Redigerer Gruvedrift (avsnitt)

=== Bryting ===
Man brukte først [[Hakke|hakker]], [[Kile|kiler]] og [[spett]] men sener ble [[fyrsetting]] vanlig. Ved kraftig oppvarming av fjellet ble det sprøtt og kunne brytes mye lettere med hakker og spett. På 1600-tallet begynte man å bruke sprenging med svartkrutt. Det mye kraftigere stoffet [[nitroglyserin]] ble benyttet fra begynnelsen av 1870-årene, men nitroglyserin var veldig ustabilt og farlig å transportere og håndtere. På slutten av 1860-årene tok [[Alfred Nobel]] sin oppfinnelse [[dynamitt]] over som det mest brukte sprengstoffet i gruvene. Dynamitt er langt mer stabil enn nitroglyserin, noe som førte til at sprengnings-ulykkene i gruvene ble færre. På 1950-tallet kom også andre sprengstoff som ammoniumnitrat i bruk. Sprengstoffet ble plassert i hull, boret i fjellet. En sprenghette ble satt inn i sprengstoffet, hvorfra det kom en stubb ledning som nådde et stykke utenfor hullet. På slutten av 1800-tallet ble det også brukt elektrisk tenning. En forladning av leire eller sand ble deretter pakket på toppen av sprengstoffet (noen ganger ble det også brukt vann), hvoretter lunten ble tent og salven avfyrt. Sener kom trykkluftbor og borerigger som i tillegg til nyere sprengstoff typer gjorde arbeidet mye enklere og sikrere.

I enkelte [[utviklingsland]] brukes ennå mye manuelt arbeid og [[Helse, miljø og sikkerhet|sikkerheten]] er ikke prioritert slik at det er en høy ulykkes frekvens og store helseskader.