Redigerer Koreakrigen (avsnitt)

==Bidrag etter land==
===Norges bidrag===
623 norske kvinner og menn tjenestegjorde i forskjellige roller tilknyttet feltsykehuset i Korea – kalt [[Norwegian Mobile Army Surgical Hospital|«Norwegian Mobile Army Surgical Hospital» (NORMASH)]]. Sykehuset ble offisielt åpnet 19. juli 1951, i Uijongbu nord for Seoul. Senere ble det flyttet til Tongduchong nærmere fronten. Omtrent halvparten av de som tjenestegjorde i Korea var medisinsk personell, mens den andre halvparten bestod blant annet av vaktsoldater og andre militære i ulike typer støttefunksjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.itjenestefornorge.no/operasjoner/un-force-in-korea-unfk|tittel=UN Command (UNC)|besøksdato=2022-12-18|språk=no|verk=I tjeneste for Norge}}</ref> 

Sykehuset behandlet i løpet av tiden i Korea nærmere 90 000 pasienter, og det ble utført nesten 10 000 operasjoner. Arbeidspresset varierte med kampene ved fronten, i perioden rett før våpenhvilen var de spesielt intense: i juni 1953 ble det utført 173 operasjoner i løpet av 73 timer.

Feltsykehuset ble i Korea fram til 10. november 1954. Norges innsats i Korea ble senere videreført i sivile former gjennom et skandinavisk samarbeid om å drifte et sykehus i Seoul. I samarbeid med Sør-Korea og FN, ble National Medical Center åpnet i 1958. I 1971 ble det overlatt til koreanske myndigheter.

To soldater omkom under tjenesten i NORMASH. Den tidligere kompani Linge-soldaten Arne Christiansen døde i 1952<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Arne_Christiansen_(1910%E2%80%931952)|tittel=Arne Christiansen (1910–1952)|besøksdato=2024-06-18}}</ref> og Brita Reisæter døde i 1954.

Norge bidro også med penger til de allierte, og etablerte sammen med Danmark og Sverige sykehuset [[National Medical Center]] som ble åpnet i 1958.

=== Påstander om en hemmelig norsk tropp stridende soldater i Korea i 1952 ===
I 2014 ble det påstått at en tropp stridende norske soldater i all hemmelighet ble sendt til Koreakrigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/nordmenn-deltok-i-koreakrigen-1.11692471|tittel=Nordmenn deltok i Koreakrigen|besøksdato=2022-12-18|dato=2014-05-03|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Påstandene stammer fra en Arne Andersen som tjenestegjorde som stormpioner i [[Pioner (militær)|pionertroppen]] i Støttekompaniet i 1. [[bataljon]] i [[Tysklandsbrigaden]] i 1952 (Brigade 521). Andersen og hans tropp skal ifølge påstandene ha blitt sendt til Korea i perioden juni til oktober samme år. Påstandene ble senere omtalt av Knut Kjosås i en artikkel i [[Klassekampen]] i 2018,<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2018-05-14/hva-gjorde-vi-i-korea|tittel=Hva gjorde vi i Korea?|besøksdato=2022-12-18|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref> og i en [[Mastergrad|masteroppgave]] utgitt i 2017,<ref>{{Kilde bok|tittel=De taushetsbelagte menn|etternavn=Kjosås|fornavn=Knut|utgiver=Høgskulen på Vestlandet|år=2017}}</ref> samt i Høiland og Bjaalands [[Stay Behind]], bind 2, fra 2024.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stay Behind, bind 2 Forsvarets hemmelige avdeling 1946–1990|etternavn=Høiland|fornavn=Geir|etternavn2=Bjaaland|fornavn2=Torstein|utgiver=Pax|år=2024|isbn=9788253044187}}</ref> Andersens påstander står således i kontrast til den dokumenterte norske politikken om å unngå at det skulle sendes stridende soldater til krigen, blant annet forklart ved [[Hæren (Norge)|Hærens]] ressursmangel, og behovet for å bygge opp det hjemlige forsvaret etter [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norge og Koreaspørsmålet, 1945-1953|etternavn=Kjetil|fornavn=Skogran|utgiver=Universitetet i Oslo|år=1994}}</ref>
[[Fil:Bronze Star.jpg|miniatyr]]
Andersens påstander blir tilbakevist i en redegjørelse fra [[Forsvaret]].<ref name=":0">[https://www.dropbox.com/scl/fi/sbnoasasso387t8bi2odyskxi/pdf24-IMG_0009.pdf?rlkey=7f5b9hycn37qyeorjh4xhhtch&e=1&st=0j5sgfhjg&dl=0 Redegjørelse for Forsvarets bidrag i Tysklandsbrigaden og Koreakrigen i 1952]</ref> Noen av funnene viser for eksempel at et påstått originalt dokument angående amerikanske [[Medalje|medaljer]] ikke er et ekte dokument. Dokumentet inneholder en rekke faktiske feil som ikke ville forekommet dersom de var utstedt fra det amerikanske forsvarsdepartementet (se bildet til høyre for medaljeteksten gjengitt i Kjosås' masteroppgave).<ref>Redegjørelse for Forsvarets bidrag i Tysklandsbrigaden og Koreakrigen i 1952</ref>

