Redigerer Kai Holst (avsnitt)

=== Lillehammer-kuppet ===

{{Utdypende artikkel|Lillehammer-kuppet}}
I ettertid er det blitt stilt spørsmål ved om Kai Holsts død kan ha hatt sammenheng med oppdraget på Lillehammer, en teori fremsatt av historikeren [[Tore Pryser]].<ref name="Svik161" /><ref name="VarmKald127-129">Pryser 1994, s. 127-129</ref> Det kan være at Holst hadde med seg informasjon fra Lillehammer som kunne skade den svensk-amerikanske operasjonen ([[C-byrån]] fra svensk side og [[Office of Strategic Services|OSS]] fra amerikansk), som i ettertid ble kjent som Lillehammer-kuppet.<ref name="Svik202-204" /><ref name="VarmKald127-129" /> Ifølge Odd Feydt ble Holst skygget fra han passerte grensen på vei tilbake til Stockholm.<ref name="Svik172-173" /> Informasjonen om Lillehammer-kuppet var i årene etter andre verdenskrig hemmeligstemplet, og fremdeles er ikke alt tilgjengelig. En rapport som kan knyttes til saken i britiske [[The National Archives|National Archives]] er båndlagt frem til 2020.<ref group="note">«Dyrhaug har også identifisert et dokument i det britiske National Archive med tittelen ''Post Use of a German Intelligence Unit by Sweden''. Men dette er båndlagt i 75 år og derfor ikke tilgjengelig før i år 2020.», Pryser 2010, s. 166</ref>

Kai Holst mottok aldri noen utmerkelse av norske myndigheter for sin krigsinnsats, til tross for at Wladimir Mørch Hansson innstilte på det overfor sekretariatet i [[Hjemmestyrkene]]s råd i januar 1946.<ref name="VarmKald170-172">Pryser 1994, s. 170-172</ref> Derimot ble Holst den 24. juni 1950 [[post mortem]] hedret av [[Georg VI av Storbritannia]] for [[King's Commendation for Brave Conduct|«brave conduct»]].<ref name="VarmKald170-172" /> I ettertid har det blitt stilt spørsmål om grunnen til at Storbritannia valgte å hedre Holst, i og med at han aldri offisielt arbeidet for britene.<ref name="VarmKald170-172" /> En hypotese lagt frem av professor Tore Pryser, er at Holst, som i tillegg til sitt arbeide for Milorg også var i britisk tjeneste for etterretningsorganisasjonen [[Secret Intelligence Service|SIS]],<ref name="Svik175">Pryser 2010, s. 175</ref> ble drept av svensk etterretning. Hensikten med drapet, ifølge Prysers hypotese, var at Holst ikke skulle rapportere om operasjonen på Lillehammer til britene.<ref name="Svik202-204" /><ref name="VarmKald170-172" />

Under hele den andre verdenskrig var Norge definert britisk operasjonsområde, og følgelig som et land Storbritannia skulle besette, for å avvæpne de tyske styrkene. Slik sett hadde svenskene og amerikanerne tatt seg til rette i et område britene skulle kontrollere. Verre var det, om saken skulle komme ut, at de tyske agentene som ble fraktet først til Sverige, så til Tyskland,  var eksperter på etterretning mot Sovjetunionen. I 1945 var Sovjetunionen fremdeles alliert med USA og Storbritannia, og en slik handling ville neppe blitt vurdert positivt av sovjeterne, om de fikk vite om det. Bakgrunnen for amerikanernes interesse for de tyske etterretnings-spesialistene var det stadig dårligere forholdet mellom de vest-allierte (USA og Storbritannia) og Sovjetunionen, som etterhvert utviklet seg til [[den kalde krigen]].<ref>Pryser 1994, s. 61–63, 157–158</ref>