Redigerer George H.W. Bush (avsnitt)

== Visepresident 1981–1989 ==
{{Se også|Ronald Reagans presidentperiode}}

Som visepresident holdt Bush som oftest lav profil og erkjente de konstitusjonelle begrensninger som lå i embetet; han unngikk å ta beslutninger eller å kritisere Reagan på noen måte.<ref name="senate" /> Han og kona Barbara flyttet inn i visepresidentens residens [[Number One Observatory Circle]]. 

Ekteparet Bush deltok i et stort antall offentlige og seremonielle arrangementer, herunder mange statlige begravelser, noe som ble en stående vits hos komikerne.<ref name="senate" /> Fru Bush fant at begravelsene stort sett var nyttige og sa: «George møtte mange daværende eller fremtidige statsoverhoder i begravelsene han deltok i, noe som gjorde ham i stand til å danne personlige forhold som ble viktige for president Reagan.»<ref name="senate" /> Som formann i [[Senatet]] holdt Bush kontakten med medlemmene av Kongressen og holdt presidenten løpende orientert om begivenhetene på [[Capitol Hill]].<ref name="senate" />

[[Fil:Official portrait of President Reagan and Vice President Bush 1981.jpg|thumb|left|Bush og President Ronald Reagan]]
Den 30. mars 1981, kort tid etter at han hadde tiltrådt, ble Reagan utsatt for et attentat og ble alvorlig såret av skudd i [[Washington, D.C.]]. Bush, som i egenskap av visepresident var nestkommanderende i den konstitusjonelle orden, befant seg i [[Dallas (Texas)|Dallas]] og fløy tilbake til Washington umiddelbart. Reagans regjering ble sammenkalt i situasjonsrommet i Det hvite hus. 

Da flyet med Bush landet, ble han anbefalt av sine medarbeidere å fortsette i helikopter direkte til Det hvite hus, som et signal om at regjeringen fremdeles var operativ.<ref name="senate" /> Bush avslo forslaget og svarte: «Bare presidenten lander på plenen foran Det hvite hus.»<ref name="senate" /> Dette gjorde et positivt inntrykk på president Reagan, som restituerte seg og vendte tilbake til arbeidet innen to uker. Fra da av kom de to til å spise lunsj på torsdager sammen regelmessig i [[Det ovale kontor]]. Reagan beundret Bushs lojalitet.<ref name="senate" />

Som visepresident ledet Bush en spesiell arbeidsgruppe som jobbet med [[deregulering]]; hundrevis av regler ble gjennomgått, og anbefalinger ble gjort om hvilke som skulle endres, og hvilke som skulle revideres for å holde størrelsen på den føderale regjeringen nede.<ref name="senate" /> Reagan-regjeringen introduserte ny politikk i [[krigen mot narkotika]], og Bush var her leder i en arbeidsgruppe angående narkotikasmugling.<ref name="senate" /> Begge disse saksfeltene var populære blant konservative, og Bush, som ble regnet som moderat, vant høyere anseelse i partiets konservative fløy.<ref name="senate" />

Ronald Reagan stilte til gjenvalg i 1984, og det var aldri snakk om å erstatte Bush som visepresident i Reagans andre periode. Den [[Demokratiske parti|demokratiske]] motkandidaten [[Walter Mondale]] skrev seg inn i historien ved å velge en kvinne som visepresidentkandidat, [[New York]]-representanten [[Geraldine Ferraro]]. Hun og Bush møttes én eneste gang i en fjernsynsdebatt.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.presidency.ucsb.edu/showdebate.php?debateid=27 
 |tittel=Bush-Ferraro Vice-Presidential Debate 
 |dato=11. oktober 1984 
 |besøksdato=2008-04-03 
 |utgiver=The American Presidency Project 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080617164446/http://www.presidency.ucsb.edu/showdebate.php?debateid=27 
 |arkivdato=2008-06-17 
}}</ref> Som en kontrast til den [[Ivy League]]-utdannede Bush, representerte Ferraro et arbeiderdistrikt i [[Queens, New York]]. Dette, sammen med hennes popularitet blant kvinnelige journalister, gjorde at Bush fremsto med et handikap.<ref name="senate" /> At Bush i denne debatten tilla Ferraro uriktige meninger i en sak om døde marinesoldater er omtalt som «en uheldig opptreden»<ref name="moen" /> og «en stor feil»<ref name="lahlum" />. Reagan og Bush vant imidlertid igjen over Mondale og Ferraro med et valgskred.

Reagan-regjeringen ble skandalisert i 1986 da det ble avslørt at representanter for regjeringen i hemmelighet hadde organisert våpensalg til [[Iran]] og brukt inntektene til å finansiere det antikommunistiske [[Contras]] i [[Nicaragua]], noe som var et åpenbart brudd på amerikansk lov.<ref name="senate" /> Da [[Iran-Contras-affæren]], som den senere ble kjent som, lekket ut i mediene, erklærte Bush i likhet med president Reagan at han hadde vært «ute av spill» og følgelig ikke kjent med det som foregikk.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.nytimes.com/books/97/06/29/reviews/iran-transcript.html
|tittel=Transcript
|utgiver=The New York Times
|dato=30. juni 1997
|besøksdato=2008-04-02
|format=fee required}}</ref> Meningsmålinger viste at mange var tvilende til Bushs forklaring om at han hadde vært en «uskyldig tilskuer» mens handelen pågikk.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/NSAEBB210/index.htm
|tittel=The Iran-Contra Affair 20 Years On
|dato=20. november 2006
|besøksdato=2008-04-03
|utgiver=George Washington University}}</ref> Dette førte til en antagelse om at han var en «slappfisk» («wimp»).<ref name="senate" /> Hans raseri under et intervju med [[Dan Rather]] fra [[CBS]] dempet dette inntrykket, midt i begynnelsen av hans kampanje for å bli valgt til president i 1988.<ref name="senate" />

