Redigerer Karbondioksid (avsnitt)

=== Bruk i næringsmiddelteknologi ===
[[Fil:Sodastream-offen.jpg|mini|upright|En beholder for tilsetting av karbondioksid i drikkevann.]]

I drikker som inneholdt karbondioksid stimuleres [[Smak|reseptorceller]] i munnen, noe som har en forfriskende effekt. For drikker som [[øl]] eller [[champagne]] kommer karbondioksid fra gjæringsprosessen. I andre drikker som [[limonade]] eller sodavann blir CO<sub>2</sub> kunstig tilsatt, eller det benyttes [[naturlig mineralvann]] som inneholder CO<sub>2</sub>. Ved produksjon av slike varer blir karbondioksid pumpet inn i drikken under høyt trykk. Der cirka 0,2&nbsp;% av vannet reagerer med karbondioksid og danner karbonsyre, mens den største del går i oppløsning som en gass i vannet. Som [[Tilsetningsstoff (næringsmidler)|tilsetningsstoff]] kalles karbondioksid for E&nbsp;290.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.matvareguiden.no/naeringsstoff105.asp | tittel=Informasjon om Karbondioksid
 | besøksdato=19. januar 2017 | utgiver=matvareguiden.no | arkiv_url= |arkivdato= }}</ref>

[[Gjær]] utvikler ved gjæring av [[sukker]] karbondioksid som benyttes som hevemiddel ved fremstilling av [[Gjærdeig|deig]]. [[Bakepulver]] er en blanding av natriumbikarbonat og et surt [[salt]] er også brukt som et hevemiddel, men gir ikke karbondioksid.<ref>{{kilde www |url=http://www.adler-muehle.de/info/Hefe.html |forfatter= |tittel=Info-Broschüre – Backen mit Hefe |werk=[http://www.adler-muehle.de/ Adler-Mühle] |arkivdato= |besøksdato=2010-03-22}}</ref>

Ved produksjon av vin brukes tørris som kjølemiddel for å avkjøle nylig plukket druer uten fortynning med vann, noe som vil kunne skape spontan gjæring. Vindyrkerne i [[Beaujolais]] i Frankrike bruker [[kullsyregjæring]] for å produsere "Beaujolais Primeur ''.<ref>Hugh Johnson, Steven Brook: ''Der große Johnson. Die Enzyklopädie der Weine, Weinbaugebiete und Weinerzeuger der Welt'', Verlag Gräfe und Unzer GmbH, 2009, ISBN 3-8338-1621-X, S.&nbsp;135.</ref>''

Ved lagring av frukt og grønnsaker spiller temperaturen en viktig rolle, men det samme gjør også sammensetningen av atmosfæren der disse produktene oppbevares. Hos fruktprodusenter og butikker kan epler som lagres i kontrollerte omgivelser være holdbare i flere tiår. Kunnskapen om at moden frukt forbruker oksygen og avgir karbondioksid, og at en atmosfære uten oksygen vil føre til at modningen stopper, går tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. På 1930-tallet ble det for første gang konstruert et lager der innholdet av oksygen og karbondioksid i luften kontrolleres, dette ble utprøvd i Storbritannia.<ref name="Thompson">A. Keith Thompson: ''Fruit and Vegetables Harvesting, Handling and Storage,'' Blackwell Publishing, Oxford 2003, ISBN 1-4051-0619-0, S.&nbsp;61–70.</ref> Den økonomiske betydningen av nøyaktig kontrollerte atmosfærer for fruktlagring er stor. Med tilsetning av karbondioksid til atmosfæren kan holdbarheten forlenges med flere måneder, dermed blir en mindre avhengigheten av import fra varmere strøk om vinteren og våren. På den annen side kan uriktig tilsetning av karbondioksid føre til feil i fruktkjøttet, dermed kan et helt lager eller en containertransport bli verdiløs.<ref>Hannah James und Jenny Jobling: ''The Flesh Browning Disorder of ‘Pink Lady’™ Apples.'' In: ''New York Fruit Quarterly,'' Band 16, Nr. 2, 2008, S.&nbsp;23–28 [http://www.nyshs.org/pdf/fq/2008-Volume-16/Vol-16-No-2/The-Flesh-Browning-Disorder-of-Pink-Lady-Apples.pdf Online PDF] {{Wayback|url=http://www.nyshs.org/pdf/fq/2008-Volume-16/Vol-16-No-2/The-Flesh-Browning-Disorder-of-Pink-Lady-Apples.pdf |date=20160324173654 }}, 594&nbsp;kB. Abgerufen am 22. Dezember 2013.</ref> De biokjemiske prosessene som fører til den forsinkede modning av frukt er ennå ikke forstått. For tiden er det antatt at både bremsing av modningsprosessen og dannelsen av forskjellige feil forårsaket av stressresponser blir styrt på cellenivå.<ref name="Thompson" />

Frukt, grønnsaker og sopper som i [[detaljhandel]] blir pakket i folie,<ref>Irene Palacios et al.: ''Use of Modified Atmosphere Packaging to Preserve Mushroom Quality during Storage.'' In: ''Recent Patents on Food, Nutrition & Agriculture'', Band 3, Heft 3, 2012, S.&nbsp;196–203, [[doi:10.2174/2212798411103030196]]</ref> blir gjerne utstyrt med en beskyttende atmosfære, dette for å forlenge holdbarheten. Dette gir også en beskyttelse av friskheten på vei til forbrukeren. I dag blir også kjøtt, fisk og sjømat, pasta, bakervarer og meieriprodukter solgt i slik forpakning. Typiske nivåer er 20&nbsp;% karbondioksid for storfekjøtt, 50&nbsp;% for storfekjøtt, svinekjøtt og pasta, 60&nbsp;% for bakervarer og hele 80&nbsp;% for fisk. En emballasje med bare karbondioksid unngås. Dette fordi det ville kunne føre til utviklingen av sykdomsfremkallende anaerobe bakterier, og i mange tilfeller påvirke farge og smak på produktene. Bestemmelse av optimal beskyttende atmosfære for et produkt er gjenstand for intens forskning i matindustrien.<ref>Anne Emblem: ''Predicting packaging characteristics to improve shelf-life.'' In: David Kilcast und Persis Subramaniam (Hrsg.): ''The stability and shelf-life of food,'' 2000, Woodhead Publishing, Cambridge (UK), ISBN 1-85573-500-8, S.&nbsp;145–169.</ref><ref>Joseph P. Kerry (Hrsg.): ''Advances in meat, poultry and seafood packaging,'' 2012, Woodhead Publishing, Cambridge (UK), ISBN 978-1-84569-751-8.</ref>

[[Superkritisk karbondioksid]] har høy løselighet for [[Polaritet (kjemi)|upolare]] stoffer og kan erstatte giftige organiske [[løsemiddel|Løsemidler]]. Det brukes som [[ekstraksjonsmiddel]], for eksempel for utvinning av ''naturstoffer'' som [[koffein]] ved fremstilling av koffeinfri kaffe.<ref>{{kilde www |url=http://www.patent-de.com/19940224/DE3882965T2.html |forfatter=Saul Norman Katz |tittel=Verfahren zum Entkoffeinieren von Kaffee mit einer superkritischen Flüssigkeit |utgiver= |arkivdato=2013-12-24 |besøksdato=2013-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131224091555/http://www.patent-de.com/19940224/DE3882965T2.html |url-status=død }}</ref>