Redigerer Gjesvål (avsnitt)

=== Sidebygningen ===
Sidebygningen, «litjstuggu» (=lillestua), som ligger øst for hovedbygningen, er i flere kilder, som for eksempel ''Orkdalsboka'', omtalt som fredet. Denne fredningen ble aldri tinglyst, så den regnes ikke lenger som gyldig. I Riksantikvarens base over fredede kulturminner er den omtalt som «ikke fredet».<ref name="kultsok">[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87493 Informasjon om Gjesvål på kulturminnesok.no]Besøkt 30. april 2017</ref> 

Bygningen har vært brukt som «bårstu». I Trøndelag har begrepet borgestue, eller bårstu, tradisjonelt vært brukt om hus for tjenerskap eller arbeidsfolk.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304141 Definisjon av «borgestue» i ''Norsk historisk leksikon''(1981), s. 48] (e-bok fra bokhylla.no)</ref> Denne bruken er beskrevet i en branntakst for Gjesvål fra 1814.<ref name=":15">Skrondal (1966), s. 139</ref> 

Litjstuggu representerer en vanlig hustype fra Trøndelag på 1800-tallet. Den er laftet i to etasjer. Den har stående panel som hovedbygningen og saltak tekket med skiferheller. Det assymetrisk plasserte, toetasjes trappehuset ble bygd til rundt 1950. Den gamle portalen med inngangsdør ble da flyttet til utsiden av det nye tilbygget.<ref>Hegard (1986), s. 212–213</ref> 

Planen er av [[Midtkammerbygning|midtkammerstypen]], nå med spisestuen plassert bak en grunn gang. Denne har såkalt «svampdekor med skru» på veggene og i himlingen.<ref name="Hegard 213" /> Andre etasje har tilsvarende planløsning, med soveværelse midt i, langkammersloft mot øst og sal mot vest. Salen har riflede [[Pilaster|pilastre]] som deler inn veggen i felter over en slett brystning. Bygningen har hel kjeller under stuene. Mot vest er det et lite tilbygg med nedgang til denne.<ref name="kultsok" />

Oppføringsåret er ukjent, men basert på kjente dokumenter og bilder fra 1700- og 1800-tallet, kan den være fra rundt 1800. Ut fra materialbruk og utforming har Hegard antatt at den er bygget rundt 1850,<ref>Hegard (), s. </ref> men dette ser ut til å være for sent:

Befaringsrapporten fra 1772 omtalte en bårstue som var «aldeles ruinered» og «at den bare er til brændeved», så den ble nok revet.<ref>Skrondal (1966), s. 136</ref> At den «er til brændeved» bare omtrent 15 år etter den store brannen, tyder på den ikke var gjenoppbygd etter denne, men at heller ikke bårstua brant helt ned i 1750-årene.

I 1801 pantsatte daværende eier, lensmann Mæhlum, «sin nye stuebygning» for 603 riksdaler.<ref name=":15" /> Ettersom hovedbygningen ble ferdigstilt i 1773, kan denne ''nye'' stuebygningen være en ny bårstue. Noen andre stuebygninger finnes, eller fantes, ikke på gården.

I 1814 ble det igjen holdt befaring i forbindelse med salg. I befaringen er det nevnt en bårstue med 12 vindusfag, slik den nåværende sidebygningen har. Den sidebygningen som er vist på to prospekter fra tidlig 1800-tall ser også ut til å ha 12 vindusfag; seks av dem er synlige på fasaden mot nord:

<gallery widths="150" heights="150" class="center" caption="Litjstuggu">
Gjesvål prospect I.jpg|Fra nord. Ifølge en takst fra 1814 var både hovedlån og sidebygning røde
Gjesvål prospect II.jpg|Fra nord. Rundt 1830 var hovedlåna [[oker]]gul, mens sidebygningen fortsatt var rød
Gjesvål 1938.jpg|alt=|Fra nord. Gårdens sagbruk nederst t.v. Maleri av [[Karl Ouren]], 1938
Gjesvål litjstu mot sør.jpg|alt=«Litjstuggu» fra sør i 2015. Sidebygningen ble malt okergul ved restaureringen i ...|«Litjstuggu» fra sør i 2015. Sidebygningen ble malt okergul ved restaureringen i 1960/1961
Gjesvold 1.jpg|alt=|Overstykket over inngangsdøren
</gallery>