==== Bronze Star-sertifikatet ====
Undersøkelser sannsynliggjør at teksten som er gjengitt her er en modifisert avskrift av teksten fra et ekte [[Bronze Star Medal]] sertifikat, for eksempel en medalje tildelt staff sergeant Alfred Moses i 1969 - også signert av general Gettys.<ref>{{Kilde www|url=https://floydsmedals.com/product/bronze-star-ssgt-moses-23rd-infantry-division-vietnam/|tittel=Bronze Star (SSgt Moses, 23rd Infantry Division, Vietnam)|besøksdato=2024-06-18}}</ref> 

# "Executive order" dateringen skulle på tidspunktet vært "5 February 1944", eller fra 1962 "24 August 1962". 
# "Given under my hand" datoen, kan ikke være før datoen som oppgis i "executive order" delen lenger opp. Medaljen kan ikke overrekkes før medaljen er besluttet opprettet eller tildelt.
# Signaturen til generalmajor Gettys er umulig, Gettys var major i Napoli i 1952, han ble utnevnt til generalmajor tidligst rundt 1968.

Samtlige feil skaper tre ulike selvmotsigelser. Det fremstår høyst sikkert at skrivet er en forfalskning gjennomført av en person som ikke har kunnskap om utformingen av et faktisk Bronze Star sertifikat. Det virker for eksempel sannsynlig at dateringen "24 August 1962" har blitt endret til "24 December 1952".

==== Reiseruten ====
Reiseruten Andersen oppgir å ha benyttet, med avgang 6. juli 1952 fra [[Frankfurt am Main]] og  inneholder også flere anomalier og ulogiske påstander. Punktlisten under er transkribert fra et angivelig originalt håndskrevet ark, med avreise og ankomststed, dato og flytypen i parentes.<ref>[http://hdl.handle.net/11250/2481624 DE TAUSHETSBELAGTE MENN Den ukjente historien om norske soldater i Koreakrigen] Side 52.</ref> 

* Frankfurt a.m. 07. juni 1952 ([[Douglas DC-4|USAF DC4]]) 
* [[Bari]] 7. juni 1952 (USAF DC4) 
* [[Ankara]] 7. juni 1952 (USAF DC4) 
* [[Karachi]] (RAF CL4) 
* [[Chittagong]] 8. juni 1952 (RAF CL4) 
* [[Bangkok]] 8. juni 1952 (RAF CL4) 
* [[Ho Chi Minh-byen|Saigon]] 8. juni 1952 (RAF CL4) 
* [[Manila]] 9. juni 1952 (USAF B52-RS) 
* [[Tulagi]] 9, juni 1952 (USAF B52-RS)

De mest fremtredende er at Andersen hevder at hans tropp ble flydd til [[Tulagi]] på [[Salomonøyene]] i et amerikansk [[Boeing B-52 Stratofortress|B-52 bombefly]]. B-52 ble følgelig ikke benyttet til [[Militær logistikk|troppetransport]], og var heller ikke operativt og introdusert i tjeneste før i februar 1955. Samt at de skal ha blitt deployert til Korea fra nevnte øygruppe som med sine 5500 kilometer fra krigsteateret ikke ble benyttet som en transporthub under krigen,<ref>[https://www.dropbox.com/scl/fi/sbnosasaso387t8bi2odyskxi/pdf24-IMG_0009.pdf?rlkey=7f5b9hycn37qyeorjh4xhhtch&e=1&st=0j5gfhjg&dl=0 Redegjørelse for Forsvarets bidrag i Tysklandsbrigaden og Koreakrigen i 1952]</ref> [[Sasebo]] i Japan var den viktigste havnen som ble benyttet av USA og FN under krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://cnrj.cnic.navy.mil/Installations/CFA-Sasebo/About/History/|tittel=CFA SASEBO History|besøksdato=2024-06-17}}</ref>

==== Tidslinjen i Tysklandsbrigaden i 1952 ====
Undersøkelsene Forsvaret har foretatt viser også at Andersen har beskrevet sin tjeneste og plasserer seg selv fysisk i Tysklandsbrigaden fra mai til oktober 1952. Hans presise beskrivelser passer meget godt med det faktiske utdannings- og øvelsesprogrammet som hans [[tropp]] gjennomgikk i brigaden.<ref name=":0" />

* 1. bataljon øvde på Putlos treningsfelt i perioden 18.-31. mai.

