Redigerer
Kjerneenergi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Fremtidsutsikter === [[Fil:Bruce-Nuclear-Szmurlo.jpg|mini|[[Bruce kjernekraftverk]] er det største atomkraftanlegget i verden.<ref name=Bruce>{{cite web |url=http://www.brucepower.com/6926/news/bruce-power%E2%80%99s-unit-2-sends-electricity-to-ontario-grid-for-first-time-in-17-years/ |title=Bruce Power’s Unit 2 sends electricity to Ontario grid for first time in 17 years |publisher=Bruce Power |date=2012-10-16 |accessdate=2014-01-24 |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20130102114510/http://www.brucepower.com/6926/news/bruce-power’s-unit-2-sends-electricity-to-ontario-grid-for-first-time-in-17-years/ |archivedate=2013-01-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-24 |arkivurl=https://archive.today/20130102114510/http://www.brucepower.com/6926/news/bruce-power’s-unit-2-sends-electricity-to-ontario-grid-for-first-time-in-17-years/ |arkivdato=2013-01-02 |url-status=død }}</ref>]] Fremtidsutsiktene for kjernekraft varierer mye mellom verdens land og er avhengig av politiske beslutninger. Enkelte land i Europa, som Tyskland og Belgia, har vedtatt retningslinjer for utfasing av kjernekraft. Samtidig har noen asiatiske land, som Kina,<ref>James Conca, [http://www.forbes.com/sites/jamesconca/2015/10/22/china-shows-how-to-build-nuclear-reactors-fast-and-cheap/#75c618694d0b "China shows how to build nuclear reactors fast and cheap"], ''Forbes'', 22 O ct. 2015.</ref> Sør-Korea,<ref>Jill Kosch O'Donnel, [http://www.cfr.org/south-korea/nuclear-power-south-koreas-green-growth-strategy/p31030 Nuclear power in South Korea's green growth strategy], Council on Foreign Relations, 2013.</ref> og India,<ref>[http://asia.nikkei.com/magazine/20160616-POWER-PERFORMERS-of-the-Asia300/Business/Nuclear-power-plant-builders-see-new-opportunities-in-India "Nuclear power plant builders see new opportunities in India"], Nikkei, 16. juni 2016.</ref> tatt mål av seg til å foreta en hurtig økning av kapasiteten for kjernekraft. Mange andre land, for eksempel Storbritannia<ref>[http://www.economist.com/blogs/economist-explains/2016/08/economist-explains-5 "The problem with Britain’s (planned) nuclear-power station"], ''The Economist'', 7. august 2016.</ref> og USA, har en politikk som ligger mellom disse ytterpunktene. Japan var en stor produsent av kjernekraft før Fukushima-ulykken, men per august 2016 har Japan bare startet tre av sine atomkraftverk, og i hvilken grad landet vil fortsette sitt atomprogram er usikkert.<ref>[http://www.abc.net.au/news/2016-08-12/japan-reactor-restarts-in-post-fukushima-nuclear-push/7729892 "Japan reactor restarts in post-Fukushima nuclear push"], ''ABC News'', 12 Aug. 2016.</ref> I 2016 anslo US Energy Information Administration som sitt grunnestimat at verdens kjernekraft vil øke fra 2344 milliarder kWh i 2012 til 4501 milliarder kWh i 2040. Mesteparten av den anslåtte økningen var ventet å skje i Asia.<ref>[http://www.eia.gov/forecasts/aeo/data/browser/#/?id=31-IEO2016&sourcekey=0 International Energy outlook 2016], US Energy Information Administration, accessed 17 Aug. 2016.</ref> Kjernekraftindustrien i vestlige land har bak seg en historie med prosjektforsinkelser, kostnadsoverskridelser, kanselleringer av prosjekter og usikkerhet om atomsikkerhet til tross for betydelige offentlige tilskudd og støtte.<ref name="ReferenceA"/><ref name=jk>{{cite news |author=James Kanter |date=2009-05-28 |title=In Finland, Nuclear Renaissance Runs Into Trouble |url=https://www.nytimes.com/2009/05/29/business/energy-environment/29nuke.html?ref=global-home |newspaper=The New York Times}}</ref><ref name=greeninc>{{cite web |url=http://greeninc.blogs.nytimes.com/2009/05/29/is-the-nuclear-renaissance-fizzling/ |title=Is the Nuclear Renaissance Fizzling? |author=James Kanter |date=2009-05-29 |work=Green}}</ref><ref name=rb>{{cite news |author=Rob Broomby |date=2009-07-08 |title=Nuclear dawn delayed in Finland |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8138869.stm |work=BBC News}}</ref> I desember 2013 siterte ''Forbes'' en rapport som konkluderte med at i vestlige land er «ikke atomreaktorer en levedyktig kilde til ny energi». Selv der kjernekraft vil gi økonomisk overskudd, er prosjektene ikke gjennomførbare på grunn av kjernekraftens «enorme kostnader, politisk- og folkelig motstand, og regulatoriske usikkerheter». Økonomiprofessor John Quiggin sier også at det viktigste problemet med det kjernefysiske alternativet er at det ikke er økonomisk levedyktig. Quiggin sier at det verden trenger er mer [[effektiv energibruk]] og kommersialisering av flere fornybare energikilder.