Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

== Musikk ==
Johann Sebastian Bachs musikkverk er katalogisert i [[Wolfgang Schmieder]]s «[[Bach-Werke-Verzeichnis]]» (BWV). En nyere, men mindre brukt fortegnelse er [[Hans-Joachim Schulze (musikkviter)|Schulze]] og [[Christoph Wolff|Wolff]]s ''[[Bach-Compendium]]''.
{{lytte
| filnavn = BWV605-organ.mid  | tittel = Korallforspill fra Orgelbüchlein; BWV&nbsp;605
| filnavn2 = Organ-BWV660.mid  | tittel2 = Orgelkorallen «Nun komm der Heyden Heyland», BWV&nbsp;660a
}}

=== En selvlært komponist ===
Bachs sønn [[Carl Philipp Emanuel Bach|Carl Philipp Emanuel]] var vitne på at Bach betraktet seg selv om en [[autodidakt]] når det gjaldt komposisjon. Det finnes ikke avgjørende belegg for at han fikk komposisjonsundervisning; undervisningen broren gav ham under oppveksten i Ohrdruf «kunne vel duge til å forberede en organist, ikke mer.»{{#tag:ref|„mag wohl einen Organisten zum Vorwurf gehabt haben u. weiter nichts“|group=o}}<ref>C.P.E.Bach 1775</ref> Heller ikke er det belagt at Bach fikk komposisjonsundervisning under sitt flere måneders opphold hos Buxtehude. Bach studerte allerede i ungdomsårene mange ulike komponister og lærte ved å høre, lese, skrive av, [[Transkripsjon (musikk)|transkribere]], bearbeide og etterape musikk og musikalske former.

:«Den åndrike skaper sin egen stil gjennom egne ideer. […] Kun ved hjelp av sin egen tankekraft ble han allerede i ung alder en god og sterk [[kontrapunkt]]iker.&nbsp;[…] Gjennom å oppføre mye god musikk,&nbsp;[…] uten systematiske studier i tonekunst lærte han hvordan arrangere for et orkester.{{#tag:ref|Der seelige hat durch eigene Zusätze seinen Geschmack gebildet. […] Blos eigenes Nachsinnen hat ihn schon in seiner Jugend zum reinen u. starcken Fughisten gemacht.&nbsp;[…] Durch die Aufführung sehr vieler starcken Musiken,&nbsp;[…] ohne systematisches Studium der Phonurgie hat er das arrangement des Orchesters gelernt.|group=o}}<ref group="f" name="Nekrolog" />

I Bachs mangfasetterte verk møtes innflytelse fra Midt-, Nord- og Syd-Tyskland, Østerrike, Frankrike og Italia på en slik måte at de regionale tradisjonene påvirker hverandre gjensidig. Slik inneholder den tyske tradisjonen også italienske og franske stilmidler og tradisjoner som gjør at mange komposisjoner ikke lar seg sette i bås. Det har vært mulig å danne seg et bilde over Bachs musikalske inspirasjonskilder ved å studere hans avskrifter og anskaffelser av andre komponisters verk, transkripsjoner og bearbeidelser (for eksempel av Vivaldi), skriftlige og muntlige vitnesbyrd via Bach og kretsen rundt ham, beretninger og anmeldelser fra 1700-tallet og [[musikkvitenskap]]elige stilkritiske undersøkelser av Bachs og elevenes verk.

