Redigerer Jupiter (avsnitt)

=== Før-teleskopisk utforskning ===
[[Fil:Almagest-planets.svg|thumb|Modell i ''Almagest'' av de langsgående bevegelsen til Jupiter (☉) relativ til jorden (⊕).]]
Jupiter ble observert av [[babylon]]ske [[astronom]]er i det 7. eller 8. århundre f.Kr.<ref name="Sachs1974" group="L"/> I den babylonske teksten [[Enuma anu enlil]], er Jupiter omtalt i tekst 3 på tavlene 50-51.<ref name="Tuman1992" group="L"/>

De gamle kinesere omtalte Jupiter som «''Suì''-stjernen» ([[pinyin]]: ''Suìxīng,'' [[tradisjonell kinesisk]]: 歲星) og skapte deres syklus på 12 stjernetegn basert på Jupiters omløpshastighet på rundt 12 år; på kinesisk brukes fortsatt navnet 歲 om år. I det 4. århundre f.Kr. omtales den kinesiske [[dyrekretsen]],<ref name="Dubs1958" group="L"/> og hvert år ble knyttet til en [[Tai Sui]]-stjerne og kinesiske guder som kontrollerte himmelregionen på motsatt side av Jupiters posisjon på nattehimmelen. Disse trossystemene finnes fortsatt i [[kinesisk folkereligion]], i [[taoisme]]n, i [[Feng shui]] og i [[øst-Asia]]s dyrekrets med 12 ulike dyr.

Den kinesiske astronomihistorikeren [[Xi Zezong|Xí Zézōng]] (1927–2008) hevdet at den [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomen]] [[Gan De|Gān Dé]] (甘德, 400–340 f.Kr.) oppdaget en av [[Jupiters måner]] sommeren 365 f.Kr. med det blotte øye. Dette er 1&nbsp;969 år forut for Galileos oppdagelse.<ref name="Xi1981" group="L"/><ref name="Dong2002" group="L" /> Observasjonen til Gān Dé er omtalt i hans ''Avhandling om Jupiter'' (歲星經, ''suìxïng jīng''), som er gjengitt i ''[[Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden]]'' (開元占經, ''kāiyuán zhānjīng''). Gān Dé skrev i dette verket:<ref name="MacTutor"/>

{{Sitat|Jupiter var svært stor og lys. Det var helt tydelig en liten rødaktig stjerne som ledsaget planeten ved dens side. Dette blir kalt ‘en allianse’.<ref name="MacTutor">J J O'Connor og E F Robertson: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Gan_De.html Gan De], The MacTutor History of Mathematics archive</ref>|}}

Dette er blitt tolket som en observasjon av månen [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]].<ref name="MacTutor"/>

[[Trapesintegrasjon]] ble brukt av babylonerne før 50 f.Kr. for å integrere omløpstiden til Jupiter med [[ekliptikken]].<ref name="Ossendrijver2016" group="L"/>

I verket ''[[Almagest]]'' fra det 2. århundre e.Kr. konstruerte den [[hellenisme|hellenistiske]] astronomen [[Klaudios Ptolemaios]] (100–168) en [[geosentrisme|geosentrisk]] planetmodell basert på [[Episyklus|deferenter]] og [[episyklus]]er for å forklare Jupiters bevegelse relativt til jorden. Han anga omløpstiden rundt jorden til {{formatnum:4332.39}}&nbsp;dager, eller 11,86&nbsp;år.<ref name="Pedersen1974" group="L" />

I verket ''[[Āryabhaṭīya]]'' fra 499 e.Kr. brukte [[Aryabhata]] (476–550), en [[matematikk|matematiker]] og [[astronom]] fra den klassiske tiden for indisk matematikk og [[indisk astronomi|astronomi]], en modell som beregnet Jupiters periode som {{formatnum:4332.2722}}&nbsp;dager, eller 11,86&nbsp;år.<ref name="Aryabhata" group="L" />

Tabellen nedenfor viser hvordan Jupiters omløpstid er oppgitt i ''[[Surya Siddhanta|Sūrya Siddhānta]]'' fra det 4. eller 5. århundre og i verket ''[[Siddhānta Shiromani]]'' som ble skrevet av matematikeren [[Bhaskara|Bhāskara]] i 1150.<ref name="Burgess1989" group="L"/>

{| class="wikitable"
!Kilde
!Estimert omløpstid<ref name="Burgess1989" group="L"/>
|-
| ''Surya Siddhanta''
| 4,332 dager, 7 timer, 41 minutter, 44.4 sekunder
|-
| ''Siddhanta Shiromani''
| 4,332 dager, 5 timer, 45 minutter, 43.7 sekunder
|-
| Det 20. århundres kalkulasjoner
| 4,332 dager, 14 timer, 2 minutter, 8.6 sekunder
|}