Redigerer Kefallinia (avsnitt)

=== Arkeologi ===
[[Fil:Pale-bronze-coins.jpg|thumb|right|Mynter funnet fra Pali nord for Lixouri.]]
Sørvest på øya, i området til Leivatho, er det en pågående arkeologisk feltundersøkelse ved Det irske institutt i Athen<ref>{{Kilde www |url=http://www.iihsa.ie/welcome.html |tittel=Irish Institute of Hellenic Studies at Athens |besøksdato=2013-05-26 |arkiv-dato=2019-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190417174543/http://www.iihsa.ie/welcome.html |url-status=død }}</ref> som har avdekket et dusin steder som er datert fra [[Paleolitikum|paleolittiske tid]] (tidlig steinalder) og fram til [[Republikken Venezia|venetiansk tid]] (1400-tallet e.Kr.).

Fra en arkeologisk synsvinkel er Kefallinia en meget interessant øy. Arkeologiske funn går tilbake i rundt 40 000 år. Den mest betydningsfulle epoken er uten tvil [[Mykene|mykenske tid]], tilnærmet 1500-1100 f.Kr. Det arkeologiske museum på Kefallinia, om lite i størrelse, er ansett som det viktigste museum i Hellas for sin utstillinger fra denne epoken.

Den viktigste arkeologiske oppdagelsen i Kefallinia (og for hele Hellas) i de siste tyve år var oppdagelsen i 1991 av en mykensk [[tholos]]grav i utkanten av landsbyen Tzanata, ikke langt fra Poros i den sørøstlige delen i et område preget av oliventrær, sypresser og eiketrær. Graven var reist en gang rundt 1300 f.Kr., og konger og framstående personer ble gravlagt i disse tholosgravene i løpet av mykensk tid. Dette utgjorde den største tholosgrav som til nå er funnet i nordvestlige Hellas, og ble utgravd av arkeologen Lazaros Kolonas. Størrelsen på graven, gravofringene som ble funnet i den og gravens velvalgte posisjon, alt dette tyder på eksistensen av en betydningsfull mykensk by i nærheten.

Sent i [[2006]] ble et [[romersk]] gravkompleks avdekket ved at det ble gjort undersøkelser i forbindelse ved byggingen av et nytt hotell i landsbyen Fiskardo. Levningene er datert til perioden mellom 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Arkeologene har beskrevet dette som et av de viktigste funnene av sitt slag fra De joniske øyer. På innsiden av komplekset er det fem gravsteder, inkludert en stor hvelvgrav og steinkiste. Gravkomplekset inneholdt ringer og øreringer av gull, gullblader som kan ha vært en del av seremonielle klær, glass og leirskåler, bronsegjenstander dekorert med masker, et lokk av bronse og mynter av samme metall. Graven har unngått oppmerksomheten til gravplyndrere og forblitt uforstyrret i tusenvis av år. I en anerkjennelse til romersk ingeniørkunst ble graven åpnet av en steindør som fortsatt lett svingte på hengsler av stein. Svært nær den romerske graven ble det avdekket et romersk teater, også dette så godt bevart at metallhengslene mellom setene inntakte.<ref>[http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2007-04-05-greek-tomb_N.htm?POE=NEWISVA «Greeks unearth rich Roman tomb»], ''USAtoday'' 2007</ref>