blokk (et stem) fra kroppens venstre side. Dette overfører den horisontale bevegelseshastigheten fra bein og hoft, via høyre skulder, til armen, fingrene og til kula. Alle teknikker skal ideelt sett ende opp i en avslutning tilnærmet lik dette.

En enklere teknikk med tilløp er et løpende 3-stegs tilløp, der kasteren står jamsides på begge bein, med fronten mot kastretningen. Bevegelsen begynner med et kort steg med venstre fot, går over til et hoppende steg der overkroppen dreies bakover mot høyre, og høyre bein lander kort tid før venstre bein er i bakken ved planken. På dette tidspunkt er kasteren i en posisjon nær den beskrevet i det stille støtet over, og videre bevegelse følger samme prinsipp.

Den mest brukte nybegynnerteknikken er en hinkende bevegelse der utøveren står med vestre side mot kastretningen. Venstre fot brukes som pendel i et sidelengs hink på høyre bein, overkroppen holdes igjen og dreies mot høyre. Landingen på høyre bein skjer korttid før venstre fot når bakken ved planken. Herfra er bevegelsen tilnærmet lik utkastet beskrevet over. Den ble introdusert i 1870-årene og trolig er [[England|engelskmannen]] [[George Ross]] den første som tok dette sidelengs hinket i bruk, og passerte med det 13 meter. Denne noe enkle kastteknikken var ledende helt frem til 1950-tallet.

=== Hinketeknikken ===
[[Fil:Remigius Machura senior CZ championships in athletics Kladno 2005.jpg|right|thumb|250px| Tsjekkiske [[Remigius Machura]], klar for kulestøt støt med hinketeknikk]]
Kulestøtet begynner med at utøveren stiller seg med ryggen mot kastretningen, plasserer høyre fot mot metallringen, legger kula på plass mot halsen og legger tyngden over høyre bein. I forberedelsen til hinket er det ofte individuelle løsninger på hvordan man setter i gang bevegelsen. Målet er å få til et lavt, rytmisk hink bakover gjennom ringen. På engelsk heter teknikken «the glide technique», og kanskje er det et bedre uttrykk enn hink, for det beskriver viktigheten av å holde tyngdepunktet lavt og få en raskt, og jevn bevegelse med forholdsvis høy [[horisontal]] [[bevegelseshastighet]]. Venstre fot brukes både som motbevegelse til skyvet i hinket, og som pendel i fartsretningen mot planken. En vanlig feil i denne fasen er å sitte inn med baken, det gjør at utøveren ikke klarer å lande med hofta under kroppen og med det, tyngden over høyre bein. [[Tyngdepunkt]]et skal fortsatt ligge over høyre bein i midten. Venstre arm og skulder er avgjørende for å få dette til, gjennom å aktivt henge igjen i hinkefasen. Man lander så dypt i høyre kne at venstre fot, som nå er strukket mot planken, får kontakt med ringens overflate.

I denne fasen fra landing i midten av ringen arbeider noen med mye rotasjon fra høyre fot, kne, hoft og overkropp mot venstre og en blokk (stem) med hele kroppens venstre side fra fot til skulder. Venstre arm er igjen aktiv, og føres utover mot venstre, og rundt i det den leder kroppens rotasjon mot utkastet. Lårets knestrekkere (i hovedsak lårmuskelen, [[den firehodete knestrekker]]), og hofteleddsstrekkerne (i hovedsak [[den store setemuskelen]]) arbeider for å få et løft frem mot utkastet, og skyve hoften kraftfullt mot kastretningen. Venstre arm kommer nå rundt forbi brystet, trekkes bøyd inn ved kroppen venstre side og åpner hele brystet mot kastretningen. Sentralbevegelsen fra hoften forplanter seg i en serie av [[strekkrefleks]]er via [[bukmusklene]], brystet, skulder ([[deltamuskelen]]), og armen skytes fremover og kroppen følger etter.

Den horisontale bevegelseshastigheten som ble initiert av hinket og [[akselererasjon|akselerert]] av et aktivt [[strekkapparat]] i høyresiden i midten, overføres nå via et delvis vertikalt løft gjennom blokka i venstresiden ved planken. Ved at utøveren har holdt hoften under kroppen og kula, vil bevegelsesenergien forplante seg gjennom brystet som nå åpnes mot kastretningen og over til kula ved høyre skulder. Utøveren vil følge kulen så langt ut over stopp-planken som mulig, og gir kula et siste smekk med fingrene. De fleste vil måtte fullføre bevegelsen i kroppens høyre side, ved at kroppen løftes klar av bakken og rotasjonen i kroppen gjør at beina bytter plass ved planken (noen kaller denne avsluttende fasen for fotombytte). Høyre fot lander, gjerne hardt mot planken og kasteren skal kunne lande i balanse og klare å stå i ringen.