<ref name="John Quiggin"/> Tidligere medlem av NRC, Peter Bradford, og professor i vitenskap, teknologi og samfunn, Ian Lowe, kom med liknende uttalelser i 2011.<ref name="Hannah Northey">{{cite news |author=Hannah Northey |date=2011-03-18 |title=Former NRC Member Says Renaissance is Dead, for Now |url=https://www.nytimes.com/gwire/2011/03/18/18greenwire-former-nrc-member-says-renaissance-is-dead-for-n-961.html |newspaper=The New York Times }}</ref><ref name=lowenuke>{{cite news |author=Ian Lowe |date=2011-03-20 |title=No nukes now, or ever |url=http://www.theage.com.au/opinion/politics/no-nukes-now-or-ever-20110319-1c1ed.html |work=The Age |location=Melbourne}}</ref> Men flere entusiaster for kjernekraft, samt lobbyister i Vesten, fortsetter å utrope kjernekraft til å være en vinnersak, ofte med forslag til nye, men i stor grad ikke tidligere testede konstruksjoner, som en kilde til ny energi.<ref name=jmc>{{cite news |url=http://www.forbes.com/sites/jeffmcmahon/2013/11/10/new-build-nuclear-is-dead-morningstar/ |title=New-Build Nuclear Is Dead: Morningstar |author=Jeff McMahon |date=2013-11-10 |work=Forbes }}</ref><ref name="Hannah Northey"/><ref name=leoh>{{cite news |author=Leo Hickman |date=2012-11-28 |title=Nuclear lobbyists wined and dined senior civil servants, documents show |url=https://www.theguardian.com/environment/2012/nov/28/nuclear-lobbyists-senior-civil-servants |newspaper=The Guardian |location=London}}</ref><ref name="Diane Farseta 38–56">{{cite journal |author=Diane Farseta |date=2008-09-01 |title=The Campaign to Sell Nuclear |url=http://thebulletin.org/2008/september/campaign-sell-nuclear |journal=Bulletin of the Atomic Scientists |volume=64 |issue=4 |pages=38–56 |doi=10.2968/064004009 |accessdate=2017-03-20 |archivedate=2017-10-19 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20171019182358/https://thebulletin.org/2008/september/campaign-sell-nuclear }}</ref><ref name="The Nuclear Charm Offensive">{{cite journal |author=Jonathan Leake |date=2005-05-23 |title=The Nuclear Charm Offensive |url=http://www.newstatesman.com/node/150675 |journal=New Statesman}}</ref><ref name="ucsusa.org">{{cite web |url=http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |title=Nuclear Industry Spent Hundreds of Millions of Dollars Over the Last Decade to Sell Public, Congress on New Reactors, New Investigation Finds |date=2010-02-01 |website=Union of Concerned Scientists |archive-url=https://web.archive.org/web/20131127112542/http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |archive-date=2013-11-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131127112542/http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |arkivdato=2013-11-27 |url-status=død |accessdate=2011-06-14 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131127112542/http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2013-11-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131127000000/http://www.ucsusa.org/news/media_alerts/nuclear-industry-spent-millions-to-sell-congress-on-new-reactors-0343.html |url-status=yes }}</ref><ref name="businessweek.com">{{cite journal |date=2010-03-19 |title=Nuclear group spent $460,000 lobbying in 4Q |url=http://www.businessweek.com/ap/financialnews/D9EHS0580.htm |journal=Business Week}}</ref> Mye mer utbyggingsaktivitet skjer i land med stor økonomisk vekst, som Sør-Korea, India og Kina. I mars 2016 hadde Kina 30 reaktorer i drift, 24 under bygging, i tillegg til planer om å bygge flere.<ref name="WNAChina">{{cite web|title=Nuclear Power in China|url=http://www.world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-a-f/china-nuclear-power.aspx|publisher=World Nuclear Association|accessdate=7. mars 2016|location=London,UK|date=mars 2016}}</ref><ref name="Nuclear Power in China">{{cite web |url=http://www.world-nuclear.org/info/inf63.html |title=Nuclear Power in China |date=2010-12-10 |website=World Nuclear Association |access-date=2017-03-20 |archive-date=2012-02-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120213105328/http://www.world-nuclear.org/info/inf63.