Redigerer Kraftverk (avsnitt)

===Miljøpåvirkning===
{{Se også|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Verdens ''energibehov'' forventes, ifølge [[Det internasjonale energibyrået]] (IEA) sitt middel-scenario, å stige med 30 % fra 2011 til 2035.<ref name=IEAvekst>{{cite web |title=WORLD ENERGY OUTLOOK 2013 FACTSHEET – How will global energy markets evolve to 2035? |url=http://www.iea.org:10000/search/search/C.view=IEA/results?q=WORLD+ENERGY+OUTLOOK+2013+FACTSHEET |author= |publisher=IEA |date=1. september 2014 |accessdate=9. september 2014 }}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I 2007 var det over 50.000 aktive kullkraftverk i verden, og dette tallet forventes å vokse.<ref>{{cite web|title=Carbon Dioxide Emissions From Power Plants Rated Worldwide |url=http://www.sciencedaily.com/releases/2007/11/071114163448.htm  |author= | publisher=ScienceDaily |date= 15. november 2007  | accessdate= 9. september 2014 }}</ref> I henhold til dette scenarioet vil etterspørselen vokse for alle former for energi, men andelen av fossilt brensel i verdens energimiks vil falle fra 82 % til 76 % innen 2035.<ref name=IEAvekst/>

Mange organisasjoner og internasjonale byråer som IEA, er bekymret for de miljømessige konsekvensene av bruken av fossile brensler, og spesielt kull. Forbrenning av kull bidrar mest til [[sur nedbør]] og [[luftforurensning]], og har betydning for [[global oppvarming]]. På grunn av den kjemiske sammensetning av kull er det vanskelig å fjerne urenheter før det forbrennes. Dagens moderne kullkraftverk forurenser mindre enn eldre design, mye på grunn av nye [[scrubber]]-teknologier som filtrerer avgassene før de slippes ut i skorsteinen. Forurensningen er allikevel flere ganger større fra et kullkraftverk enn fra et gasskraftverk. I moderne kullfyrte kraftverk kommer forurensningen fra utslipp av gasser som [[karbondioksid]], [[nitrogenoksider]] og [[svoveldioksid]] til atmosfæren.

Sur nedbør er forårsaket av utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid. Disse gassene kan være bare svakt surt i seg selv, men når de reagerer med luften i atmosfæren skaper de sure forbindelser så som [[svovelsyrling]], [[salpetersyre]] og [[svovelsyre]] som faller som regn, derav begrepet [[sur nedbør]]. I Europa og USA har strengere lover for utslipp og nedgangen i tungindustri redusert [[Menneskelig påvirkning av naturmiljøet|miljøproblemene]], for eksempel med fiskedød i vassdrag.

[[European Environment Agency]] (EEA) dokumenterte i 2008  drivstoffavhengig utslippsfaktorer basert på utslipp fra kraftverk i [[EU]] som gjengitt i tabellen nedenfor.<ref name=EEA_AirPollution>{{cite web|title=Air pollution from electricity-generating large combustion plants – An assessment of the theoretical emission reduction of SO2 and NOX through implementation of BAT as set in the BREFs. EEA Technical report No 4/2008 |url= http://www.eea.europa.eu/publications/technical_report_2008_4/at_download/file |author= | publisher= EEA |date= 2008 | Isbn = 978-92-9167-355-1 | accessdate= 9. september 2014}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Forurensning !! Kull !! Brunkull !! Fyringsolje !! Annen type olje !! Gass
|-
| CO<sub>2</sub> (g/GJ) || 94600 || 101000 || 77400 || 74100 || 56100
|-
| SO<sub>2</sub> (g/GJ) || 765 || 1361 || 1350 || 228 || 0,68
|-
| NO<sub>x</sub> (g/GJ) || 292 || 183 || 195 || 129 || 93,3
|-
| CO (g/GJ) || 89.1 || 89.1 || 15,7 || 15,7 || 14,5
|-
| Andre organiske forbindelser (g/GJ) || 4,92 || 7,78 || 3,70 || 3,24 || 1,58
|-
| Svevestøv (g/GJ) || 1,203 || 3,254 || 16 || 1,91 || 0,1
|-
| Totalt røykgassvolum (m<sup>3</sup>/GJ) || 360 || 444 || 279 || 276 || 272
|}