Redigerer Harald Hårfagre (avsnitt)

==Tilnavnene==
[[File:Harald Haarfagres saga - Gyda 1 - C. Krohg.jpg|thumb|Gyda, tegning av [[Christian Krohg]]. Ifølge Snorre nektet Gyda å gifte seg med Harald før han hadde blitt konge over Norge.]]
I ''[[Flóamanna saga]]'' fra omkring år 1300 ble det fortalt at Harald først ble kalt «Dovrefostre», deretter «Luva» og til slutt «Hårfagre».<ref>Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefostre fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971, side 131 - https://www.nb.no/items/bf8bdd3eaa10f226523573fa4a0f2370?page=1&searchText=%22harald%20dovrefostre%22</ref>

Tilnavnet «Dovrefostre» kommer av at han etter en sagntradisjon skulle ha blitt oppfostret hos et [[troll]] som het [[Dovre]], men som kan tolkes som [[Odin]] selv. Det var en egen saga om Harald Dovrefostre fra 1100-tallet, som nå er tapt. Fragmenter av sagaen er bevart i ''[[Flatøybok]]''. Denne skal ha inneholdt en rekke [[eventyr]]aktige fortellinger om Harald, som blant annet ''[[Fagrskinna]]'' og ''[[Heimskringla]]'' skal ha hentet stoff fra.<ref>Ólafía Einarsdóttir: «Harald Dovrefostre fra Sogn», Historisk Tidsskrift nr 2, 1971, side 132 - https://www.nb.no/items/bf8bdd3eaa10f226523573fa4a0f2370?page=3&searchText=%22harald%20dovrefostre%22.</ref>

Tilnavnet «Luva» er brukt i Haraldskvadet om slaget ved Hafrsfjord.<ref>[[Knut Helle]]: «Hvor står den historiske sagakritikken i dag?» ''Collegium Mediviale'', 2011.</ref> Men Harald Luva dukker ikke opp før i kildene på 1100-tallet.

Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvadet som gir forskjellig innhold. [[Bjarne Fidjestøl]] mente at oversettelsen med «hårfagre» (''enum harfagra''), trolig er feil. Det stemmer ikke med [[rim]]ene i diktet. Den andre varianten (''enum afarauðga'') som betyr den svært lykkelige eller rike, stemmer derimot med rimet. Fidjestøl regnet derfor dette som den originale teksten.<ref name="Fidjestøl, Bjarne 1993">Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 15f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.</ref> Det var også en annen kong Harald med tilnavnet «Hårfagre», nemlig [[Harald Hardråde]]. Han er kjent som Harald Hårfagre i samtidskilder.{{efn|Det er manuskript D av den Anglo-Saxon Chronicle ('Harold Harfagera', i år 1066<ref>https://www.bl.uk/manuscripts/Viewer.aspx?ref=cotton_ms_tiberius_b_iv_f079v</ref>, [[Orderic Vitalis]] («Harafagh», om hendelser i 1066), John of Worcester («Harvagra» om 1066 og 1098), og William of Malmesbury (''Gesta Regum Anglorum, «Harvagre», om 1066); Marianus Scotus av Main («Arbach», død 1082/1083); og livet til Gruffydd ap Cynan («Haraldum Harfagyr», fra sent 1000-tall, men dette kan vise til to konger med same navn).<ref>Norse Historical Traditions and Historia Gruffud vab Kenan: Magnus Berfoettr and Haraldr Harfagri', i ''Gruffudd ap Cynan: A Collaborative Biography'', (Cambridge: Boydell, 1996), side 117–47.</ref>}} De første islandske historieskriverne kan på grunn av likheten med Luva som betyr lurvehodet, ha overført tilnavnet «Hårfagre» fra Harald Hardråde til «Harald Luva».<ref name="Fidjestøl, Bjarne 1993"/><ref>Eirik Galåen: Danske maktforhold i Norge i tidlig middelalder: en kildekritisk studie. MS thesis, Universitetet i Oslo, 2007 - https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23631/1/Masteroppgave_Eirik_danske_maktforhold.pdf.</ref> Konsekvensen er at ingen av skaldene fra 900-tallet ser ut til å ha kjent til noen Harald Hårfagre. Den eldste kilden til bruken av Hårfagre-tilnavnet er Vita Griffini Filii Conani fra [[1137]].<ref name="snl.no"/>

Ifølge et [[opphavssagn]] for Hårfagre-navnet, gjengitt blant annet i Heimskringla, lot Harald håret gro fra han bestemte seg til å bli Norges konge til målet var nådd.{{efn|Etter sagnet var Haralds motiv for rikssamlingen, at han ønsket å gifte seg med [[Gyda Eiriksdatter]]. Harald hadde forelsket seg i denne kongsdatteren, datter til kong Eirik av [[Hordaland]], men oppfostret hos en rik bonde i [[Valdres]]. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Etter [[slaget i Hafrsfjord]] dro Harald til [[Ragnvald Mørejarl]]. Det sies at han etter ti år med ukjemmet og uklippet hår lot Ragnvald Mørejarl klippe seg på [[Bremsnes]] på [[Averøya]]. På det stedet står det i dag et stort tre med en steinring rundt. Ragnvald Mørejarl skal da ha gitt ham tilnavnet «Hårfagre».}} Allerede for 200 år siden vurderte historikerne dette som et rent sagn.

Forskningsstatus er at tilnavnet:
* Dovrefostre er eventyr. 
* Luva er bevart i ett skaldekvad fra 900-tallet. 
* Hårfagre er ikke brukt i skaldekvadene, men dukker opp i skriftlige kilder på 1100-tallet - kanskje som en misforståelse.