Redigerer Hellas’ historie (avsnitt)

===Det fjerde korstoget===
[[1204]] markerer begynnelsen på den sene bysantinske perioden da antagelig den viktigste hendelsen for riket skjedde. [[Konstantinopel]] gikk tapt for det greske folket for første gang, og riket ble erobret av latinske [[korstogene|korsfarere]] fra det [[fjerde korstog]] og ville bli erstattet av en ny latinsk i 57 år. I tillegg hadde perioden med latinsk okkupasjon avgjørende innflytelse på rikets indre utvikling da elementer av [[føydalisme]]n fikk innpass i bysantinsk livsførsel.

Det greske imperiet ble delt mellom det tidligere gresk-bysantinske Komnenos-dynastiet (Epiros) og Palaiologos-dynastiet, det siste dynastiet før Konstantinopels fall. Etter den gradvise svekkelsen av strukturene i den gresk-bysantinske staten og deres skrumpende landområder fra [[Det osmanske riket|tyrkiske]] invasjoner, kom fallet til det gresk-bysantinske imperiet for [[osmanere|osmanene]] i [[1453]] da den bysantinske perioden regnes å ha tatt slutt.

Det må påpekes at begrepet «bysantinsk» er en samtidig etablert av historikere. Folket kalte riket sitt fra det tiende århundre et gresk imperium og romersk-gresk før det igjen. Derfor kaller grekerne seg noen ganger romioi i samlet form. Romeo-begrepet ble av og til brukt på grunn av den juridiske tradisjonen som i mange områder var igjen av den politiske administrasjonen fra riket. Det må også påpekes at mange riker i hele Europa også hadde brukt dette begrepet som [[karolingere|karolingerne]] eller [[det hellige romerske rike av den tyske nasjon]] (Latin Sacrum Romanum Imperium) som så på seg selv som de legitime arvingene etter Romerriket.