Redigerer Kirker i Norge (avsnitt)

==Byggeteknikk==
[[Fil:Oppheim kyrkje01.JPG|mini|[[Oppheim kirke]] i [[Voss]] - en av de mange langkirkene i tre fra 1800-tallet.]]
[[Fil:St.jørgen.02.jpg|mini|Synlig tømmerkonstruksjon i [[Sankt Jørgen kirke]] (Leprahospitalet) {{foto|Nina Aldin Thune}}]]
I middelalderen ønsket kirken generelt at kirkebyggene skulle være av stein, men det var ikke noe kanonisk vedtak om dette og trekirker ble akseptert på linje med steinkirker. I Rhinland på 500-tallet ble trekirkene der omtalt som vakrere og i Irland var kirkebygg i tre (blant annet eik) utbredt. Trekirker ble i Irland ansett som lokal tradisjon, mens steinkirker ble ansett som romerst eller gallisk. Jensenius antar at byggeskikken kyststrøkene rundt Nordsjøen var ganske lik på 700-tallet. Ved overgang fra jernalder til middelalder ble det i Norge vanlig med bygninger i helt treverk og mens strå, kvist og leire ble mindre vanlig. Det skyldes trolig bedre jernredskaper. Trekirker ved jordgravde stolper var trolig vanlig over hele Nord-Europa, fra Alpene til Island. I Danmark og Sverige er det funnet spor av trekirker fra 1000-tallet under senere steinkirker. Også i Irland og England er det funnet spor etter trekirker fra denne perioden.<ref name=Jensenius2001/>

Det mest særmerkte ved norsk kirkebygging er utstrakt bruk av tre som byggemateriale, som i de mellomalderske [[stavkirke]]ne og i kirker etter reformasjonen bygd av tømmer. Internasjonalt er stavkirkene nær enestående i sitt slag. [[Hans Strøm]] beskrev i omkring 1760 de to hovedtypene norske trekirker: «Foruden Steen-Kirker, murede Kirker, som hos os er ikkun ere faa i Tallet, gives her 2 Slags Træe-Kirker, nemlig Tømmer-Kirker og Stav-Kirker.»<ref name=":1" /> Teglstein ble lite brukt før på slutten av 1800-tallet, steinkirkene ble i middelalderen oppført mest av naturstein. Betong- og metallkonstruksjoner kom særlig i bruk etter andre verdenskrig.

{| class="wikitable"
|+Antall kirkebygg etter materiale og periode.<ref name=Muri/>
|-
! Materiale !! Mellomalder<sup>b</sup> !! 1537-1700 !! 1701-1800 !! 1801-1850 !! 1851-1900<sup>c</sup> !! 1901-1940 !! 1945-2004<ref name=Max/><ref name=Konsulenten>Sæther, Arne (2005): Kirkebygging i nyere tid. available at [http://www.kirkekonsulenten.no/siste.htm Kirkekonsulenten], lest 27 September 2013.</ref>
|-
| Tre || om lag 1000 || 51 || 116 || 125 || 460 || 215 || 114
|-
| Stein<sup>a</sup> || 271 || 2 || 12 || 10 || 82 || 63 || 225
|}
<small><sup>a</sup>Medregnet teglstein og betong.<br />
<sup>b</sup>Medregnet tapte bygg.<br />
<sup>c</sup>I tillegg om lag 60 bygg tapt i brann.<ref name=Stmeld/></small>

===De første kirkene===
De første kirkebyggene var trolig enkle [[stolpekirke]]r reist på 900 og 1000-tallet. [[Håkon den gode]] vokste opp i England og lærte trolig om kirkens organisasjon og kirkebygging der. Olav Tryggvason reiste en kirke på Moster i 995 eller senere, og Clemenskirken i Nidaros i 996. Det er lite eller ingenting bevart av selve bygget av de eldste kirkene, det som finnes er hovedsakelig spor etter stolpehull i bakken.<ref name=Jensenius2001/><ref name=dfki/>

