Redigerer Jonia (avsnitt)

=== Romerriket ===
[[Fil:Ephesus Celsus Library Façade.jpg|thumb|[[Celsus-biblioteket]] i [[Efesos]] ble bygget i 114–117, under den romerske keisertiden.<ref> Cartwright, Mark: [https://www.worldhistory.org/Celsus_Library/ «Celsus Library»], ''World History Encyclopedia''</ref>]]

Jonia ble en del av [[Romersk provins|den romerske provinsen]] [[Romersk Asia|Asia]] i 133 f.Kr., som hadde sin hovedstad i den joniske byen Efesos.<ref>Breder, Jan (26. oktober 2012): [Ionia], Bagnall, Roger S; Brodersen, Kai; Champion, Craige B.; Erskine, Andrew; Huebner, Sabine R., red: ''The Encyclopedia of Ancient History''. John Wiley & Sons, Inc. doi:[https://doi.org/10.1002%2F9781444338386 10.1002/9781444338386]. hdl:[https://hdl.handle.net/1808%2F11108 1808/11108]. ISBN 9781405179355. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/230191195 230191195].</ref> Jonia hadde ingen formell plass i den romerske administrasjonen av provinsen, som var delt inn i [[Conventus iuridicus|conventus-distrikter]] som var totalt forskjellige fra de tradisjonelle etniske inndelingene i regionen.<ref> Hallmannsecker (2022), s. 39.</ref> Det joniske forbund fortsatte imidlertid å fungere i denne perioden.

Geografen [[Strabon]] behandlet Jonia som den smale kyststripen fra Hermoselven i nord til Maeanderelven i sør (men bemerket at andre myndigheter omfattet sletten sør for elven).<ref>Hallmannsecker (2022), s. 28-30.</ref> Han behandlet Efesos som sin viktigste by og presenterte en ubrutt tradisjon for intellektuell kultur i regionen som strekker seg fra de arkaiske filosofene og ned til hans egen tid – i motsetning til det intellektuelle livet på det greske fastlandet, som han presenterer som noe i fortiden.<ref>Hallmannsecker (2022), s. 30-32.</ref> Andre forfattere bruker noen ganger «Jonia» som et [[Metonymi|metonym]] for hele provinsen Asia.<ref>Hallmannsecker (2022), s. 38.</ref>

Redusert politisk handlefrihet for de greske byene under Roma, førte til økt fokus på kulturell identitet som en kilde til borgerlig prestisje. I de voldsomme rivaliseringene som raste mellom byene i provinsen Asia i den romerske keiserperioden, understreket joniske byer deres joniske identitet som «en av de reneste, ’opphavlig’ former for greskhet,»<ref name="Hallmannsecker_20"/> mens deres rivaler fordømte jonerne som altfor påvirket av orientalsk luksus og husket deres støtte til perserne på slutten av det femte og tidlige fjerde århundre f.Kr. <ref>Hallmannsecker (2022), s. 14-17.</ref> De fleste kilder som diskuterer joniske opphavsmyter tilhører denne perioden.<ref name="Hallmannsecker_3-12"/> Joniske byer beholdt lokale månedsnavn og fortsatte å telle år av ''eponymous arkon'' (eponyme sorenskrivere) i stedet for å ta i bruk epokedatering som de fleste andre byer i Anatolia.<ref name="Hallmannsecker_13">Hallmannsecker (2022), s. 13.</ref> Karakteristiske joniske personnavn forble vanlige.<ref name="Hallmannsecker_13"/>