Redigerer Gustav V av Sverige (avsnitt)

== Kongen dør ==
På morgenen den 29. oktober 1950 døde kong Gustav. Dødsårsaken var, ifølge dødsattesten, kronisk luftrørskatarr med bronkitt og aldersforandringer i sirkulasjonsorganene. Ifølge livlege Hjalmar Casserman sovnet kongen inn uten smerte. [[Svenska Dagbladet]] uttrykte følelsen under landssorgen med [[Erik Axel Karlfeldt]]s ord; «ett blommande rike har mist sin herre och far.»<ref>''100 år med Svenska Dagbladet 1884–1984. Ett sekel speglat i tidningssidor'', red. Lars Lagerstedt, Svenska Dagbladets Förlags AB Stockholm 1984, sid. 30 oktober 1950</ref> Begravelsen fant sted den [[9. november]] i [[Riddarholmskyrkan]]. Kong Gustav var den siste som fikk plass i det bernadotteska gravkapellet.

Med sine 43 år på tronen er Gustav V den nest lengst regjerende monarken i Sveriges historie. Bare [[Magnus VII|Magnus Eiriksson]] slår ham med sine 45 år, hvor 12 av dem imidlertid var som umyndig.

Familiemedlemmer og republikaneren [[Ernst Wigforss]] er samstemte i sine beskrivelser av kong Gustav.<ref>Prins Wilhelm och Lennart Bernadotte, ''Kungaboken'', utgitt av Barnens Dagsledares Förening til förmån för Sveriges barn, trykt i Stockholm 1943, s.1–6; Ernst Wigforss, ''Minnen III'', s.170–177</ref> Han hadde en naturlig, besluttsom, rettferdig og ærlig personlighet, som med sin nedarvede plikt som drivkraft, utførte sitt embete uten prestisje som motiv, og uten noen gang å glemme sin stilling. Som privatperson kunne han være «uppspelt som en pojke, full av skämt och gamman», og han tilbrakte helst fritiden med glade mennesker som han kunne omgås med på et uformelt vis.<ref>Prins Wilhelm og Lennart Bernadotte, ''Kungaboken'', s.4</ref> I hans embete var «elskverdig vennlighet» et gjennomgående personlighetstrekk, og en «utsøkt og selvfølgelig verdighet».<ref>Ernst Wigforss, ''Minnen III'', s.175</ref>