Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

== Eiendommens historie  ==
[[Fil:Harmonien branntakst 1770 (cropped).jpeg|miniatyr|Første branntakst for Mølmanns palé (Harmonien) fra 1770. Transkripsjon i artikkelteksten under «Eiendommens historie»|alt=]]
[[Fil:Harmonien main entrance.jpg|miniatyr|upright|Harmoniens port mot Munkegaten. Initialene: SA og CM= '''S'''tinchen '''A'''nna '''C'''atharina '''M'''ølmann. HUM= '''H'''ans '''U'''lrich '''M'''ølmann og GH= '''G'''udlov '''H'''veding.<br />{{byline|N.N./NTNU UB}}]]
Hans Ulrich Mølmann kjøpte eiendommen av [[Geheimeråd|konferenseråd]] og [[Berghauptmann|oberberghauptmann]] Christopher Schøller. En byborgers eiendom besto ikke bare av et bolighus. Ifølge en branntakstprotokoll var Schøllers eiendom bebygget med en énetasjes hovedbygning med 12 fag dobbelte og sju fag enkelte vinduer. I tillegg til hovedbygningen var det både vognremisse (vognskjul), stall, fjøs og andre uthus på tomten. Det er antatt at bygningene ble reist rett etter brannen i 1708.<ref>Kavli (1966), s. 137</ref> Dette anlegget var det Mølmann sørget for å rive, for å oppføre sitt eget palé på eiendommen. 

=== Eiendommens eiere ===
Byggearbeidene på Harmonien var i gang i 1769. Nøyaktig årstall for ferdigstillelse er ikke kjent. Over portalen mot Munkegaten var årstallet 1770 utskåret, men hovedbygningen var ennå ikke ferdig innredet, selv om det i desember dette året ble holdt branntakstforretning over de nye bygningene. I branntaksten ble de beskrevet slik: «1. Huus Bygning i Øster uinnredet med 2. En Siide Bygning i Nord, sammentømrede 3. En Tverbygning i Vester. 4. Et dobbelt Vognskiul i Søer. 5. Et Stabur i Baggaarden. 6. Et dito væst ved.»<ref>Trondheim Magistrat, ''Branntakstprotokoll K 5 1767–1775.'' Tilgjengelig ved Statsarkivet, Trondheim</ref> slektsforskeren Otto Delphin Amundsen siterer i sin avisartikkel om Harmonien en kilde fra 1771, uten å oppgi hvilken, der det sto at «bygningerne ikke blir færdig til beboelse dette aar».<ref name=":7" />  

Først i 1773 averterte J.C.C. Michaelsen i ''[[Adresseavisen]]'', som dengang het ''[[Adresseavisen#Historie|Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger]]'', at han var ledig for nye oppdrag. Hans arbeid i Harmonien var da fullført.<ref>Kavli 1966), s.  – evt sett inn teksten fra Adressa</ref> I juli samme år tok prins [[Karl av Hessen|Carl av Hessen]] og [[Louise av Danmark|prinsesse Louise]] inn her under sitt opphold i byen.<ref>''Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger'', 30. juli og 6. august 1773</ref> 

Da Mølmann døde i 1778, fortsatte enken Gudlov driften av forretningene og forvaltningen av kapitalen frem til sin død i 1799. Deretter overtok deres eneste barn, datteren Christiane («Stinchen») Anna Catharina, eiendommene og formuen. Hun hadde giftet seg med grev [[Carl Jacob Waldemar von Schmettow]] (1744–1821) 14. august 1778, tre måneder etter at faren døde.

Mens Schmettow eide gården, var paleet i mange år senter for de helt store festligheter, enkelte av dem ble til og med omtalt i ''Adresseavisen''. En festlighet som fikk stor omtale, ble avholdt på prinsesse Louises fødselsdag 30. januar 1782. Gjestene samlet seg i paleet om ettermiddagen, reiste så i [[kanefart]] «i den smukkeste Equipage og i beste orden» ut til Leangen, én av familiens lystgårder, deretter til Rotvold, en annen av lystgårdene. Begge steder ble de mottatt med musikk og «kanoners løsen».<ref>Adresseavisen fra 1. april 1782, sitert i Kavli (1966), s. 149</ref>

Stinchen Mølmann og grev Schmettow hadde fem barn. Bare to døtre overlevde foreldrene. Den eldste av disse, Caroline Marie Georgine, giftet seg med hoffråd Hans Collin. Schmettow døde i april 1821. 