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web |url=http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |title=China is Building the World's Largest Nuclear Capacity |date=2010-09-21 |website=21cbh.com |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120306125100/http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |archivedate=2012-03-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-12-27 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120306125100/http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |arkivdato=2012-03-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2012-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120306125100/http://en.21cbh.com/HTML/2010-9-21/yMMDAwMDE5ODcyMA.html |url-status=yes }}</ref> Men ifølge et statlig forskningsinstitutt vil det være uklokt av Kina å bygge «for mange atomkraftreaktorer for fort», dette for å unngå mangel på drivstoff, utstyr og kompetente utbyggingsplanleggere.<ref>{{cite news |date=2011-01-11 |title=China Should Control Pace of Reactor Construction, Outlook Says |url=http://www.bloomberg.com/news/2011-01-11/china-should-control-pace-of-reactor-construction-outlook-says.html |work=Bloomberg News}}</ref> I USA har nesten halvparten av lisensene for atomreaktorene blitt utvidet til 60 år.<ref name="world-nuclear">{{cite web | url= http://www.world-nuclear.org/info/inf41.html#licence | title= Nuclear Power in the USA | date= juni 2008 | work= | publisher= World Nuclear Association | accessdate= 2008-07-25 | archive-date= 2007-11-26 | archive-url= https://web.archive.org/web/20071126132157/http://www.world-nuclear.org/info/inf41.html#licence | url-status= yes }}</ref><ref name=matt2010>{{cite web |url=http://green.blogs.nytimes.com/2010/12/07/nuclear-renaissance-is-short-on-largess/ |title=Nuclear 'Renaissance' Is Short on Largess |author=Matthew L. Wald |date=2010-12-07 |website=[[The New York Times]]}}</ref> To nye tredjegenerasjons reaktorer er under bygging ved Vogtle, et stort byggeprosjekt som markerer slutten på 34 år med stagnasjon i bygging av sivile atomreaktorer i USA. US NRC og US Department of Energy har startet et forskningsprogram kalt Light Water Reactor Sustainability Program som man håper vil føre til utvidelser av lisenser for atomreaktorer utover 60 år, forutsatt at sikkerheten kan ivaretas. Dette vil føre til en økning av CO<sub>2</sub>-fri produksjonskapasitet ved at eldre atomreaktorer ikke stenges ned, noe som «kan utfordre USAs energisikkerhet, potensielt resultere i økte klimagassutslipp, og bidrar til en ubalanse mellom elektrisk tilbud og etterspørsel».<ref name="LifeAfter60">{{cite web|url=http://www.energetics.com/nrcdoefeb08/pdfs/Life%20After%2060%20Workshop%20Report.pdf |title=NRC/DOE Life After 60 Workshop Report |format=PDF |year=2008 |accessdate=2009-04-01 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Et mulig hinder for produksjon av kjernekraftverk er at det bare er noen få selskaper i verden som har kapasitet til å smi trykkbeholdere til atomreaktorer,<ref>{{Kilde www | forfatter= Kidd, Steve | url= http://www.neimagazine.com/opinion/opinionnew-nuclear-build-sufficient-supply-capability/ | tittel= New nuclear build – sufficient supply capability? | besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver= Nuclear Engineering International | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20170927182820/http://www.neimagazine.com/opinion/opinionnew-nuclear-build-sufficient-supply-capability/ | arkivdato= 2017-09-27 | url-status= yes }}</ref> som er nødvendige i de mest vanlige reaktortypene. Selskaper over hele verden sender inn sine bestillinger flere år i forkant av eventuelle kjøp av reaktorer.<ref>{{Kilde www | forfatter= Takemoto, Yoshifumi and Katz, Alan | url=http://www.ign.com/boards/threads/samurai-sword-makers-reactor-monopoly-may-cool-nuclear-revival.250468479/ | tittel= Samurai-Sword Maker's Reactor Monopoly May Cool Nuclear Revival| besøksdato= 13. mai 2017 | utgiver= Bloomberg | arkiv_url= |arkivdato = 13. mars 2008 }}</ref> ==== Nye reaktordesign ==== Det er flere selskaper og land som arbeider med utvikle nye reaktordesign som muligens kan være klare mot slutten av 2020-tallet eller mot 2030-tallet, avhengig av teknologisk utvikling og finansiering. Av disse er det flere konsepter som går ut på å lage alt fra små modulære reaktorer (SMR). SMR blir definert av IAEA til reaktorer under 300 MW, mikrokraftverk er små anlegg som har kapasitet inntil 10 MW.