Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

=== Döme Sztójays regjeringstid ===
Etter okkupasjonen ble en protysk regjering innsatt under Ungarns tidligere Berlin-ambassadør, [[Döme Sztójay]], denne stod under oppsyn av Veesenmayer. [[Ferenc Szálasi]] og hans høyreekstreme pilkorsparti ble holdt utenfor regjeringen.{{sfn|Vagi|2013|p=xiix}} Den 75-årige Miklós Horthy fikk formelt fortsette som statssjef, men han forholdt seg etter maktovertakelsen passiv og deltok ikke i regjeringsarbeidet. Horthys bevegelsesfrihet ble sterkt begrenset; i praksis var han i husarrest på [[Buda slott]].

[[Fil:Elie Wiesel age 15.jpg|miniatyr|[[Elie Wiesel]] ble 15 år gammel deportert sammen med de andre jødene i [[Sighetu Marmației]] (Transilvania) med en av de første transportene til Auschwitz. Wiesel var en av de få som overlevde. Sighetu var et sentrum for jødisk kultur i det nordlige Transilvania.{{Sfn|Braham|2002}} Hans venn [[Herman Kahan]] overlevde og flyttet til Norge etter krigen.{{byline|Elie Wiesel}}]]

På kort tid kom det 107 nye lover som tok fra de ungarske jøder alle rettighetene deres.<ref name="Cesarani 2005 197"/> Kaltenbrunner la frem de tyske kravene for Sztójay. Tyskernes krav om at personer definert som jøder måtte bære [[Davidsstjerne|den gule stjernen]], og samling av jødene i gettoer ble akseptert i et regjeringsmøte 22. mars.{{sfn|Vagi|2013|p=Ii}} Kaltenbrunner forlot Budapest 26. mars etter at han hadde sørget for å utnevne de to radikale antisemittene [[László Baky]] (en tidligere general i [[gendarmeri]]et) og [[László Endre]] som statssekretærer med ansvar for jødesaker i innenriksdepartementet.<ref name="Bartrop, P. R. 2019">Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 297-299.</ref> Baky hadde ikke erfaring med offentlig forvaltning, mens Endre var en rutinert tjenestemann.{{sfn|Vagi|2013|p=xiix}}

I samarbeid med Baky, Endre og oberstløytnant László Ferenczy, sjef for det ungarske gendarmeriet, delte Eichmann inn Ungarn i seks deportasjonssoner. Inndelingen svarte omtrent til gendarmeriets geografiske inndeling (gendarmeridistrikter). Innenriksminister Andor Jaross godkjente 31. mars Endres og Eichmanns landsdekkende plan for internering og gettoer. Den avgjørende beslutningen ble tatt 23. april i et møte avholdt på Endre-familiens gods i Szentkút. Til stede var Endre, Eichmann, Otto Hunsche (Eichmanns juridiske rådgiver), Winkelmann, Jaross og Baky. Tyske og ungarske representanter ble der enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn. Veesenmayer informerte Berlin om beslutningen. Ungarske og tyske tjenestemenn sluttet deretter opp om iverksettingen.{{sfn|Vagi|2013|p=Ii-Iii}}{{sfn|Vagi|2013|p=104}} 

Endre uttalte at landets nye regjering var klar for den endelige løsningen på jødespørsmålet i Ungarn. Han hevdet at det ikke var en spontan beslutning og at det ikke var relatert til den tyske okkupasjonen. De ungarske avisene i Transilvania sluttet seg til ved å fremstille jødene som den evige fienden og at eiendom konfiskert fra jødene skulle komme landet til gode. Ved en reise i Transilvania annonserte Endre 26. april i [[Satu Mare]] og 30. april i [[Oradea]] at jødene skulle samles i gettoer. Ordren gikk deretter ut fra borgermesterne ved oppslag og ved kunngjøring i avisene.<ref name="Horvath" /> SS-mennene var forbløffet hvor entusiastiske deres ungarske motparter var i gjennomføring av folkemordet. Offisielt hadde den ungarske regjeringen gått med på å forsyne det tyske riket med noen hundre tusen jødiske «arbeidere».{{sfn|Braham|2004|p=178}}

Kort etter skrev Baky til sin sjef, innenriksminister Andor Jaross:
<blockquote>«Den kongelige ungarske regjering vil snart få landet renset for jøder. Jeg beordrer utrenskningen til å skje region etter region. Resultatet av utrenskningen vil bli at jødedommen – uten hensyn til kjønn eller alder – vil bli transportert til konsentrasjonsleirer».<ref>Brev fra László Baky til innenriksministeren, sitert hos Jenö Levái: ''Eichmann in Hungary: Documents'', New York; Howard Fertig, 1987, s. 72</ref></blockquote>

Et dekret av 10. mai 1944 bestemte at jøder måtte gå med gul stjerne. Unntatt var utenlandske jøder og andre som var unntatt ifølge lov fra 1939. Disse unntakene dannet grunnlag for den svenske diplomaten [[Raoul Wallenberg]]s redningsforsøk.<ref name="Cole" /> Etter den tyske okkupasjonen i mars 1944 flyktet en del jøder over grensene til relativ trygghet i Republikken Slovakia og i Romania.{{sfn|Braham|2000|p=227}}