Redigerer Kristendom (avsnitt)

===Protestantismen===
{{hovedartikkel|Protestantisme}}
De protestantiske kirker omfatter alle kirkesamfunn som utgår fra [[reformasjonen|den lutherske reformasjon]], som [[lutherdom]], [[kalvinisme]], [[Den anglikanske kirke|anglikanisme]], [[baptisme]], [[metodisme]] med mer. Protestantiske kirkesamfunn er innbyrdes uenige på vesentlige lærepunkter. I det vesentlige gjelder uenigheten synet på [[sakrament]]ene, f.eks. avviser [[pinsebevegelsen|pinsevennene]], [[baptisme|baptistene]] og [[anabaptisme|anabaptistene]] [[barnedåp]]en. [[lutherdom|Lutheranere]] og [[kalvinisme|kalvinister]] samt [[anabaptisme|anabaptistene]] er uenige i synet på nattverden. Den anglikanske kirke nærmer seg et katolsk syn på Kirken og det prestelige embete, men nærmer seg kalvinsk oppfatning i synet på sakramentene. Nyere protestantiske karismatiske bevegelser nærmer seg en katolsk oppfatning i synet på Åndens konkrete virkning på mennesket og i fremhevelsen av den helliggjørende tro. [[Adventisme|Adventistene]] anser seg selv som protestantiske, selv om deres trospunkter i mange tilfeller har fått andre protestanter til å trekke dette i tvil. Selv om Jehovas vitner har sine historiske røtter i protestantiske kirkesamfunn, regner de ikke seg selv som protestanter. Blant annet deres forståelse av treenigheten og Jesu guddom skiller dem fra protestantismen.   
[[Fil:Martin_Luther,_1529.jpg|thumb|left|150px|[[Martin Luther]] ble som [[Reformasjonen|reformator]] grunnlegger av [[protestantisme]]n]]
Samtlige protestantiske kirkesamfunn er imidlertid samlet i sin avvisning av den katolske kirkes selvforståelse som den eneste som fullt ut representerer Jesu Kristi kirke i verden. Det er også et fellestrekk ved protestantiske kirkesamfunn at Bibelen holdes som eneste rettesnor for teologi og etikk. Med et visst unntak for [[den anglikanske kirke]] er protestantiske kirkesamfunn også samstemte i sin avvisning av Kirken som et nødvendig, formidlende mellomledd mellom den enkelte troende og Gud. Troen er først og fremst et individuelt forhold mellom den enkelte og Gud. Kirken er forsamlingen av de troende, men har (igjen med et visst unntak for den anglikanske kirke) ingen sakramental eller mystisk karakter. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom [[geistlighet]] og [[lekfolk]], alle troende har del i Kristi prestedømme, men prestene er betrodd et særlig ansvar for forvaltningen av ord og sakrament. Sakramenter forvaltet av ikke-vigslede er fullt ut gyldige. Når denne oppgaven normalt tilligger en vigslet prest, er det et spørsmål om kirkelig ordning, ikke teologi. Det er også et fellestrekk for protestantiske kirkesamfunn at forkynnelsen av Guds Ord ses som det sentrale og at sakramentene har en mindre og til dels perifer betydning. I en protestantisk gudstjeneste vil dermed [[preken]]en som oftest oppfattes som gudstjenestens høydepunkt, mens feiringen av nattverden ikke ses på som like essensiell eller nødvendig for en fullverdig gudstjeneste.

Det er også et fellestrekk for protestantiske kirkesamfunn at sang og musikk har en mye bredere plass i gudsdyrkelsen enn i den katolske, hvor det visuelle – manifestert gjennom en mengde symbolske handlinger – har en langt mer fremtredende plass. Som en følge av dette har protestantismen utviklet en usedvanlig rik [[kirkemusikk|kirkemusikalsk]] kultur og [[salme]]skatt. Flere av de største komponister gjennom alle tider, med [[Johann Sebastian Bach]] i fremste rekke, skrev sin musikk for bruk i den protestantiske gudstjenesten.

Protestantismen er først og fremst representert i [[Nord-Europa]], i afrikanske land hvor protestantiske kirker har drevet misjon, samt ikke minst i [[USA]], hvor protestantiske kirkesamfunn er representert i utallige avskygninger og omfatter mer enn halvparten av befolkningen. I [[Europa]] er de nordiske land tilnærmet helt protestantiske. Disse landene er de eneste i verden der protestantismen har gjennomsyret samfunnet helt og holdent. I tilnærmet samme grad, om enn mindre entydig, kan [[Storbritannia]] også inkluderes i denne familien. [[Latvia]] og [[Estland]] er også tradisjonelt protestantiske, men store russiske minoriteter og avkristning under [[kommunisme]]n har medført at protestantene i dag utgjør mindre enn halvparten av befolkningen. I [[Tyskland]] og [[Nederland]] er anslagsvis halvparten eller mer av befolkningen protestantisk, likeså i [[Australia]], [[New Zealand]] og på mange av de mindre stillehavsøyene. Også noen vestindiske øynasjoner, som [[Jamaica]], [[Barbados]] og [[Bahamas]], er protestantiske. Mange land i [[Afrika]] har gjennom sin koloniale arv fra [[Storbritannia]] en protestantisk dominans, slik som [[Sør-Afrika]], [[Namibia]], [[Swaziland]], [[Malawi]] og [[Zambia]].

For øvrig danner protestantiske kirkesamfunn minoriteter i alle verdens land. I tradisjonelt katolske land vil protestantiske kirkesamfunn ofte rekruttere fra en sosial elite som definerer sin kirketilhørighet i opposisjon til den folkelige massekristendom. I noen land spiller protestantiske minoriteter en viktig rolle i samfunnet langt utover hva deres størrelse skulle tilsi. Franske protestanter, såkalte [[hugenotter]], har tradisjonelt hatt meget stor innflytelse i politikk og kulturliv. Noe lignende ses i [[Ungarn]]. [[Karismatisk]], [[vekkelse]]sorientert kristendom har også vunnet sterkt frem i flere katolsk dominerte land, fortrinnsvis i mange latinamerikanske land, særlig i [[Guatemala]], [[Brasil]] og [[Nicaragua]], samt i land som er overveiende ikke-kristne, som [[Kina]], [[India]], [[Indonesia]] og [[Sør-Korea]].

Begrepet protestantisme må ikke forveksles med begrepet reformert kristendom. Det første omfatter alle kirkesamfunn utgått fra [[reformasjonen]], det siste er betegnelse på en egen gruppe av protestantiske kirkesamfunnsom som ligger til venstre for [[lutherdommen]] og med et [[kalvinisme|kalvinsk]] kirke- og sakramentsyn. De protestantiske kirkene i [[Skottland]], [[Sveits]] og [[Nederland]] er reformerte, mens de nordiske statskirkene er [[evangelisk-luthersk]]e.

Til tross for mange likhetstrekk, frembyr protestantiske kirkesamfunn et stort mangfold av uttrykksformer. Likheten mellom en katolsk messe og en anglikansk eller luthersk gudstjeneste er langt større enn mellom disse og et [[pinsevenn]]møte. Blant de protestantiske kirkesamfunn står de lutherske kirkene og den anglikanske kirke katolisismen nærmest både når det gjelder uttrykksformer og teologi, mens pinsebevegelsen på sin side er nølende til å anerkjenne katolikker som kristne overhodet.