<ref>{{Kilde www|url=https://www.iaea.org/newscenter/news/international-collaboration-key-to-effective-microreactor-development-deployment|tittel=International Collaboration Key to Effective Microreactor Development, Deployment|besøksdato=2022-01-14|dato=2021-04-29|språk=en|verk=www.iaea.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.iaea.org/topics/small-modular-reactors|tittel=Small modular reactors|besøksdato=2022-01-14|dato=2016-04-13|språk=en|verk=www.iaea.org}}</ref> De finnes konsepter på flytende kjernekraftverk, samt reaktordesign som vil gjenbruke kjernefysisk brensel, flytende salt,{{uklart}} gasskjølte{{uklart}} og bruk av Thorium som brensel.{{tr}} ===== Nuscale power ===== Nuscale power ser for seg å bygge små modulære reaktorer med kapasitet på 77 MWe basert på lettvannstekologi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nuscalepower.com/benefits/smallest-reactor|tittel=Smallest Light-Water Reactor {{!}} NuScale Power|besøksdato=2022-01-14|verk=www.nuscalepower.com|arkiv-dato=2022-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220114180808/https://www.nuscalepower.com/benefits/smallest-reactor|url-status=yes}}</ref> Nuscale er det første selskapet som fått sitt SMR-design godkjent av Nuclear Regulatory Commission (NRC). <ref>{{Kilde www|url=https://www.nuscalepower.com/technology/licensing|tittel=Licensing {{!}} NuScale Power|besøksdato=2022-01-14|verk=www.nuscalepower.com|arkiv-dato=2022-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220114180806/https://www.nuscalepower.com/technology/licensing|url-status=yes}}</ref> Selskapet ser for seg å bygge ut kraftverk med enten 4, 6 eller 12 reaktormoduler. ===== Thorcon ===== Thorcon ser for å bygge flytende kjernekraftverk basert på Thorium saltsmelte.{{uklart}} Hvert kraftverk er planlagt å ha kapasitet på 500 MWe.<ref>{{Kilde www|url=https://thorconpower.com/design/|tittel=Design – ThorCon|besøksdato=2022-01-14|språk=en-US|arkiv-dato=2022-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220115062739/https://thorconpower.com/design/|url-status=yes}}</ref> ===== Terrapower ===== Terrapower er et selskap som har den amerikanske forretningsmagnaten [[Bill Gates]] som investor, og ser for seg å bygge et reaktor med integrert saltsmelte energilager,{{uklart}} som har mulighet for å ta svininger i behov{{uklart}} i kraftnettet, grunnet en antatt fremtid med mer fornybar energi som sol og vind.<ref>{{Kilde www|url=https://www.terrapower.com/our-work/natriumpower/|tittel=Natrium™ Reactor and Integrated Energy Storage|besøksdato=2022-01-14|språk=en-US|verk=TerraPower|arkiv-dato=2022-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220114180801/https://www.terrapower.com/our-work/natriumpower/|url-status=yes}}</ref> Reaktoren kalt Natrium, har en kapasitet på 345MWe, men pga varmelagret kan kapasitet økes til 500MWe i 5,5 time. <ref>{{Kilde www|url=https://www.terrapower.com/our-work/natriumpower/|tittel=Natrium™ Reactor and Integrated Energy Storage|besøksdato=2022-01-14|språk=en-US|verk=TerraPower|arkiv-dato=2022-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220114180801/https://www.terrapower.com/our-work/natriumpower/|url-status=yes}}</ref> ===== Oklo ===== Oklo tar navnet sitt etter den naturlige{{uklart}} reaktoren som ble oppdaget i [[Gabon]]. Selskapet er et oppstartsselskap, men ser seg i stand til å bygge en reaktor med kapasitet på 1,5 MWe som benytter seg av kjernefysisk avfall. Reaktoren kan passe for steder med mindre behov som mindre tettsteder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2021/06/28/oklo-planning-nuclear-micro-reactors-that-run-off-nuclear-waste.html|tittel=Oklo has a plan to make tiny nuclear reactors that run off nuclear waste|besøksdato=2022-01-14|dato=2021-06-28|fornavn=Catherine|etternavn=Clifford|språk=en|verk=CNBC}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 10 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon