Redigerer Jødisk mytologi (avsnitt)

== Oppfatning av tid ==
=== Jødisk mytologi og tidslinje ===
I henhold til midtøstenspesialisten [[William A. Irwin]] presenterer den hebraiske Bibelen historien som «en storstilt virkelighet» reist «til den største viktighet».<ref name="Irwin, p. 321">Irwin, s. 321</ref> Tiden er lineær i jødisk mytologi, og jødiske skrifter sporer forfedre og [[stamtavle]]r.

I andre tradisjonelle kulturer begrenses mytiske hendelser til tidens begynnelse, og så viktige historiske hendelser som gjentagelser av disse mytologiske hendelsene.<ref>Eliade: ''Myths, Dreams, and Mysteries'', s. 190; Eliade: ''Myth and Reality'', ss. 11-12</ref> I kontrast til dette er betydningsfulle hendelser i jødisk mytologi ikke begrenset til en fjern opphavlig tidsalder: jødiske myter og legender strekker «ut av den fjerne fortid og inn i en evig framtid».<ref name="Irwin, p. 321">Irwin, s. 321</ref> I henhold til [[Mircea Eliade]] har de hebraiske profetene gjort historien til et spørsmål om tapperhet hvor historiske hendelser ble sett på som episoder i en uavbrutt himmelsk åpenbaring.<ref>Eliade: ''A History of Religious Ideas'', vol. 1, s. 356</ref> Dette betyr ikke at alle historiske hendelser har betydning i jødedommen<ref>Eliade: ''Myths, Dreams, and Mysteries'', s. 153</ref>, men i jødisk mytologi skjer imidlertid betydningsfulle hendelsen gjennom hele historien, og de er ikke kun gjentagelser av hverandre; hver betydelige hendelse er en ny gjerning av Gud:

<blockquote>«Samarias fall skjedde faktisk i historien (...) Det var derfor noe uomstøtelig og noe som ikke kunne gjentas. Jerusalems fall var ikke en gjentagelse av Samaria: ruinene av Jerusalem presenterte en ny historisk teofani».<ref>Eliade: Myths, Dreams, and Mysteries, s. 152</ref></blockquote>

Ved å portrettere tiden som hendelsenes lineære progresjon heller enn en evig gjentagelse antydet jødisk mytologi muligheten for progresjon.<ref>Irwin, s. 323</ref>

Dette synet på historien var svært nyskapende for tiden. Kristendommen arvet dette synet og har satt dype spor i vestlig filosofi og kultur. Selv angivelige sekulære eller politiske vestlige bevegelser har fungert innenfor dette verdenssynet på progresjon og lineær historie arvet fra jødedommen.<ref>Eliade: ''Myth and Reality'', s. 69; Campbell, s. 201</ref> På grunn av denne arven har religionshistorikeren Mircea Eliade argumentert at «de jødisk-kristne har gjort en nyvinning av største betydning» i mytologi.<ref>Eliade: ''Myth and Reality'', s. 64</ref>

=== Muligheten for påvirkning fra zoroastrisme ===
Mytologen Joseph Campbell mener at den jødisk-kristne tanken om lineær, progressiv historie har sin opprinnelse med den persiske religionen [[zoroastrisme]]. I mytologiene fra India og Det fjerne østen har «verden ikke blitt reformert, men kun kjent, aktet og dens lover adlydt».<ref name="Campbell, s. 191">Campbell, s. 191</ref> I kontrast er den nåværende verden for zoroastrisme «korrupt (...) og til å bli endret av menneskelig handling»<ref name="Campbell, s. 191"/>. I henhold til Campbell kan dette «progressive synet på kosmisk historie»<ref>Campbell, s. 192</ref> «bli hørt som ekko og nye ekko på gresk, latin, hebraisk, og arameisk, og på hvert eneste tungemål i vesten».<ref>Campbell, s. 190</ref>

R. C. Zaehner, en professor av østlige religioner, argumenterer for zoroastrismens direkte påvirkning av jødisk eskatologiske myter, særlig gjenoppstandelsen av de døde med belønning og straff.<ref>Zaehner, s. 58</ref>

Mircea Eliade tror hebreere hadde en mening om lineær tid før deres kontakt med zoroastrismen.<ref name="Eliade, s. 302">Eliade: ''A History of Religious Ideas'', bind. 1, s. 302</ref> Imidlertid er han enig med Zaehner at jødedommen utdypet dens mytologi om lineær tid med [[eskatologi]]ske elementer som hadde sin opprinnelse i zoroastrismen. I henhold til Eliade omfattet disse elementene etisk [[dualisme]], myten om en frelser, og «en optimistisk eskatologi som proklamerte det godes endelige triumf»<ref name="Eliade, s. 302"/>.