 Andersen skriver: "Midt på natten, uten forvarsel, fikk vi få dager senere utryknings og opplastningsordre for transport til de forente nasjoners internasjonale øvingsleir ved Putlos"

* Pionertroppen i 1. bataljon var i periodene 9.-14. juni og 29. juni - 5. juli i [[Hameln]] sammen med [[Ingeniørkompani|ingeniørkompaniet]] for å trene på sprengingstjeneste og overgang av vassdrag på [[Weser]].

 Andersen skriver: "Etter kortkurset havnet vi så i Hameln, til blant annet fartøysøvelser på Weser sammen med britiske og amerikanske spesialavdelinger [...] Selv ble jeg skadet under en overgangsøvelse på Weser, og måtte tilbringe noen dager i et lasarett..."

* 1. bataljon øvde i [[Harz]] i perioden 1.-15. juli.
* Hele Brigade 521 øvde på [[Brilon]]-feltet i perioden 1.-15. august.
* Hele Brigade 521 øvde på Sennelager i perioden 16.-31. august.

 Andersen skriver: "Før vi dro til Sännlager, ble vi plutselig skikket til to, tre steder nede i Harzfjellene".

* Brigade 521s hovedmanøver og avsluttende øvelse Skandia III ble gjennomført i perioden 18.-23. september. Her ble pionertroppen i 1. bataljon avgitt 15/19 Hussars, en britisk avdeling som holdt til i samme område som brigaden.

 Andersen skriver: "[han deltok i] en større feltmanøver i Vest-Tyskland før avdelingen ble skipet hjem og dimittert" og videre "Så kom hva jeg vel får kalle mitt store øyeblikk i uniform. Jeg ble fremkalt til major Michael Salomonsen som uten særlig forhåndsvarsler framstilte meg for en britisk Hussar-offiser...". 
Andersen beskriver eksempelvis meget detaljert også hvordan han var vitne til at hans medsoldat Kåre Anders Nilsen ble drept og en annen medsoldat såret i mageregionen den 24. september 1952.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/veteraner/veteranmonumentet|tittel=Nasjonalt veteranmonument}}</ref> Navnene på de involverte som er oppgitt er feil, men de originale ulykkesrapportene etter hendelsen levner ingen tvil om at Andersen beskriver dødsfallet til Kåre A. Nilsen og en annen medsoldat. Detaljene stemmer meget godt overens med tanke på tidspunkt på døgnet, hendelsesforløpet, årsaken til ulykken og skadene på de involverte.<ref name=":0" />
 "Vi, norske amatører utsett til å være Monty-hussarenes kommandosoldater. [...] I nedkjølingen etter oppvisningen [for forsvarsminister Langhelle] mistet vi plutselig brutalt to mann til. Trolig takket være en defekt håndgranat. Bjørn Nilsen fra Nittedal ble drept på stedet, mens Jan Stokkstad fra Brummundal ble sterkt kvestet i mageregionen"
Andersen omtaler også flere andre detaljer om blant annet kortere kurs og øvelsene han deltok i under tiden i Tyskland.

Detaljene som presenteres av Forsvaret,<ref name=":0" /> tilsier at historien om at Norge sendte en tropp hemmelige stridende soldater til Koreakrigen i 1952 ikke kan stemme. Andersen beskriver på egen hånd en rekke detaljer fra hans avdelings tjeneste i Tysklandsbrigaden, og to påståtte originaldokumenter fremstår som oppdiktede mange år i etterkant av 1952. De nordmenn som kjempet i krigen, og hvis tjeneste kan dokumenteres, var for det meste vervede soldater i [[USAs forsvar|det amerikanske forsvaret]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Nordmenn i krig - 1850 - 2019|etternavn=Flovik Thoresen|fornavn=Knut|utgiver=Historie og kultur|år=2019}}</ref></onlyinclude>