=== Forholdet til andre komponister ===
Bach sto på vennskapelig fot med sin samtids komponister. Nedsettende eller ringeaktende bemerkninger om andre komponister, slik for eksempel [[Wolfgang Amadeus Mozart]] var kjent for, finnes det ikke belegg for at Bach kom med – riktignok er det mange flere samtidige beretninger om Mozart enn om Bach. Det ser ut til at Bach studerte andre komponister med uforbeholden interesse og respekterte sine kunstnerkolleger. En pekepinn er Bachs åpenhet overfor ideer fra mange ulike musikalske retninger og hans mange bearbeidelser av andres verk. Selv etter at han for lengst hadde etablert sitt eget tonespråk skrev han av hele kantater for studieformål, eksempelvis av Telemann. Da Bach i 1719 fikk høre at [[Georg Friedrich Händel]] var i [[Halle (Saale)|Halle]], la han straks i vei fra Köthen for å treffe sin jevngamle, men langt mer berømte komponistkollega. Ved ankomst måtte han skuffet konstatere at Händel hadde startet på tilbakereisen til London samme dag som Bach kom til byen. Også i 1729 forsøkte Bach å treffe Händel, men fordi Bach hadde feber sendte han sønnen Wilhelm Friedemann for å invitere Händel til Leipzig. Møtet kom aldri i stand, sannsynligvis på grunn av mangel på interesse fra Händels side.<ref name="refTLM-trials" /> Det er mulig å fastslå at Bach var kjent med verk av følgende komponister:<ref name="refTLM-materials" />
* Midttyske komponister: [[Johann Christoph Bach I|Johann Christoph Bach]] (en fetter av Johann Sebastian Bach far),{{#tag:ref|[[Johann Christoph Bach I|Johann Christoph Bach]], organist og hoffcembalist i Eisenach, var høyt verdsatt og i ble i familiekrøniken beskrevet som en „profonden Componisten“. C. P. E. Bach beskrev ham også i rosende ordelag i nekrologen, se C. Wolff, kapitlet «In the Ambience of Home, Town, Court, School, and Church».|group=f}} [[Johann Pachelbel]],<ref group="f">Pachelbel var venn av Bachs far Ambrosius og underviste Johann Christoph Bach, som i sin tur underviste Johann Sebastian i Ohrdruf, se [[#Wolff-TLM|C. Wolff]], kapitlet «In the Ambience of Home, Town, Court, School, and Church».</ref> [[Johann Kuhnau]], [[Johann Ludwig Bach]], [[Johann Gottfried Walther]], [[Johann Georg Pisendel]], [[Silvius Leopold Weiss]]{{#tag:ref|Trioen BWV 1025 er en bearbeidelse av en av Weiss' luttsuiter.|group=f}} og [[Johann Friedrich Fasch]]
* Nordtyske komponister: [[Johann Adam Reincken]], [[Dietrich Buxtehude]], [[Nicolaus Bruhns]], [[Georg Böhm]] og [[Nicolaus Adam Strungk]]<ref group="f" name="Forkel">I et brev fra C.P.E.Bach til Forkel (Bach-Dokumente III, nr. 803, s. 288–290) heter det at faren „außer Frobergern, Kerl u Pachhelbel“ hadde likt og studert verkene til Frescobaldi, Fischer, Strungk.</ref>
* Sydtyske og østerrikske komponister:<ref group="f" name="Forkel" /> [[Johann Jakob Froberger]], [[Johann Kaspar Kerll]], [[Johann Caspar Ferdinand Fischer]] og [[Johann Joseph Fux]]
* Italienske komponister: [[Giovanni Pierluigi da Palestrina]], [[Girolamo Frescobaldi]],<ref group="f" name="Forkel" /> [[Arcangelo Corelli]],<ref group="f">Orgelfugen BWV 579 er en bearbeidelse av at verk av Corelli.</ref> [[Giovanni Legrenzi]],<ref>Orgelfuge BWV 574b er en bearbeidelse av Legrenzi.</ref> [[Giovanni Battista Bassani|Giovanni Bassani]],<ref group="f">BWV 1081 er en bearbeidelse av Bassanis messer.</ref> [[Giuseppe Torelli]], [[Alessandro Marcello]], [[Tomaso Giovanni Albinoni]],<ref group="f">Cembalofugene BWV 946, 950 og 951 er bearbeidelser av Albinonis opus 1 fra året 1694.</ref> [[Antonio Vivaldi]], [[Benedetto Marcello]], [[Nicola Porpora|Nicola Antonio Porpora]],<ref group="f" name="Porpora">Flere av Porporas og Locatellis verk hørte til ''Collegium Musicums'' repertoar, se [[#Wolff-TLM|C. Wolff]], kapittelet «Materials and Metaphysics».</ref> [[Pietro Locatelli|Pietro Antonio Locatelli]],<ref group="f" name="Porpora" /> [[Francesco Durante]], [[Giovanni Alberto Ristori]], [[Giovanni Battista Pergolesi]]<ref group="f">Tonesettingen av Psalm 51 (BWV 1083 "Tilge, Höchster, meine Sünden") er i det vesentligste en bearbeidelse av Pergolesis ''Stabat mater'' i f-moll fra året 1736</ref> og [[Antonio Caldara]]<ref group="f">BWV 1082 er en bearbeidelse av Caldaras ''Suscepit Israel''.</ref>
* Franske komponister: [[André Raison]], [[Charles Dieupart|François Dieupart]], [[François Couperin]], [[Louis Marchand]] og [[Nicolas de Grigny]]

Dessuten kjente Bach mange berømte musikere uten at det er lett å knytte konkret påvirkning til dem. Dette er komponister som skrev musikk i ulike sjangre, eksempelvis [[Jan Dismas Zelenka]], [[Johann Mattheson]], [[Georg Philipp Telemann]], [[Reinhard Keiser]] og [[Georg Friedrich Händel]]. Om Bach også plukket opp impulser fra sønnene [[Wilhelm Friedemann Bach|Wilhelm Friedemann]] og [[Carl Philipp Emanuel Bach|Carl Philipp Emanuel]], er ikke sikkert, men kan antas av det faktum at mange verk av de to eldste komponerende sønnene gikk for å være farens verk, og omvendt.

=== Musikksjangre ===
:''Se også: [[Bach-Werke-Verzeichnis]] og [[Kantater (Bach)|Bachs kantater]]''
[[Fil:Johannespassion.jpg|thumb|upright|Autograf av Johannes-pasjonens (BWV 245) første side]]
På sine ulike arbeidsplasser og under innflytelse av komponistene som er nevnt over, arbeidet Bach gjennom livet med musikk i de forskjelligste musikksjangre, komposisjonsstiler og framføringsmåter. Mange av reisene hans hadde også som formål å få nye musikalske impulser. Med unntak av [[opera]] komponerte Bach verk i alle musikkformer som var vanlige på hans tid.