=== Klubselskabet Harmonien flytter inn ===
{{Utdypende|Klubselskabet Harmonien}}
I skiftet etter grev Schmettow overtok svigersønnen, hoffråd Collin, paleet ved Torvet. Han hadde tapt sin formue i nedgangstidene etter 1814, og bodde selv på Rotvoll, som hadde tilhørt grev Schmettow, men som etter hans død ble delt mellom svigersønnene Collin og [[Frederik Trampe|Trampe]].  

Herreklubben Klubselskabet Harmonien hadde hatt sine møtelokaler i organist Tellefsens hus i Dronningens gate fra klubben ble stiftet i 1813 til 1821. Dette året sa vertinnen opp leiekontrakten, og klubben trengte nye lokaler.<ref>Schmidt (1962), s. 40</ref>  

Forhandlinger mellom Collin og Klubselskabet Harmonien kom snart i gang, og klubbselskapet ble leieboer i store deler av gården i 1821. Ved skjøte av 18. oktober 1825 ble selskapet eier av bygården.<ref>Schmidt (1962), s. 50</ref> 

Paleet ble ikke tatt i bruk i sin helhet så lenge Mølmann-familien eide det. Mesteparten av fløyen mot Munkegaten, sør for porten, var fortsatt uinnredet da Klubselskabet Harmonien ble leieboer.<ref>Schmidt (1962), s. 137</ref> I klubbselskapets arkiver finnes eksempler på at «Harmonien» ble brukt som navn på bygningen, eller stedsangivelse, allerede i 1823.<ref>Christiansen (2013), s. 71</ref>

Mølmanns eiendom var blitt redusert i størrelse før den ble solgt til Harmonien. Collin hadde solgt unna en del av bakgården og adkomsten dit, porten mot Torvet, til naboen, borgerkaptein og farger Einersen.<ref>Schmidt (1928), s. 55</ref> Porten lå i hjørnet mellom Harmoniens nordfløy og Einersens gård, som lå i vinkel med denne, i nordvest. 

De tidligere eiere hadde anlagt en hage på tomtearealet sør for hovedbygningen, og i 1827 ble hagen leid bort til selskapets vert («tracteur»), Søren Devold. Samtidig ble det oppført en kjeglebane i hagen, for selskapets regning. 

I klubbselskapets tid ble salene ofte leid ut til brylluper og ball for byens befolkning.

=== Badeinnretning, dampvaskeri, børssal og fengsel ===
I 1830 søkte stadsfysikus Keyser, apoteker Møllerop og politimester Lysholm, på vegne av et interessentskap, om å få bygsle en plass i klubbselskapets hage, for oppføring av en mindre bygning. Denne skulle inneholde byens første varmbadeinnretning. Selskapets direksjon tegnet kontrakt med interessentskapet. Kontrakten omfattet bygsel av en tomt på 23 x 16 alen i et hjørne av hagen. Denne delen av eiendommen fikk adresse Munkegata 22 a. Da badeinnretningen fikk bygsle denne tomten, ble det besluttet å selge kjeglebanen som var oppført bare tre år tidligere. Vognremissen som fulgte med da klubbselskapet kjøpte paleet, ble også solgt, til en av byens vognmenn.<ref>Schmidt (1928), s. 57</ref>
[[Fil:Pavilion King Oscar II coronation Trondheim (cropped).jpg|miniatyr|Selskapspaviljongen som ble oppført i direkte tilknytning til Harmonien i forbindelse med kong Oscar IIs kroning i 1873. Harmonien til venstre, bak paviljongen {{Byline|Hans Krum/NTNU UB}}]]
Varmbadeinnretningen ble åpnet for publikum i 1831, og var i drift til 1906. Da ble bygningen solgt, og innredet til dampvaskeri. Bygselforholdet til Harmoniens grunn ble opprettholdt.<ref name=":0">Schmidt (1962), s. 140</ref> Bygningen ble revet i 1964.<ref>Christiansen (2013), s. 91</ref>

Under bybrannen i 1841 var Trondhjems Børs en av institusjonene som mistet sine lokaler. De fikk da leie den store hjørnesalen i Harmoniens første etasje. Her holdt de til i 15 år. Hjørnesalen ble siden kalt Børssalen.<ref>Schmidt (1923), s. 96</ref>

