Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

=== Modningsårene 1850–63 ===
[[Fil:Portrait of Henrik Ibsen, 1863-64 (cropped).jpg|miniatyr|Et av de eldste fotografiene av Ibsen fra ca. 1863/64, omtrent på det tidspunktet han begynte å skrive på ''Brand''.]]
I [[1850]] flyttet Ibsen til [[Oslo|Christiania]]. På vei til hovedstaden besøkte han hjemmet i Skien for siste gang. Familien hadde da sluttet seg til [[Gustav Adolph Lammers|Lammers-bevegelsen]], en kristen vekkelsesbevegelse som avskrev blant annet litteratur som djevelens verk, og Ibsen kom til å ha lite kontakt med familien etter 1850.<ref>''Henrik Ibsen'' (s. 62), Læreboka forlag, Trondheim 2005, ISBN 82-994742-6-4</ref> Kanskje var det derfor han tok i bruk pseudonymet Brynjolf Bjarme igjen i et renskrevet manuskript av én fullført og én nesten fullført akt, med påskriften «Rypen i Justedal, nationalt Skuespil i fire Acter, af Brynjolf Bjarme. 1850» Tydeligvis danner sagnet om [[Jostedalsrypa]] bakgrunn for stykket, påbegynt etter at han sommeren 1850 fikk antatt ''[[Kjæmpehøjen]]''. Handlingen ble lagt til en norsk fjelldal i [[senmiddelalderen]]. En god del gjenkjennes i hans senere skuespill ''[[Olaf Liljekrans]]'' fra 1856.<ref>[https://www.ibsen.uio.no/DRINNL_RJ%7Cintro_creation.xhtml] [[Øystein Aarseth]]: «Rypen i Justedal»</ref>

I Christiania gikk Ibsen fra 1850 på [[Henrik Anton Heltberg|Heltbergs]] studentfabrikk for [[universitet]]skandidater, blant annet sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], mens han leilighetsvis tjente penger som journalist. Han strøk i [[gresk]] og [[aritmetikk]]. I realiteten hadde han bare gått to uker på skolen. På denne tiden var fattigdom så utbredt at det ikke vakte oppsikt at han opptrådte i bybildet iført et ullteppe til frakk og bare med [[kalosjer]] på bena. Sko hadde han ikke råd til.<ref>Karl Brodersen: «Kunstens kår», ''Frisprog – mer enn ord'' (s. 111), Riksmålsforbundet, Oslo 2003, ISBN 82-7050-055-0</ref> [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]], Suzannahs fetter som var ett år yngre enn Ibsen, gikk også på Heltbergs studentfabrikk, og de to kan ha vært gamle kjente.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Med Henrik Ibsen i fjellheimen|etternavn=Østvedt|fornavn=Einar|utgiver=Oluf Rasmussens forlag|år=1967|isbn=|utgivelsessted=Skien|sider=|kapittel=}}</ref> 

Ibsen hadde feilet både til eksamen og med sitt skuespill ''Catilina'', og sluttet seg til en hemmelig revolusjonær gruppe som ble oppløst av regjeringen. Dette skal ha ført til at han holdt seg unna organisert politisk arbeid resten av livet.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/ibsen_-henrik-1.537426 Rune Henriksen: «Ibsen, Henrik», NRK 11. juli 2002]</ref> 

Fiolinvirtuosen og kulturpersonligheten [[Ole Bull]] ga den 23 år gamle Ibsen en unik mulighet da han kalte ham til sitt nyopprettede teater i Bergen i 1851. Teaterstyret bevilget ham innledningsvis en stipendreise til København og [[Dresden]] for å studere teater. Ved Ole Bulls teater, [[Det norske Theater]], fikk han bryne seg på oppgaver som sceneinstruktør og teaterdikter. Han hadde et særlig ansvar for dekorasjoner, kostymer, [[rekvisitt]]er etc. og for person-arrangementet på scenen. Arbeidet ved dette pionerteateret i årene 1851–57 bidro sterkt til å legge fundamentet for Ibsens senere karriere som skuespillforfatter.

Våren 1853 i Bergen forelsket Ibsen seg heftig i den 16 år gamle Rikke Holst (en kusine av Sofie Holst, som Ibsen kjente fra Grimstad). Første pinsedag 1853 gikk den nyforelskede Ibsen med en gruppe fra Det Norske Theater i Bergen på fottur opp [[Ulriken]]. Dette inspirerte ham til ''[[Vi vandrer med freidig mot]]''.<ref>[https://www.geocaching.com/geocache/GC1QJ90_vi-vandrer-med-freidig-mot?guid=808fb2a4-16ee-4b5e-bf89-7d144a0ee971] «[[Vi vandrer med freidig mot]]»</ref> Han og Rikke forlovet seg i hemmelighet, men hennes far forbød forholdet. Ibsen omtalte i brev til Peter Hansen 28. oktober 1870 sin [[forlovelse]] som et «hurtigt knyttet og voldsomt afbrudt ''liebschafts''-forhold», som imidlertid inspirerte ham til ''[[Fru Inger til Østeraad]]''. Rikke Holst giftet seg 12. juni 1856 med kjøpmannen Carl Tresselt. Hun og Ibsen møttes igjen da han besøkte Bergen i 1885.<ref>[https://www.ibsen.uio.no/REGINFO_peRHo.xhtml Rikke Holst (1837-1923)]</ref>

Mens Ibsen var knyttet til teateret i Bergen, skrev han fire nye skuespill, dels inspirert av norsk folkediktning, dels av norsk historie. Det siste er merkbart i ''Fru Inger til Østeraad'' (1855). 
Hans biograf Astrid Sæther har påvist at Ibsen må ha forlovet seg med [[Suzannah Ibsen|Suzannah Thoresen]] ett år tidligere enn offisielt sagt. Først etter suksessen med ''[[Gildet på Solhaug|Gildet paa Solhoug]]'' ble han godkjent av svigerfamilien.<ref>Sverre Mørkhagen: «Ibsen er ikke ferdig utforsket», ''Aftenposten'' 19. november 2019</ref> I [[1857]] returnerte han til Christiania etter å ha giftet seg med Suzannah, [[Magdalene Thoresen]]s stedatter. Året etter ble deres eneste barn, [[Sigurd Ibsen]], født, og Ibsen fungerte som instruktør på nye [[Christiania Theater]] i [[Møllergata (Oslo)|Møllergaten]] frem til [[1864]]. Suzannah var en begavet kvinne og skulle vise seg å bety umåtelig mye for Henrik Ibsen som inspirator, kyndig lytter og kritiker så lenge han levde.

Etter at Ibsen midlertidig hadde slått seg ned i Christiania som gift mann, skrev han dramaene ''[[Hærmændene paa Helgeland]]'', inspirert av [[eddadiktning]]en, og ''[[Kongs-Emnerne]]'', med emne fra [[borgerkrigstiden]] på 1200-tallet, og dessuten samtidsstykket ''Kjærlighedens komedie''. Av disse verkene er nok ''Kongs-emnerne'' det mest betydelige.
 
I [[1859]] prøvde han seg også i [[opera]]-[[sjanger]]en, og begynte å skrive [[libretto]]en ''[[Fjeldfuglen]]''. Denne ble aldri fullført, han oppga prosjektet etter at han hadde startet på andre akt. Denne teksten ble først trykt i 1909, altså [[posthum]]t.