;Vokalmusikk
Rundt 200 av [[Kantater (Bach)|Bachs kirkekantater]] er bevart. I kantatene og [[Pasjon (musikk)|pasjonene]] tok han ofte i bruk populære koraler fra den tyske salmeboka ''Evangelisches Kirchengesangbuch''. Et større antall av verkene, framfor alt fra den tidlige skaperperioden, regnes som tapt. Ifølge nekrologen<ref group="f" name="Nekrolog" /> komponerte Bach fem pasjoner, men bare [[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]] og [[Matteuspasjonen (Bach)|Matteuspasjonen]] er bevart. En [[Markuspasjonen (Bach)|Markuspasjon]] er forsvunnet, men [[libretto]]en er overlevert slik at delvise rekonstruksjoner har vært foretatt. Det finnes en [[Lukaspasjonen (Bach)|Lukaspasjon]] som delvis er skrevet i Bachs håndskrift. Dagens musikkvitere går ut fra at det dreier seg om en kopi Bach gjorde av en annen komponists verk. Det femte verket skal ha vært en ettkorig variant av Matteuspasjonen.

En del verdslige kantater regnes med til Bachs vokalkomposisjoner. De mest kjente er [[Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd|Jaktkantate]] og [[Schweigt stille, plaudert nicht|Kaffekantate]] (BWV 211), en mengde [[motett]]er, flere [[Messe (musikk)|messer]], en [[Magnificat (Bach)|magnificat]], tre [[Oratorium|oratorier]], flere [[dramma per musica]] og koraler, arier og salmer.

;Instrumentalmusikk 
Bachs skrev en lang rekke verk for [[klaviatur]]instrumenter. Til de som uten tvil er for [[orgel]] hører [[Preludium|preludier]] og [[Fuge (musikk)|fuger]], [[Fantasi (musikk)|fantasier]], [[toccata]]er, [[Passacaglia c-moll (Bach)|Passacaglia i c-moll]], en pastorella, [[triosonate]]r, orgelkoraler, koralforspill, koralbearbeidelser, koralpartitas, koralvariasjoner, concerti. Verk som snarere er skrevet for spill på [[cembalo]] er de to- og trestemte [[Inventionen und Sinfonien]], [[Suite (musikk)|suiter]], [[partita]]s, fantasier, [[ouverture]]r, ''Themata mit Variationen'', preludier eller fantasier med tilhørende fuger, toccataer, [[sonate]]r.

Også for andre instrumenter skapte han soloverk, som [[Sonater og partitas for fiolin solo (Bach)|seks sonater og partitas for fiolin solo]] og [[Suiter for cello solo (Bach)|seks cellosuiter]]. For [[lutt]] solo er suiter, preludier og fuger overlevert, og for [[tverrfløyte]] solo en [[sonate]].

På kammermusikkens område skrev Bach solosonater med [[basso continuo]] eller [[Obligato|obligat]] cembalo i tillegg til enkelte triosonater. Av orkestermusikk skrev han flere [[Concerto grosso|concerti grossi]] (med opp til fire solostemmer), [[konsert]]er for en, to, tre eller fire solister (deriblant klaviaturinstrumenter), delvis som bearbeidelser av andre komponisters verk, dessuten som fire [[Orkestersuiter (Bach)|orkestersuiter]]. Spesialiteter som ''Musikalische Opfer'' og [[Die Kunst der Fuge|Kunst der Fuge]] avrunder gjennomgangen av Bachs omfangsrike ''[[Samlede verk|œuvre]]''.

=== Særlig kjente verk ===
{{lytte  | filnavn = Kimiko Ishizaka - J.S. Bach, The Art of Fugue, BWV 1080 - 01 Contrapunctus 1.ogg | tittel = Kunst der Fuge; første kontrapunkt. (Kimiko Ishizaka, 2017) | pos = right }}
{{kolonner}}
* [[Matteuspasjonen (Bach)|Matteuspasjonen]]
* [[Johannespasjonen (Bach)|Johannespasjonen]]
* [[Messe i h-moll]]
* [[Bachs juleoratorium|Juleoratoriet]]
* [[Lobet Gott in seinen Reichen, BWV 11|Himmelfartsoratoriet]]
* [[Påskeoratoriet (Bach)|Påskeoratoriet]]
* [[Magnificat (Bach)|Magnificat]]
* [[Kantater (Bach)|Kantater]]
* [[Musikalisches Opfer]]
* [[Die Kunst der Fuge|Kunst der Fuge]]
* [[Brandenburgkonsertene]]
* [[Orkestersuiter (Bach)|4 orkestersuiter]]
* [[Orgelverk (Bach)|Orgelverk]]
* [[Schübler-koralene]]
* [[Das Wohltemperierte Klavier]]
* [[Goldbergvariasjonene]]
* [[Kromatisk fantasi og fuge (Bach)|Kromatisk fantasi og fuge]]
* [[Suiter for cello solo (Bach)|6 cellosuiter]]
* [[Sonater og partitas for fiolin solo (Bach)|Sonater og partitas for fiolin solo]]