Redigerer Gud (avsnitt)

== Gudesyn i ulike kulturer ==
[[Fil:God2-Sistine Chapel.png|thumb|360px|Gud skaper [[menneske]]t. Utsnitt fra maleri av [[Michelangelo]] i [[det sixtinske kapellet]] i [[Vatikanet]].]]
=== Norrønt gudesyn ===
[[Norrøn mytologi|Den norrøne åsatro]] var en typisk indoeuropeisk polyteistisk religion hvor gudene hadde makt og kunnskap, men var ikke allmektige og allvitende. Gudene levde omtrent som menneskene selv gjorde, de kjempet, elsket, ble lurt og søkte visdom.

[[Odin]], som sammen med brødrene [[Ve og Vilje]], skapte verden og de første menneskene, blir ofte framhevet som den viktigste norrøne guden. Det fantes også andre guder som [[Tyr (gud)|Tyr]] [[Idunn]] og [[Balder]], men norrøne myter og navntradisjoner antyder at [[Tor]] og søskenparet [[Frøy]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] var viktigere for folk flest. Odin synes å ha vært en okkult visdomsgud, Tor en værgud, Frøy og Frøya var fruktbarhetsguddommer som ble dyrket for god grøde, og Tyr var en krigsgud. Det synes som om de førkristne trosforestillingene var preget av ritualer, både dagligdagse som ofringer ([[blot]]ing).

=== Jødiske, kristne og muslimske gudssyn ===
Jødedommen, kristendommen og islam ser på Gud som et vesen som skapte verden og hersker over universet. Gud blir ofte sett på som hellig (fri fra synd og ikke fordervelig), rettvis (rettferdig, rett, og sann i alle avgjørelser), selvstyrende (med urokkelig vilje), allmektig (''omnipotent''), allvitende (''omniscient''), altelskende (''omnibenevolent''), og allestedsnærværende (''omnipresent'').

Jøder, kristne og muslimer oppfatter ofte Gud som en personlig gud med en vilje og en personlighet. Men mange rasjonalistiske filosofer og teologer i disse religionene under middelalderen, blant dem [[Maimonides]], mente at man ikke skulle se på Gud som personlig, og at slike personlige egenskaper hos Gud bare var ment som [[metafor]]er. Enkelte mener fremdeles at disse oppfatningene er riktige, men blant lekfolk og folk flest har dette liten oppmerksomhet.

I østlig kristendom som [[den ortodokse kirke]] er det en grunnleggende sannhet at Gud ''er'' personlig, og man snakker således om de tre personene i den hellige treenighet. Det blir også understreket at Gud har en vilje og at Gud og hans sønn har to viljer – guddommelig og menneskelig – selv om disse aldri er i konflikt.

=== Bibelske definisjoner av Gud === 
[[Den hebraiske Bibelen]] (''[[Tanákh]]'' i [[jødedom]]men, [[Det gamle testamente]] i [[kristendom]]men) karakteriserer Gud ved følgende egenskaper: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.» (Andre Mosebok 34,6–7)<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=34 ''Andre Mosebok 34,6–7''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=34 |date=20111105051758 }}</ref>

Den hebraiske Bibelen inneholder ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noen forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Bøkene forklarer aldri Guds vesen uttrykkelig, og dette kan man eksempelvis se i [[Andre mosebok]] med Guds påstand «Du kan ikke få se mitt ansikt, for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» (Andre Mosebok 33,20)<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=33 ''Andre mosebok 33,20''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=33 |date=20111105051536 }}</ref> Ingen steder i den hebraiske Bibelen blir ordene allmektig, allvitende eller allkjærlig benyttet for å definere Gud på systematisk vis.

Selv om skriften ikke gir systematiske redegjørelse for Gud, blir det gitt et [[Poesi|poetisk]] bilde av Gud og hans samvær med menneskene. Ifølge bibelhistorikeren [[Yehezkal Kaufmann]] var den viktigste nyvinningen ved bibelsk teologi å framstille en Gud som bryr seg om menneskene, og som bryr seg om hvorvidt menneskene bryr seg om ham. Folk flest mener at Bibelens inneholder menneskenes syn på Gud, men den jødiske teologen [[Abraham Joshua Heschel]] omtaler den bibelske guden som «antropopatisk», som betyr at Bibelen er Gud sitt syn på menneskene og ikke omvendt.

På lignende vis inneholder [[Det nye testamente]] heller ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noe forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Det nye testamente gir likevel en indirekte teologi ved å hevde at Gud ble menneske og var Gud fullt ut i personen Jesus Kristus, og at han senere sendte den hellige ånd. I dette synet blir Gud oppfattet som noe som man se og ta på, og som kan snakke og oppføre seg som et menneske, og samtidig som han forblir utenomjordisk og usynlig. Dette synet var et radikalt brudd med gudesynet i den hebraiske Bibelen. Utsagnene om Guds vesen i Det nye testamente ble etter hvert utviklet til læren om den hellige treenighet.

=== Kabbalistisk definisjon av Gud ===
[[Kabbala]] (jødisk [[mystikk]]) innebærer at Gud ikke er hverken ånd eller legeme. Isteden er Gud skaperen av begge deler, men er selv ingen av disse. Men hvis Gud er så ulikt skaperverket, hvordan kan det så finnes sammenheng mellom Skaperen og det skapte? Dette spørsmålet leder kabbalistene til å se for seg to sider ved Gud; (a) Gud selv som det ikke er mulig å kjenne, og (b) den åpenbare siden av Gud som skapte og som opprettholder universet og samhandler med menneskene på en personlig måte. Kabbalistene mener at disse to sidene er ikke motstridende, men utfyllende.

=== Negativ teologi ===
Mange tidlige kristne helgener, teologer og filosofer fra middelalderen har argumentert for en såkalte [[apopatisk teologi]], en tilnærming til kunnskap om Gud gjennom negative attributter og egenskaper. Man skulle for eksempel ikke si at Gud er tilstede, for alt man trygt kunne si var at Gud ikke var fraværende. Man skulle heller ikke si at Gud er vis, men man kunne trygt si at Gud ikke er uvitende. Man skulle ikke si at Gud er Én, men man kunne trygt si at det er ikke flere sider ved Guds vesen. Slike utsagn kan kalles for [[negativ teologi]].

=== Den Ene og Den hellige treenighet ===
Jøder, muslimer og en liten gruppe kristne er unitære [[Monoteisme|monoteister]]. Det store flertallet av kristne har vært og er framdeles trinitære monoteister.

* Unitære monoteister mener at det er kun én person og ett vesen i Gud. Noen tilhengere av dette synet ser på trinitær monoteisme som en form for [[polyteisme]].
* Trinitære monoteister tror på en Gud som eksisterer som tre adskilte størrelser som deler det samme vesenet. Den kristne utgaven av dette blir kalt for [[den hellige treenighet]] – Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og Den hellige ånd. Trinitarianere mener at de tre størrelsene har samme formål, hellighet og allmakt, og derfor kan hver av dem bli tilbedt som Gud uten at det bryter med tanken om at man kun skal tilbe én Gud, slik som det er stadfestet i De ti bud. Innenfor [[hinduismen]] finnes det et tilsvarende begrep, ''[[trimurti]]''.
* [[De siste dagers hellige|Mormonere]] mener at det finnes tre ulike guddommelige personligheter. En av disse er en ånd uten legeme som omtales som Den hellige ånd. De to andre er også ånder, men fullendte eller strålende eller himmelske legemer som omtales som «Den himmelske Fader» (eller mindre vanlig: ''Elohim'') og sønnen hans, Jesus Kristus (Jehova). Mormonere tror at Gud også en gang har vært menneske og at alle mennesker har arvet guddommelige egenskaper, og har potensial i seg til også å kunne oppnå samme grad av opphøyelse. Dette blir også kalt for [[eksaltasjon]].
* [[Ḥasidisk jødedom|Hasidiske jøder]] tror på ti ''sefirot'' (utstrålinger) av Gud. Hver av disse er mer fraskilte enn egenskaper, men mindre fraskilte enn ulike personligheter.
* [[Monisme]] er den metafysiske oppfatningen av at alt er ett eneste vesen, stoff eller kraft, som en panteistisk eller panenteistisk, nærværende gud. Monisme kan favne andre tolkinger av Gud.
* [[Dualisme]] er tanken om to nærmest like guddommelige vesen; den ene er den gode guden og den andre er den onde guden, eller [[Satan]]. Alle skapninger er under påvirkning av den ene eller den andre siden, enten de vet eller ikke. [[Zoroastrisme]] er et eksempel på dualisme. I norrøn tro kan søskenparet [[Frøy]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] oppfattes som en form for dualisme, ikke mellom godt og ondt, men som det mannlige og kvinnelige guddommelige prinsipp som er nødvendig i all [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetkult]].

=== Hinduistiske definisjoner av Gud ===
I moderne [[hinduisme]] er ''[[brahman]]'' det som ligger bak virkeligheten. Brahman er oversanselig og går over grensene for det vi kan fatte. De fleste hinduer tilber ikke det formløse brahman, men en mer konkret gudeform, som [[Visjnu]], [[Sjiva]] eller [[Murugan]]. I noen tradisjoner er slike gudeformer sett på som en tolkning av brahman «med form», som man tilber ettersom det er svært vanskelig å dyrke noe så oversanselig som brahman. Motsatt mener andre tradisjoner at den gudsformen de dyrker ''er'' brahman, og ikke bare en tolkning av den.

Debatten om brahmans grunnholdning er mindre viktig i folkelig hinduisme. Hinduer flest tilber de gudene som det er vanlig å dyrke i de ulike gruppene som de tilhører uten å tenke på sammenhengen mellom disse gudene og brahman. Slike guder kan være tilknyttet et sted, et yrke, en kaste, en slekt, og videre. Blant annet dyrker man [[Ganesja]] i forbindelse med visdom, [[Sarasvati]] i forbindelse med utdannelse, [[Visjvakarman]] om man jobber med metaller og er [[smed]], og [[Aravan]] om man er [[transperson]]. Disse gudene er ikke nødvendigvis av [[hankjønn]]. [[Devi]], modergudinnen, som er kjent under mange former og navn, er dyrket som den største kraften i verden.

=== Spesialguder ===
I religioner med mange guder har de ulike gudene ofte ansvar for spesielle oppgaver som [[Meteorologi|været]], som var en av oppgavene til guden [[Tor]] i [[norrøn mytologi]]; noen ble dyrket for kjærligheten, som med den greske guden [[Eros]]. Andre guder hadde ansvar for flere disipliner, som den [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] guden [[Tot]], som hadde ansvaret for skrivekunsten, [[matematikk]], [[biologi]] og videre.

=== Andre åndelige vesener ===
De fleste trosretninger gir også rom for at det eksisterer andre og mindre mektige åndelige vesener, og kaller slike for blant annet [[Engel|engler]], [[helgen]]er, [[djinn]]er, [[demon]]er og [[deva]]er.