====Fotturen i 1862====
I 1862 reiste han med offentlig stipend gjennom Gudbrandsdalen til [[Lom]] og over fjellet til Sogn, og nordover til Sunnmøre og Romsdal før han returnerte til Christiania. Reisen begynte 24. juni og han reiste med [[hovedbanen|tog]] til Eidsvoll og dampbåt langs [[Mjøsa]] til [[Lillehammer]]. På Lom prestegård møtte han [[Elise Aubert|Elise Aars]] og hennes forlovede [[Ludvig Aubert]] – Aubert reiste sammen med Ibsen over Sognefjellet. Fra Lom gikk han opp [[Bøverdalen]], over Sognefjellet (der det ikke var kjørevei) og ned det bratte berget til [[Skjolden]]. Resten av turen tilbakela han stort sett til fots. Ibsen skal opprinnelig ha planlagt å gå til [[Hardanger]]. Suzannahs stemor Magdalene Thoresen kan ha inspirert ham til å legge ruten lenger nord. Ibsen laget godt utførte blyanttegninger på turen (blant annet fra Gudbrandsdalen, Breimsvatnet og Tresfjorden) og noen disse ble trykket i ''Illustreret Nyhedsblad''. Det øde, ville landskapet han opplevde over Sognefjell gjorde stort inntrykk og han inntrykkene ble innarbeidet flere steder i diktingen. Ibsen passerte [[Fortun stavkirke]] som 20 år senere ble revet og flyttet til [[Fantoft]]. Fra Skjolden reiste han med den nye dampbåten «Framnæs» til [[Vadheim]] og vandret gjennom Sunnfjord og Nordfjord via [[Jølster]] og over [[Breimsvatnet]] («Bræheimsvandet»). Fra Utvik tok han båt til Faleide i dagens [[Stryn]] kommune og gikk til [[Hornindal]]. Disse områdene i Sunnfjord og Nordfjord anså at Ibsen som ufortjente ukjente.<ref name="fottur">{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar | utgivelsesår = 1967 | tittel = Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier | utgivelsessted = Skien | forlag = Oluf Rasmussens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061305063 | side = }}</ref> 
{{sitat|I strøget omkring den øvre ende af Bræheimsvandet har man en af de i vort land sjeldne utsigter, hvor høifjeldsnaturen i sin vildeste vinterskikkelse lukker for lavlandet. Her kan man, ligesom langs Ullensvang-stranden i Hardanger, gåe under blomstrende frugttræer og see mægtige jøkler lyse gjennem løvet.|Henrik Ibsen i ''Illustreret Nyhedsblad'' (1862)<ref name="fottur" />
|align=right}}
Formålet med reisen var å samle [[sagn]] og [[folkevise]]r. Han tilbragte fem dager på [[Hellesylt]], og fikk trolig inspirasjon til personer og landskap i [[Brand]]s hjembygd.<ref name="fottur" /> Året før hadde stedet fått ny prest, [[Ole Barman]], og et par år før det ny kirke. På Hellesylt ble han oppfattet som en raring som noterte ned det folk på stedet fortalte ham. Ibsen samtalte lenge med Barman om blant annet tradisjoner, sagn og snøskredene bygda var utsatt for – blant annet hadde kirkebygget blitt ødelagt av skred. Prestens gravtale i ''[[Peer Gynt]]'' skal være inspirert av det han opplevde på [[Hellesylt]]. Mange år senere snakket han med [[Ole Ingebrigtsen Langeland]] om oppholdet der.<ref name="fottur" />

Fra Hellesylt reiste han videre til Suzannahs fetter [[Ludvig Daae]] på [[Solnør]] lenger ute i fjorden.<ref name=":0" /> Solnør kan ha vært en inspirasjon til ''[[Rosmersholm]]''<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama] Apollon (Forskningsmagasinet [[UiO]]), 1. oktober 2007.</ref> Moldegård i Molde og prestegården i Herøy kan også ha vært inspirasjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Rosmersholm|etternavn=Teateret Vårt|fornavn=|utgiver=Teateret Vårt|år=1996|isbn=|utgivelsessted=Molde|sider=|kapittel=}}</ref> Verten Ludvig Daae hadde som Ibsen gått på [[Heltbergs studentfabrikk]]. Vertinnen var Anne Christine Daae som var født Skavlan og datter av [[Aage Schavland]].<ref name="fottur" /> Ibsen kom til Solnør 16. juli 1862 og ble der også kjent med [[Peder Fylling]]. Ibsen skrev opp eller overtok en hel segnsamling etter Fylling. Magdalene Thoresen hadde også brukt sagn hun fikk fra Fylling som hun beskrev som en «sjelden naturbegavelse». Han skrev dagbok til han ankom Solnør. Dagboken og notatene fra samtalene med Fylling ble gjenfunnet av [[Halvdan Koht]] i 1932.<ref name="fottur" /> 

I Vestnes eller Tresfjord møte han den særegne presten [[Otto Theodor Krohg]] (sønn av [[Hilmar Meincke Krohg]]) som også kan ha gitt inspirasjon til ''Brand''.<ref>Sørås, Odd (1993). Vestnes-presten og Henrik Ibsen. ''Romsdal Sogelag årsskrift''.</ref><ref>Sulebust, Jarle (2006): Ibsen på Sunnmøre. ''Årbok for Sunnmøre''. Utgitt av Sunnmøre historielag og Sunnmøre museum.</ref> [[Ivar Aasen]] hadde i syv år vært privatlærer for Ludvig Daae og hans søsken på Solnør, etter at han hadde gått et par år i lære hos Ibsens svigerfar Hans Conrad Thoresen. [[Henrik Wergeland]] hadde 30 år tidligere gått samme vei over Sognefjellet og fikk der ideen til diktet «Spaniolen». Deler av ''Brand'' kan være inspirert av Wergelands dramatiske dikt og av Ibsens opplevelse av det ville landskapet under nedstigningen mot Fortun, [[Skagastølstindene]] og den [[katolsk]]e presten [[Christopher Holfeldt-Houen]] (grunnlegger av [[St. Paul menighet (Bergen)|St. Paul menighet i Bergen]]<ref>https://nbl.snl.no/Christopher_Holfeldt-Houen</ref>) som gikk sammen med ham.<ref name="fottur" />