Redigerer Kong David (avsnitt)

=== David i kristendommen ===
[[Fil: Saul and David by Rembrandt Mauritshuis 621.jpg|thumb|«David og kong Saul», av Rembrandt. David spiller på [[lyre]] (avbildet her som en [[harpe]]) for kongen som er «plaget av en ond ånd».]]
 
Ifølge tradisjonell kristen bibelteologi var David opprinnelig en jordisk konge som hersket ved guddommelig utnevnelse («den salvede» slik Messias’ tittel var). Den jødiske «sønn av David» hadde de to siste førkristne århundrene utviklet seg til en apokalyptiske og guddommelig skikkelse som ville forløse Israel og etablere et nytt kongedømme. Dette ble også utgangspunktet og bakgrunnen for tanken om [[Messias]] i den tidlige kristendommen som tolket livet og handlingene til Jesus «ved virkemidlene av titlene og funksjonene gitt til David i mystikken av den sionistiske kult hvor han tjente som en prestekonge og hvor han var formidler mellom Gud og menneske».<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/152497/David «David»], artikkel i ''Encyclopædia Britannica Online''</ref> Den tidlige kirke trodde at «livet til David var et typologisk forbilde for Jesu liv. Betlehem var fødestedet for dem begge; hyrdelivet til David peker til Kristus som den gode hyrde, de fem steinene valgt for å drepe Goliat er typiske for de fem sårene; sviket til hans betrodde rådgiver, Akitofel, og kryssingen av bekken [[Kedron]] minner oss om Kristus hellige pasjon. Salmenes bok er det enkeltskrift i Det gamle testamentet som oftest siteres i Det nye testamente. Disse salmene tolkes oftest som Davids profetier om Jesus, eller om beskrivelser av hendelser i Davids liv, som også skjedde med Jesus.<ref>Corbett, John (1911): [http://www.newadvent.org/cathen/04642b.htm «King David»], ''The Catholic Encyclopedia'' (New York: Robert Appleton Company)</ref>

I [[middelalderen]] presenterte [[Karl den store]] seg som en ny David, en tradisjon som ble videreført av mange av de europeiske kongelige fra hans tid.<ref>[http://books.google.com/books?id=DhpKxQT8n74C&pg=PA101&lpg=PA101&dq=charlemagne+described+as+a+new+david&source=web&ots=vjwf-CjzXi&sig=52MXxWcu1a_gSiOTNycuSe8XTWc Oxford Illustrated History of Christianity]</ref> Å knytte David til jordiske kongedømme ble reflektert i senere middelalderske glassmalerier i katedralvinduer over hele Europa ved innretningen ‘Isais tre’ hvor dens grener demonstrert hvordan det guddommelige kongedømmet utgikk fra Isai gjennom hans sønn David til Jesus. David har også et ekko i forestillingen om den hellige kongen i overgangen til kristendommen i [[Norden]], skjønt denne forestillingen (med europeiske elementer til blant annet Karl den store) hadde også lokale [[Hedendom|hedenske]] tilknytninger.<ref>Steinsland, Gro: ''Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder''. Oslo 2000. Side 92: «Kongeideologien utviklet seg til en vev spunnet av eldgamle fororientalske, jødiske, romanske og germanske tradisjoner. Den ene tråden er festet i romersk statsidé og hellenistisk-orientalsk fyrsteidelogi. (...) Keiseren var ikke lenger den fremste blant likemenn, ''primus inter pares'', han personliggjorde statsmakten på en måte som gjorde han til guddom.»</ref>

De vestlige kirker, [[Den romersk-katolske kirke|den romersk katolske]] og [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]], feirer Davids festdag på den [[29. desember]], de østlige kirker den [[19. desember]].<ref>[http://www.saintpatrickdc.org/ss/1229.shtml ''Saint of the Day''] {{Wayback|url=http://www.saintpatrickdc.org/ss/1229.shtml |date=20080530061211 }} for 29. desember ved St. Patrick Catholic Church, Washington, D.C.</ref> [[Den ortodokse kirke]] og [[Orientalske katolske kirker]] feirer festdagen av «Den hellige rettvise profet og kong David» på søndag for De hellige forfedre (to søndager før den store festen for [[Kristi fødsel]]) hvor han blir feiret sammen med andre forfedre av Jesus. Han blir også feiret på søndagen etter ''[[Natividade]]'' (Kristus fødsel), sammen med [[Josef, Jesu fosterfar]], og [[Jakob den rettferdige|Jakob]], Jesus’ bror.