Redigerer Julius Cæsar (avsnitt)

== Navn og familie ==
Ved å benytte seg av [[det latinske alfabet]] slik det eksisterte på Cæsars tid (det vil si uten små bokstaver, «J», eller «U»), ville Cæsars navn ha blitt gjengitt «GAIVS IVLIVS CAESAR»; formen «CAIVS» er også dokumentert, bruken av eldre romersk representasjon av G for C: det er en antikk form av den mer vanlige «GAIVS». Den vanlige forkortelse var, og det er ikke arkaisk, «C. IVLIVS CAESAR». Bokstaven «Æ» er en [[Ligatur (typografi)|ligatur]] som er ofte benyttet i latinske inskripsjoner for å spare plass, og er ensbetydende med bokstavene «ae». Ettersom bokstaven «æ» finnes på norsk, er det korrekt å skrive «Caesar» som «Cæsar». I klassisk latin ble navnet uttalt [ˈɡaːjus ˈjuːljus ˈkajsar], hvor «C» ble uttalt som en skarp K.{{omstridt}}

I tiden under den sene romerske republikk ble mange historiske skrifter ble skrevet på [[gresk]], et språk som de fleste utdannede romere studerte. Unge og rike romerske gutter hadde ofte greske slaver som lærere og tidvis ble de også sendt til [[Athen]] for høyere utdanning, noe som var tilfellet for Cæsars morder Brutus. På gresk i Cæsars tid vil hans navn ha blitt skrevet Καίσαρ, noe som reflekterte samtidens uttale. På [[vulgærlatin]] er den foniske lukkelyd /k/ før fremre vokal begynner grunnet [[palatalisering]], og dermed uttalt som en [[affrikater|affrikat]] – derav gjengivelse som [ˈtʃeːsar] på [[italiensk]] og [ˈtseːsar] på [[tysk]] uttale av latin, derav også at navnet har gitt tittelen [[tsar]]. Med utviklingen av de romanske språkene, affrikatet [ts] ble en [[frikativ]] (hemmelyd) [s] (derav [ˈseːsar]) i mange regionale uttaler, inkludert [[fransk]], fra hvor moderne [[engelsk]] uttale er avledet. Den opprinnelige /k/ er muligens bevart i [[norrøn mytologi]] hvor han er manifestert som den legendariske kong [[Kjår]] ([[norrønt]] Kjárr).<ref>Anderson, Carl Edlund. (1999): [http://www.carlaz.com/phd/cea_phd_chap2.pdf ''Formation and Resolution of Ideological Contrast in the Early History of Scandinavia''] {{Wayback|url=http://www.carlaz.com/phd/cea_phd_chap2.pdf |date=20070307030753 }} (PDF) PhD doktoravhandling, Universitetet i Cambridge, Department of Anglo-Saxon, Norse & Celtic (Faculty of English). s. 44.</ref> Det er derimot flere figurer i norrøn mytologi med skarp K-lyd i første stavelse, slik at denne konstruerte forbindelsen tilbake til den romerske generalen er ikke like overbevisende for alle forskere.

Julius Cæsars tilnavn og familienavn ble i seg selv en tittel. Det ble i stor grad fremmet av ''[[Bibelen]]'' ved det kjente strofen fra ''[[Evangeliet etter Matteus]]'' i norsk oversettelse: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=22&verse=21 Evangeliet etter Matteus 21] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=22&verse=21 |date=20111117181033 }}</ref>, men en mer korrekt oversettelse er «Så gi Cæsar hva Cæsars er, og Gud hva Guds er.» Cæsar ble ''keiser'' på norsk, ''kaiser'' på tysk og [[Slaviske språk|slaviske]] ''tsar/czar''. Den siste tsar med formell makt var [[Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha|Simeon II av Bulgaria]] som avsluttet sitt styre i [[1946]]. For to tusen år etter Julius Cæsars død var det minst et overhode for en stat som bar hans navn.