De mer holdbare stavkirkene kom etterhvart i stedet for stolpekrkene. Rester av stolpekirker finnes blant annet under de eksisterende [[Urnes stavkirke]] og [[Lom stavkirke]], og under steinkirkene [[Mære kirke|Mære]] og [[Kinsarvik kirke|Kinsarvik]].<ref name="Magnell, Steinar 2009"/> Den vesentlige forskjellen på stolpekirker og stavkirker er at i stolpekirkene var jordgravde stolper sentralt i den bærende konstruksjonen, mens stavkirkenes stolper («staver») hviler på en treramme («grunnstokk», «svill») som ligger på en grunnmur av stein. Stolpegropene var fra 20&nbsp;cm til 1 m dype, og stolpene var omkring 30&nbsp;cm i diameter (en 5 m høy stolpe veide da omkring 300&nbsp;kg). Stavkonstruksjonen erstattet stolpekonstruksjonen gradvis fra omkring år 1000. [[Håkon Christie]] antok at stolpekonstruksjonen gikk ut av bruk fordi stolpene råtnet nedenfra.<ref name=Christie1981/> [[Jørgen H. Jensenius]] mener at arkeologisk materiale ikke gir entydig støtte til Christies råtehypotese, endring i størrelse eller overgang til steinkirke kan også være forklaring på at jordgravde stolper gikk ut av bruk. [[Røldal stavkirke]] kan ha hatt noen stolper satt i jorda helt til 1913. I Lom stavkirke er steinfundamentet og grunnstokkene lagt omtrent rett over de gjenfylte stolpehullene. Bortsett fra ulik fundamenteringsmetode mener Jensenius at stolpekirkene i hovedsak var som en stavkirke.<ref name=Jensenius>Jensenius, Jørgen H. (2010): Bygningstekniske og arkeologiske bemerkninger om trekirker i Norge i vikingtid og middelalder. ''Collegium Medievale''.</ref><ref name=dfki/>

===Mellomalder: Stav og stein===
{{utdypende|Norske middelalderkirker i stein|Liste over norske middelalderkirker i stein|Liste over stavkirker i Norge}}
Omkring 1300 kirkebygg ble reist på 1100-1200-tallet i det som var landets første byggeboom.<ref name=Ekroll1997/> Det ble kanskje reist så mange som 1000 [[stavkirke]]r i mellomalderen, men bare 271 steinkirker (160 av desse eksisterer fortsatt). Til sammenligning har Sverige 900 og Danmark 1800 steinkirker fra mellomalderen.<ref name=Ekroll1997/> Alle trekirker ble før reformasjonen oppført i stavkonstruksjon, høyst en eller kanskje to små kirker ble bygd av laftet tømmer.<ref>[[Dietrichson, Lorentz]] (1892):''De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling''. Kristiania: Cammermeyer, s.35.</ref> Det store antallet stavkirker var særlig i tynt befolkede områder som fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmar.<ref name=Anker/> [[Fløan kirke]] på Skatval er en av de få middelalderkirken i laftet tømmer. Fiskerkapellet (1469) fra Fåberg i Gudbrandsdalen (nå på [[Maihaugen]]) og Bjølstad kirke (1531) fra Heidal er de øvrige tømmerkirker fra middelalderen. I det sørlige Sverige ble kirker i laftet tømmer reist fra 1200-tallet, blant annet Pelarne kyrka og [[Södra Råda gamle kirke]].<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fortidsminneforeningen: årbok 1996 | isbn = 8290052529 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010603002 | side = }}</ref>

Steinkirkene ble oppført i byene, langs kysten og i rike jordbruksområde på Østlandet og i Trøndelag. Av de opp mot 300 steinkirkene reist i mellomalderen var 58 i byer og kaupanger (Bergen alene hadde 19), men bare 9 av desse er eksisterer i dag.<ref name=Ekroll1997/> Hovedkirkene og «fylkeskirkene» var ofte i stein, for eksempel [[Kinsarvik kirke]] i Hardanger.<ref>[https://kirkesok.no/kirke/123100101 Kirkesøk]</ref> På Sunnmøre ble det bygget minst syv steinkirker, tre av disse i det regionale senteret [[Borgundkaupangen]] og fire helt ute ved kysten (Åheim, Giske, Ulstein, Herøy) - ingen i fjordbygdene.<ref name=Ekroll1997/> I enkelt sentra i fjorddistriktene ble det også bygd steinkirker, for eksempel er hovedkirken i Aurland ([[Vangen kirke]]) i stein, mens de mindre kirkene i Undredal og Flåm er i tre. Fra slutten av 1100-tallet ble det reiste flere store steinkirker, trolig inspirert av Nidarosdomen: [[Tingvoll kirke|Tingvoll]], [[Sakshaug gamle kirke|Saksehaug]], [[Alstadhaug kirke|Alstadhaug]] (i Skogn) og [[Stiklestad kirke|Stiklestad]]. Fra midten av 1200-tallet [[Bergen domkirke|Olavskirken i Bergen (domkirken)]], [[Avaldsnes kirke|Avaldsnes]], [[Vangen kyrkje|Aurland]], [[Dale kirke (Luster)|Dale]] (i Luster) og [[Vangskyrkja|Voss]] kirker reist.<ref name="Norge" />

{| class="wikitable"
|-
! By/kaupang !! Steinkirker i mellomalderen<ref name=Ekroll1997/>
|-
| Bergen || 19
|-
| Trondheim|| 11
|-
| Oslo || 9
|-
| Tønsberg || 6
|-
| Stavanger || 3
|-
| Hamar || 3
|-
| [[Borgundkaupangen|Borgund]] (Ålesund)|| 3
|-
| Borg || 2-3
|-
| Skien || 1
|-
| [[Veøya]] || 1
|}

