Redigerer Hannibal (avsnitt)

===Fabius ''Cunctator''===
[[Fil:Titus Livius.png|thumb|Historikeren [[Titus Livius]] skrev et omfattende verk om tidlig romersk historie, blant annet om [[den andre punerkrig]], og er den beste kilden om Hannibal.]]
Roma var i panikk. «''Da nyhetene om nederlaget nådde Roma'',» forteller Polybios, «''klarte ikke statens ledere å skjule eller tone ned faktaene på grunn av katastrofens omfang, og var påkrevd å kalle sammen til et folkemøte og annonsere dem. Da praetoren sa 'Vi har blitt beseiret i et stort slag' skapte det en slik redsel at for de som hadde vært til stede ved begge anledninger, virket katastrofen mye større nå enn under det faktiske slaget.''» I en slik krise var det bare en ting å gjøre, og det var å oppnevne en [[romersk diktator|diktator]]. Diktatorisk makt gav en enkelt person muligheten til å utvikle sine egne strategier, gjøre utnevnelser i den sivile styresmakten og forberede arméer uten politisk krangling, en post som ga ham nesten total makt i en periode på rundt et halvt år. «''Ved å gi avkall på styring av årlige valgte embetsmenn,''» sier Polybios, «''kan de (romerne) bestemme seg for å ta seg av situasjonen mye mer radikalt når de tenker at statens affærer og den overhengende fare krever utnevnelsen av en enkel general med all makt.''» Mannen de utvalgte som enslig kommandant, eller «diktator», var [[Fabius Maximus|Quintus Fabius Maximus]], en intelligent og dreven general. 

Fabius forlot romersk militærtradisjon og adopterte [[Utmattelseskrigføring|fabianstrategi]] som går ut på å nekte å delta i [[feltslag]] med sin motstander mens han plasserte flere romerske arméer i nærheten av Hannibal for å hindre hans bevegelser. Mens han forsøkte å unngå slag, sendte Fabius i stedet ut avdelinger mot avdelinger fra Hannibal som var ute og sanket forsyninger, og han manøvrerte den romerske hæren alltid i ulendt terreng for å utligne Hannibals overlegne kavaleri. Innbyggere i små nordlige landsbyer ble oppfordret til å plassere ut utkikksposter slik at de kunne samle husdyrene og eiendelene sine og flykte inn i befestede byer. Dette, visste Fabius, ville tære på invasjonshærens kampevne og forhindre at Romas allierte skulle gå over til fienden uten å måtte utfordre kartagerne i kamp.

Etter å ha herjet i [[Puglia]] uten å ha klart å provosere Fabius til slag, bestemte Hannibal seg for å marsjere gjennom [[Samnium]] til [[Campania]], en av de rikeste og mest fruktbare provinsene i Italia, i håp om at ødeleggelsene ville trekke Fabius til slag. [[Titus Livius]] forteller oss at «''Han (Hannibal) begynte å provosere og teste ut hans temperament ved jevnlig forflytte leiren sin og legge territoriet til de allierte øde foran øynene på ham. Hannibal trakk seg raskt ut av syne og stoppet plutselig og gjemte seg i veiens svinger, dersom det var mulig, for å fange ham (bakholdsangrep) når han startet nedstigningen til sletten''.» Diktatoren fulgte nøye Hannibal i hans ødeleggelser, men nektet fremdeles å la seg trekke inn i et feltslag og forble dermed på defensiven. Troppene hans ble stadig mer irritert over hans «''feige og lite konstruktive ånd''». Hans mangel på handling ble svært upopulær selv om den var tolerert i senatet, fordi romerne lenge hadde vært vant til å møte sine fiender på slagmarken. Fabius sin strategi var særlig frustrerende for folkemassen som ivret etter å se en rask avslutning på krigen og de begynte å kalle ham ''Cunctator'', «nøleren» på [[latin]]. Det var også vidt antatt at dersom Hannibal fikk fortsette plyndringen av Italia uten motstand, ville de livredde allierte tro at Roma ikke kunne beskytte dem, desertere og sverge lojalitet til kartagerne. 

Etter som året gikk mot slutten, bestemte Hannibal seg for at det ville være svært uklokt å overvintre i det ødelagte lavlandet i Campania, men Fabius hadde sørget for at alle passene ut av Campania var blokkert. En natt samlet Hannibal sammen alt kveget og festet brennende fakler på hornene deres. Han drev dem langs en kløft nær passet. For romerne som voktet passet, ga dette inntrykk av at kartagerne ved hjelp av fakler, forsøkte å flykte gjennom skogene og forlot posisjonen for å angripe dem. Etter at romerne hadde jaget bort kveget, okkuperte Hannibal passet, og hæren hans kom seg gjennom uten motstand. Fabius var nær nok til å angripe, men denne gangen arbeidet forsiktigheten hans mot ham. Hannibal fant komfortable vinterkvarter på den apuliske sletten. [[Adrian Goldsworthy]] sier om bragden at det var «''en klassiker av antikk lederskap, det finner sin vei inn i nesten alle historiske fortellinger om krigen og blir brukt av senere militære håndbøker''». Dette var et alvorlig slag mot prestisjen til Fabius. Kort tid etter var hans maktperiode over. Resten av høstsesongen det året fortsatte krigen med jevnlige trefninger, og etter seks måneder med diktatorisk makt, ble Fabius fjernet fra sin posisjon, i henhold til romersk lov.