De ulike delene av kastet skal henge sammen i en jevn, rytmisk og akselererende bevegelse. For å øve inn den viktige overføringen av bevegelseshastigheten til kula, kan det være nyttig å øve lenge på å støte uten den avsluttende fotombyttet. Dette er en teknikk man ser brukt av spesielt tyske høyvokste kvinner (blant annet [[Astrid Kumbernuss]], 185&nbsp;cm, og [[Nadine Kleinert]] 190&nbsp;cm). Det har vist seg vanskelig å tilføre nok kraft til den tunge 7,26&nbsp;kg kula uten å kaste med fotombytte.

Alternativ løsning fra midten av ringen er et ekstremt løft som de [[Ukraina|ukrainske]] kulestøterne (blant annet[[Aleksandr Bagach]] og [[Jurij Bilonog]] har spesialisert seg på. De fokuserer ikke så mye på rotasjon i høyresiden, eller å få venstre arm ut, og rundt. De trykker direkte med høyresiden i en kraftfull, strekkende bevegelse. Teknikken synes å kreve større beinstyrke (et kraftig strekkapparat i kroppen) og ikke minst en meget sterk rygg, da bevegelsen synes å utsette spesielt [[ryggsøylen]] for en ugunstig bevegelse med en vridning sidelengs fra høyre mot venstre.

=== Rotasjonsteknikken ===
I utgangsposisjon for kulestøt med rotasjon står utøveren med ryggen mot kastretningen, litt bredere enn skulderbredde mellom beina og balansen jevnt fordelt på begge bein. Kula legges noe lenger bak på halsen, eller nakken enn det en utøver gjør med hinketeknikken. Bøyde knær gir en posisjon som er godt egnet for å flytte vekten til venstre side, dreie og rotere rundt venstrefot. Høyre fot står igjen en liten stund etter at venstre fot starter å dreie, før den kommer bredt rundt venstre i rotasjonen og [[Pendel|pendelkraft]] brukes for å få en effektiv rotasjon i midten av ringen. Dette er den vanligste løsningen på starten. Hvor dypt utøveren står og rytmen i tyngdeoverføringen fra venstre til høyre bein er individuelt. De som velger å stå noe høyere i starten nytter fallet i [[Tyngdepunkt|tyngdepunktet]] inn mot midten, og søker en forsterket [[plyometrisk]] (hoppende) effekt av dette i utkastet.

Høyre bein skal søke tidlig kontakt med midten av ringen, her skal tyngden ligge over høyre bein, og rotasjonen initieres så fort som mulig. Høyre fotsåle vil rotere best med en liten kontaktflate mot ringen, følgelig roterer kasteren på tåballen av foten. Høyresiden roteres til venstre fot når bakken ved planken, overkroppen og kula skal være noe passive i denne fasen, og kraften skal skapes fra beina. Når begge bein har bakkekontakt i denne posisjonen kalles ofte for «tobeinsfasen», og er den fasen kasteren akselererer kraften i støtet. De som starter noe lavere har litt høyere [[horisontal]] bevegelseshastighet og vil rotere høyresiden kraftig mot blokken i venstre fot. De som har et mer tyngdepunktsfall inn mot midten, roterer også, men nytter tobeinsfasen til et vertikalt hopp. Det er i praksis nyanser i forskjell på disse to løsningene, og et utrent øye vil nok ikke kunne identifisere forskjellene. Begge bevegelsesløsninger er avhengige av å få kroppen godt bak kula før utkastet.

I kulestøt prates det om separasjon mellom hoft og skulder, det vil si at rotasjonen fører hoften først mot kastretningen, mens overkroppen og skulderen henger noe tilbake. Dette vil stimulere til en serie av muskulære [[strekkrefleks]]er fra hoften, via bukmusklene, bryst, skulder, til kastarmen og gjennom fingrene til kula. [[Vinkel]]en i utkastet, og fluktbana til kula er et resultat av løftet fra tobeinsfasen og reaksjonen fra stemmet (blokken) i kroppens venstre side. Ideell utkastevinkel ligger mellom 30º og 40º for elitekastere. Rotasjonskastere kaster normalt noe høyere enn de som bruker hinketeknikken.