I 1859 solgte klubbselskapet en del av eiendommen til Trondhjems by. På dette arealet ble det oppført rettslokaler og  fengsel. Denne bygningen lå vest for tomten der Tinghuset ble oppført, så mesteparten av fengselsbygningen kunne bli stående selv om Tinghuset skulle bygges (oppført 1937–1951). Fengselsbygningen ble revet i 1966. 
[[Fil:Harmoniens brannruiner (1942) (26969955413).jpg|miniatyr|Harmoniens port etter brannen 27. januar 1942. Vannet fra brannslangene frøs straks til is{{byline|Fridoli Zint/Byarkivet}} ]]

=== Kroninger og paviljonger ===
Sommeren 1860 lot klubbselskapet kommunen bruke deler av bygningen til festligheter i forbindelse med kroningen av [[Karl IV|kong Karl IV]]. Kommunen nøyde seg ikke med dette, men bygget en stor selskapspaviljong i direkte tilknytning til Harmonien. Paviljongen, som ble reist på Torvet, var bygget av bindingsverk med bordkledning. Den var overdådig utsmykket innvendig og hadde plass for nærmere 1000 gjester. Forbindelsen med Harmonien ble ordnet ved at to vindusfag ble tatt ut, og tømmerveggen nedenfor vinduene skåret ut, så åpningen fikk full dørhøyde.<ref name=":3">Christiansen (2013), s. 130</ref>

Da [[Oscar II|kong Oscar II]] skulle krones 13 år senere, ble det reist en lignende paviljong. I tillegg til paviljongen hadde borgermesteren avtalt med klubbselskapet at flere av salene i Harmonien skulle stilles til rådighet for kroningsfestligheter. Da denne siste paviljongen ble revet, gjenbrukte kommunen materialene til oppbygging av et pakkhus i Fjordgata.<ref name=":3" />

Da neste konge, [[Haakon VII]], ble kronet i Trondheim i 1906, ble det ikke bygget noen paviljong ved Harmonien, men fasaden var dekorert med flagg, bånd, granbar og løv, og til kroningsprosesjonen, som gikk i Munkegaten fra Stiftsgården til Nidarosdomen, leide klubbselskapet ut ståplasser ved vinduene i nordre del av østfløyen, og i hele hovedfløyen mot nord.<ref>Christiansen (2013), s. 148</ref>

=== Basarboder i kjelleretasjen ===
Harmonien var reist på en høy grunnmur.<ref group="lower-alpha" name="grunnmur">Den høye grunnmuren og skråningen ved innkjørselen er vist på C.M. Tegners akvarell</ref> I 1860-årene foreslo [[Carl Adolf Dahl|stadsingeniør C.A. Dahl]] å utnytte dette, ved å grave ut masser langs grunnmuren mot øst og nord og anlegge basarboder i kjelleren for torghandelen. Dermed ville man frigjøre grunnmuren i rundt to meters høyde, og samtidig bli kvitt problemet med vannansamling i deler av kjelleren.<ref>Christiansen (2013), s. 132–133</ref> Dette ble drøftet i flere år, og først i 1873 ble det enighet om vilkårene for anlegget: Klubbselskapet skulle bekoste anlegget, mot å få leieinntektene. Den kompakte gråsteinsmuren ble omgjort til en [[arkade]] med en vegg innenfor. De fem vestre arkadebuene mot Torvet fikk vinduer og ble beholdt som del av Harmoniens kjeller. Til sammen ble det laget 20 boder, ti mot nord, og ti i østfløyen. Våren 1875 var basarbodene, med [[Arkade|arkaden]] utenfor, ferdige til å tas i bruk. Etterhvert ble det en mangfoldig blanding av virksomheter i basarbodene. Noen drev kafé; det ble solgt ferskvarer og andre matvarer; én bod ble utleid til en buntmaker; en annen til Mineralvandfabriken Løven.<ref>Schmidt (1962), s. 142</ref>

