Redigerer Joseph Smith (avsnitt)

==== Joseph Smiths død ====
[[File:Interior of Carthage Jail by C.C.A. Christensen (cropped).jpg|thumb|Romantisert maleri fra 1800-tallet som illustrerer [[pøbel]]flokkens angrep på Smith inne i fengselet i Carthage. Bildet skal ha påskriften «[[martyr]]enes blod er kirkens frø».]]
I løpet av våren 1844 hadde et skille oppstått mellom Smith og flere av hans nærmeste medarbeidere.<ref>Bushman (2005), ss. 527–28</ref> Et kjent tilfelle var Smiths betrodde rådgiver, [[William Law (de siste dagers hellige)|William Law]], og Robert Foster, en general i [[Nauvoo-legionen]],<ref>Brodie (1971), s. 368. Brodie bemerker at Law og Foster også var byens ledende entreprenører.</ref><ref>Bushman (2005), s. 528. Bushman bemerker at Law hadde vært medlem av [[De utvalgtes kvorum]].</ref><ref>Quinn (1994), s. 528. Ifølge Quinn ble Law i 1843 kritisert, og han ble avløst fra De utvalgtes kvorum i januar 1844. Etter å ha blitt forsvart av Hyrum Smith, avslo han i april 1844 et tilbud fra Joseph Smith om gjeninnsettelse i sine tidligere stillinger i kirken, dersom han gav opp sin motstand mot polygami.</ref> som begge var uenige i hvordan Smith administrerte Nauvoos økonomi. Både Law og Foster påsto dessuten at Smith skal ha fridd til deres ektefeller.<ref>Brodie (1971), ss. 368–69. Ifølge Brodie trodde Law at Smith underslo donasjoner til [byggingen av] hotellet [[Nauvoo House]], at han neglisjerte andre byggeprosjekter til tross for akutt boligmangel, samt at Smith ikke hadde respekt for Laws og Fosters byggeprosjekter.</ref><ref>Ostling & Ostling (1999), s. 14</ref><ref>Brodie (1971), ss. 369–71. Ifølge Brodie hadde Smith fridd til Fosters hustru under en privat middag.</ref><ref>Van Wagoner (1992), s. 39</ref><ref>Bushman (2005), ss. 530-31, 660–61. Bushman bemerker at Smith hadde påstått at Jane Law hadde fridd til ham(660–61), og siterte fra Alexander Neibaur dagbok for 24. mai 1844, hvor det kom fram at Smith hadde hevdet at Jane Law hadde lokket ham inn i hennes hus alene, omfavnet ham og fridd til ham, men at Smith hadde motsatt seg hennes tilnærmelser. Bushman skriver også at Smith konfronterte fru Foster [sammen] med to vitner, og fikk henne til å si at under deres middag, hadde Smith ikke gjort seksuelle framstøt, og hadde ikke «forkynt den-åndelige-kone-doktrinen» (530-31).</ref> Smith utstøtte dem fra kirken 18. april 1844, dissidentene dannet sin egen [[Den sanne Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|konkurrerende kirke]],<ref>Bushman (2005), s. 531</ref>, og den påfølgende måneden ble Smith, i [[Fylkessetet|fylkeshovedstaden]] [[Carthage]], gransket av en [[storjury]] for polygami og andre kriminelle handlinger.<ref>Brodie (1971), s. 373</ref>

[[File:G. W. Fasel - Charles G. Crehen - Nagel & Weingaertner - Martyrdom of Joseph and Hiram Smith in Carthage jail, June 27th, 1844 (cropped).jpg|thumb|Idealisert og dramatisert [[kistebrev|folkelig trykk]] fra 1851 av «Joseph og [[Hyrum Smith]]s [[martyr]]død i Carthage-fengselet 27. juni 1844»]]

I hva synes å ha vært en dristig, uforsiktig, og farlig gjerning, befalte Smith <small>(som var byens ordfører)</small> politiet å ødelegge avispressen fordi den hadde publisert disse artiklene kritisk mot ham, da det fryktedes det ville fremkalle mer forfølgelser, og som mormonerne allerede hadde opplevd flere ganger.  Presseeierne gikk straks sammen med Smith’s fiender i byen Warsaw sør fra Nauvoo, og andre, og fikk staten til å arrestere og hale Smith til county-setet Carthage for landsforræderi-rettssak.  Mens han var i fengselet brøt en gjeng med tilgriste fjes seg inn og skjøt Smith og broren Hyrum i hjel. Før dette hadde Smith sagt “jeg går som et lam til slakt,” og at siden det var ham de ville avskaffe, skjedde det, ville det svekne forfølgelsen av resten av folket.

<!--{{Biografistubb}}-->
<!--{{Religionsstubb}}-->
<!--dette er teksten til den originale stubben:
Smith hevdet å ha fått åpenbaringer fra fjortenårsalderen av. Han skal ha hatt syner hvor han så døperen Johannes og forskjellige andre, og han møtte også personer som hadde vært profeter, men siden hadde blitt åndeskapninger. Han fortalte at han ble vist noen nedgravde gullplater med innskrifter på, og han ble dels ved mirakuløs hjelp i stand til å tyde skriften. Dette ble til Mormons bok. -->