===Tømmer tar over===
På 1400- og 1500-tallet ble det praktisk talt ikke reist nye kirker i Norge.<ref name=Vreim>Vreim, Halvor (1947): ''Norsk trearkitektur.'' Oslo: Gyldendal.</ref> De fleste stavkirkene forsvant frem mot 1700 og ble oftest avløst av kirker i laftet tømmer.<ref name=Anker/> Biskopen på Hamar fikk på [[Fåberg]] i 1459 reist et kapell i laftet tømmer og dette er det eldste kjente laftet kirkebygget i Norge.<ref name="Engen1992">{{ Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen | isbn = 8290439660 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = Thorsrud | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908128 | side = }}</ref> På landet var alle nye kirker i tiden 1600-1800 laftet tømmer (med unntak av [[Sør-Fron kirke]]), og tre som byggemateriale dominerte enda mer enn i mellomalderen. [[Fet kirke (Akershus)|Fet kirke]] fra 1580 var en tidlig tømmerkirke oppført etter reformasjonen.<ref>Christie, Sigrid Marie og [[Håkon Christie]]: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Fet_kirke Fet kirke], [[Norges kirker]], lest 6. august 2013.</ref> I de 200 åra 1600-1800 ble det reist færre enn 20 kirker av stein eller tegl.<ref name=Max/>

Tømmerkonstruksjonen ga en lavere og tyngre bygningstype enn stavkirkene fra mellomalderen. Dyktige kirkebyggere reiste gjerne fra bygd til bygd og satte opp kirker etter eget hode og ikke etter europeiske stilretninger i samtiden. Grunnplanet tidlig på 1600-tallet var ofte enkelt med et rektangulært skip og smalere kor (langkirke), men i siste halvdel av 1600-tallet ble korsformet grunnplan vanlig og på 1700-tallet ble korskirke det dominerende (på Vestlandet dominerte fortsatt langkirkeformen). Tverrarmene i korskirken hjelper til å avstive laftekonstruksjonen slik at kirkerommet kan gjøres større. Sæther mener at med laftekonstruksjon ble også lengden på tømmeret avgjørande og det kom etter hvert mange planformer som passet med tømmeret.<ref name=Saether>Sæther, Arne E. (1990): ''Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi mot et tusenårsskifte''. Arne E. Sæther i samarbeid med Kirkerådet og Kirkekonsulenten.</ref> [[Bjørn Austigard|Austigard]] tror at mangel på stort tømmer også er en forklaring på at korskirker ble vanlige på 1600-tallet: Den omfattende eksporten av trelast blant annet til Holland gjorde at det stort sett var smått hustømmer igjen, men det var nok til 5-6 meter lange korsarmer.<ref name=Austigard>Austigard, Bjørn og Eva Synnøve Hanset (1994): ''Vistdal kyrkje 125 år: 1869-1994''. Utgjeve av Vistdal sokneråd.</ref> Opp til en viss størrelse passet korskirke godt med lafteteknikken. I en laftekonstruksjon blir høye vegger og vegger gjennomskåret av dører og store vinduer mindre stabile. Ren lafteteknikk avgrenser dermed størrelse, form og åpninger i bygget.<ref name=Hosar>Hosar, Kåre (1988): ''Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra''. Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.</ref>  I [[Samnanger kirke]] har sideskipene i basilikaformen fått avkutta hjørner (slik at grunnplanet ble åttekantet), dette er trolig gjort for å slippe å skjøte stokkene i tømmerkonstruksjonen.<ref>Lidén, Hans-Emil: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Samnanger_kirke «Samnanger kirke»], [[Norges kirker]], lest 14.8.2013.</ref> På slutten av 1800-tallet ble langkirke igjen dominerende planform og de ble oftest laget store i samsvar med kirkeloven av 1851. Disse høye tømmerveggene med store vinduer måtte da avstives for eksempel med strekkfisker.<ref name=Austigard/>

===Moderne teknikk===
Ved gjenreisingen etter andre verdenskrig var kirkearkitekuren i begynnelsen tradisjonell, men med bruk av nye materialer som armert betong. Eksempler på dette er [[Molde domkirke]] og [[Bodø domkirke]] fra 1950-tallet. [[Lillestrøm kirke]] fra før krigen er også oppført i betong, men i eldre stil. På 1960-tallet ble kirkearkitekturen og byggeteknikken mer løsrevet fra tradisjonene, slik at det kom nye former som i [[Ishavskatedralen]] (oppført i lettbetong og aluminimum) og [[Kirkelandet kirke]] i Kristiansund.<ref>[https://kirkesok.no/kirke/150300301 Kirkesøk]</ref>