=== Andre verdenskrig, brann – og tiden etterpå ===
[[Fil:Harmonien ornament.png|upright|miniatyr|Ornamentet fra østportalens overstykke er en av de få bygningsdelene som eksisterer etter brannen og de tyske soldatenes vandalisme på Sverresborg. Dét oppbevares ved Trøndelag Folkemuseum {{byline|Alexander Rauboti}}]]
Under [[andre verdenskrig]] var det tidlig på tale å bruke Harmonien til offiserskasino og andre lokaler for den tyske okkupasjonsmyndigheten, men bygningen ble aldri rekvirert. Virksomheten og medlemmene i klubbselskapet ble registrert, og mange av [[Wehrmacht|Wehrmachts]] folk oppfattet selskapet som utpreget antitysk, og derfor lite ønskelig og overflødig. Inntil høsten 1941 var rekvirering avverget grunnet «inntrengende forestillinger i motsatt retning», men nå ble det satt som betingelse for å unngå rekvirering at selskapet skulle gjøres mer «partibetonet», direksjonens flertall skulle bestå av [[Nasjonal Samling|NS-medlemmer]]. 18. desember 1941 avsatte NS-fylkesfører for Sør-Trøndelag den fungerende direksjonen og innsatte en ny, med øyeblikkelig virkning. Dette nye «kommisariske styret» bestemte at selskapets stiftelsesdag, 1. februar, skulle feires med en fest, på vanlig måte.<ref>Schmidt (1962), s. 99–100</ref> Det ble ingen fest, for 27. januar 1942 ble Harmonien totalskadet i brann. Brannårsaken lot seg ikke påvise, men det sannsynlige var at kulden (–26°C), stormen om natten og sterk fyring i vedovnene over lang tid, var skyld i ulykken. Det var ikke mulig, under de rådende forhold, å fyre med koks, eller varme opp med elektrisitet, slik man ellers var gått over til før krigen, og vedfyringen krevde mange offer. Brannalarmen da Harmonien brant, var nummer 60 registrert av brannvesenet i Trondheim siden 1. januar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Harmonien lagt i aske på få timer igårmorges|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=28. januar 1942|forfattere=N.N.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

Bygningsrestene ble revet og fjernet. Det som var igjen av portalen mot Munkegaten og deler av vannbord og listverk ble sendt til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]], og anbrakt i et lagerskur der. Tyskerne hadde reist brakker på Sverresborg, og brukte flere gamle bygningsdeler fra museet som ved. Mesteparten av portalen ble også hugget opp og brukt som brensel.<ref>Schmidt (1962), s. 102</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081906065|tittel=Strinda bygdebok|etternavn=|fornavn=|utgiver=Bygdebokkomitéen|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|side=150|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det eneste som sto igjen på branntomten etter rydding, var den høye grunnmuren. Kommunen kom med forslag om å oppføre en provisorisk énetasjes bygning på muren, og klubbselskapet så muligheter for leieinntekter i en slik løsning. Bygningssjef Gunnar Stabell utarbeidet da tegninger av en slik bygning, men høsten 1942 beslagla okkupasjonsmakten tomten. Der oppførte de et stort garasjeanlegg, bygget på grunnmuren etter Harmonien.<ref>Christiansen (2013), s. 190</ref> 

I 1945 fikk klubbselskapet overdratt eiendommen fra [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]]. Fra da av og frem til slutten av 1960-årene, var diskusjonen om den sentralt beliggende tomten svært aktuell, både internt i klubbselskapet og i den offentlige debatt. Selskapet ønsket snarest mulig å reise en ny bygning der, men det måtte være i samarbeid med andre, selskapet hadde ikke økonomi til å foreta en slik investering. I 1946 tok Det Trondhjemske Teaterinteressentskab, sammen med [[Kongelig Norsk Automobilklub]], initiativ til et kombinert teater- og forretningsbygg på tomten, men finansieringen gikk ikke i orden, så planene ble lagt bort igjen våren 1947.<ref>Christiansen (2013), s. 194</ref> 

I 1949 meldte kommunen seg som interessert kjøper, eller medinteressent, på eiendommen, for å oppføre et sentralbad der. Klubbselskapet skulle sikres passende lokaler i toppetasjen. Klubbselskapet leide på denne tiden ut garasjene på Torvet, og leide selv ulike lokaler, før de i 1948 kjøpte eiendommen Prinsens gate 49, «Lille Stiftsgården». I ekstraordinær generalforsamling i 1953, vedtok selskapet å selge Harmonitomten ved Torvet. Først i 1958 ble eiendommen solgt til Trondheim kommune, i 1965 ble garasjene og uthus revet, og i 1968 ble et nytt bygg for forsikringsselskapet Forenede Liv oppført her.<ref>Bratberg (1996), s. 230</ref>