Redigerer Karl III Johan (avsnitt)

=== Guvernør i Hamburg ===
Bernadotte etablerte hovedkvarter på slottet Schlobitten i mars 1807, og uventet kom Désirée på besøk, en reise på 1300&nbsp;km på dårlige vinterveier.<ref name="AlanPalmer169-174" /> I begynnelsen av juni angrep Bennigsens styrker Bernadottes I. korps ved [[Elbląg]]. Bernadotte skyndte seg til Spanden, hvor korpset 4. juni slo tilbake en rekke angrep fra prøyssiske tropper.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 355</ref> Dagen etter, mens han oppildnet forsvarerne av det franske brohodet ved Spanden, ble han truffet av en kule i halsen og alvorlig såret.<ref name="AlanPalmer169-174" /> Han ble ført tilbake til [[Den tyske ordens slott i Malbork|Marienburg]], og med pleie av leger og Désirée kom han på bedringens vei.<ref name="AlanPalmer169-174" /> Grunnet skaden var Bernadotte fremdeles syk under det avgjørende [[slaget ved Friedland]], men ved festlighetene rundt markeringen av [[freden i Tilsit]] var Bernadotte såpass frisk at han kunne delta.<ref name="AlanPalmer169-174" />

Etter freden i Tilsit i juli 1807 ble han samme måned utnevnt til guvernør over hansabyene [[Hamburg]], [[Bremen]] og [[Lübeck]], med hovedkvarter i Hamburg.<ref name="AlanPalmer175-181">Alan Palmer 1992, s. 175-181</ref> Napoléons ordre var å innordne Nord-Tyskland i [[kontinentalblokaden]] ved å sperre havnene for handel med Storbritannia og oppmuntre til handel med Frankrike. Bernadotte skulle hindre britene i å få fotfeste i Danmark og forberede en invasjon av Sverige om landet fikk ytterligere subsidier fra Storbritannia.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Han forsto snart at en streng håndheving av blokaden ville bety økonomisk ruin for byene, og innbyggerne var svært takknemlige for hans fleksible praktisering av handelsforbudet.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Danmark var et like følsomt spørsmål, det overraskende britiske angrepet på København og [[Slaget om København (1807)|konfiskeringen av flåten]] fant sted knapt en måned etter Bernadottes ankomst til Hamburg. Han hadde hverken disponible tropper eller planer for assistanse til danskene.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Etter Danmark-Norges allianse med Frankrike flyttet Bernadotte i oktober 1807 hollandske soldater til [[Jylland]] og spanske soldater til [[Fyn]].<ref name="AlanPalmer175-181" />

I begynnelsen av februar 1808 var Bernadotte i posisjon for å invadere [[Skåne]] i Sverige med en kombinert spansk, hollandsk, dansk og fransk styrke.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 369</ref> På tross av Napoléons løfte til tsar [[Aleksander I av Russland|Alexander]] om støtte i [[Finskekrigen]] forholdt Napoléon seg passiv, han ønsket ikke en rask russisk seier.<ref name="AlanPalmer175-181" /> I brev til Napoléons stabssjef Berthier skrev Bernadotte at han var overbevist at han kunne ta seg over [[Øresund]], erobre det sørlige Sverige og «kanskje til og med innta Stockholm».<ref name="AlanPalmer175-181" /> Samtidig var han lettet over å slippe, han  var ikke sikker på de spanske styrkenes lojalitet, og byrden ved å okkupere nok et land med franske styrker var heller ikke fristende.<ref name="AlanPalmer175-181" /> <ref group="note">Bernadottes biografer er uenige om hans holdning til invasjon av Sverige. Mens Palmer hevder at han var lettet over å slippe, skriver Höjer og Bjørnskau at han var skuffet over at det ikke ble noen invasjon Se: Erik Bjørnskau 1999, s. 259, Torvald T:son Höjer 1939, s. 370,383 og Alan Palmer, 1992 s. 176</ref>

[[Fil:El juramento de las tropas del Marqués de la Romana.jpg|miniatyr|Den spanske norddivisjonen erklærer at den vil kjempe sammen med britene i Spania, maleri fra 1850 av Manuel Castellano (1826-1880)]]

I tiden i Hamburg holdt Bernadotte seg godt orientert om svenske forhold, og han meldte til Napoléon at det var en innflytelsesrik gruppe innen den svenske adelen som var positive til Frankrike, men hatet Danmark. Han anså det derfor som en alvorlig feilbedømming å blande seg inn i skandinavisk politikk som danskenes beskyttere.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Da troppene hans ble stasjonert i Danmark, bodde Bernadotte en periode i [[Odense]] og fikk besøk der i mars 1808 av Désirée og sønnen Oscar.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Hun ble ikke lenge, da hun fant Odense kjedelig, men høsten 1808 besøkte hun og sønnen sammen Bernadotte i Hamburg og ble der vinteren over.<ref name="AlanPalmer175-181" />

Bernadotte selv var mismodig, på tross av inntekter fra gods han hadde fått av Napoléon i Polen, Westfalen og Hannover følte han seg tilsidesatt.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Da over 9 tusen av hans spanske soldater i Danmark i august 1808 rømte med britiske skip for å slutte seg til [[den spanske selvstendighetskrigen]], mistenkte han at det ble brukt av hans motstandere.<ref name="AlanPalmer175-181" /><ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 261-263</ref> De spanske troppenes flukt ble muliggjort ved Bonapartes direktiv om utplassering på de danske øyene. Bernadotte bar også et ansvar, siden han viste en svært stor tillit til styrkene og deres kommandant, general [[Pedro Caro y Sureda]], marki av Romana.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 382-383</ref>

I februar 1809 ble Bernadotte igjen syk. Han spyttet blod, og Désirée fikk etterhvert overtalt ham til å holde sengen.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Samtidig var det nye trusler om krig med [[Østerrikes historie (1804–1867)|Østerrike]]. Bernadotte fikk ordre om å marsjere til Hannover med general Dupas franske divisjon. Deretter skulle de rykke raskt frem til Dresden, hvor Bernadotte skulle ta kommando over den [[Kongeriket Sachsen|saksiske]] arméen. Sammen med Dupas' divisjon skulle det utgjøre IX. korps av la Grande Armée i Tyskland.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Bernadotte protesterte, dels var helsen dårlig, og dels var han negativ til å ha ansvar for en tysk styrke etter misforståelsene som hadde hindret ham fire år tidligere.<ref name="AlanPalmer175-181" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 392</ref>