=== Presidentvalgkampen 1988 ===

{{Utdypende artikkel|Presidentvalget i USA 1988}}
Tidlig i sin annen periode som visepresident planla Bush og hans medarbeidere at han skulle stille som presidentkandidat i 1988, siden grunnloven forbød Reagan å sitte en tredje periode. Mot slutten av 1985 ble det satt ned en komité, og over to millioner dollar hadde blitt samlet inn for Bush.<ref name="senate" /> 

Bush begynte sin nominasjonsvalgkamp i oktober 1987. Utfordrerne hans til den republikanske nominasjonen var senator [[Bob Dole]] fra [[Kansas]], medlem av Representantenes hus [[Jack Kemp]] fra [[New York]], tidligere guvernør [[Pete DuPont]] fra [[Delaware]] og den konservative kristne tv-predikanten [[Pat Robertson]].

Selv om han ble ansett som fremste kandidat i nominasjonsprosessen, kom Bush på en tredjeplass ved partimøtene i Iowa, etter Dole og Robertson.<ref>
{{Kilde www
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=940DE2DC143CF933A25751C0A96E948260
|tittel=Bush and Simon Seen as Hobbled by Iowa's Voting
|dato=10. februar 1988
|besøksdato=2008-04-04
|verk=The New York Times
|språk=engelsk}}</ref> I likhet med Reagan i 1980 omorganiserte Bush staben sin og konsentrerte seg om primærvalget i New Hampshire.<ref name="senate" /> 

Siden Dole ledet på meningsmålingene foran primærvalget der, kjørte Bush fjernsynsreklamer som fremstilte Dole som en som ville øke skattene,<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.history.com/minisite.do?content_type=Minisite_Generic&display_order=1&content_type_id=57687&mini_id=57351 
 |tittel=New Hampshire: Picking a President 
 |utgiver=The History Channel 
 |besøksdato=2008-04-04 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080424102704/http://www.history.com/minisite.do?content_type=Minisite_Generic&display_order=1&content_type_id=57687&mini_id=57351 
 |arkivdato=2008-04-24 
}}</ref> og Bush kom tilbake og vant primærvalget. Bush hadde seieren innen rekkevidde og vant i tillegg også mange primærvalg i Sørstatene.<ref name="ea" /> Da [[supertirsdag]]en kom, hadde Bush et forsprang i organisasjon og innsamling av midler som gjorde at han sikret seg nominasjonen.<ref name="msn" />

I forkant av det republikanske landsmøtet i 1988 gikk spekulasjonene høyt om hvem Bush ville velge som visepresidentkandidat. Han overrasket mange ved å velge [[Dan Quayle]], en «temmelig obskur juniorsenator»<ref name="moen" /> fra [[Indiana]], et valg som var populært hos konservative.<ref name="msn" /> Til tross for Reagans popularitet lå Bush etter den demokratiske kandidaten [[Michael Dukakis]], daværende guvernør i [[Massachusetts]], på mange meningsmålinger.<ref name="npr">{{Kilde www
|url=http://www.npr.org/news/national/election2000/conventions/past.bushsenior.html
|tittel=1988: George H.W. Bush Gives the 'Speech of his Life'
|utgiver=NPR
|dato=2000
|besøksdato=2008-04-04}}</ref>

[[Fil:George H.W. Bush campaign 1988.jpg|thumb|left|Bush driver valgkamp i Omaha, Nebraska, 1988]]
Bush, som fra tid til annen ble kritisert for sin mangel på veltalenhet sammenlignet med Reagan,<ref name="senate" /> overrasket mange ved å holde en tale på republikanernes landsmøte i 1988 som ble godt mottatt.<ref name="npr" /> Det som i ettertid er kjent som «de tusen lyspunkters» tale, beskrev hans visjon for USA: Han støttet troskapseden til det amerikanske flagget, bønn i skolene, [[dødsstraff]] og retten til å eie våpen, og han opprettholdt motstand mot [[abort]].<ref name="npr" /> Landsmøtetalen inneholdt også det berømte løftet: ''[[Les leppene mine: Ingen flere skatter.]]''.<ref name="bbc">{{Cite news
|publisher=BBC
|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/november/9/newsid_3655000/3655368.stm
|title=1988: Bush wins with 'no new taxes' promise
|date=2003
|accessdate=2008-04-04
|language=Engelsk}}</ref>

[[Fil:ElectoralCollege1988-Large.png|thumb|Valgmannsstemmene i 1988, stat for stat]]
Presidentvalgkampen mellom Bush og Dukakis ble beskrevet som en av de skitneste i moderne tid.<ref name="bbc" /><ref name="moen">[[Ole O. Moen]]. ''USAs presidenter''. Forlaget Historie & Kultur, 2008. {{trside}} ISBN 978-82-92870-05-1</ref><ref name="lahlum" /> Bush anklaget Dukakis for å forurense [[Boston havn]] som guvernør i [[Massachusetts]].<ref name="ea" /> Han pekte også på at Dukakis hadde avskaffet «Flaggeden» i skolene og fortsatte i samme stil med flere anklager om upatriotisk adferd, bruk av «liberal» som skjellsord, og med uberettigede forsøk på å klebe Dukakis til en gisselsak knyttet til fengselspermisjon for Willie Horton.<ref name="moen" />

Dukakis' betingelsesløse motstand mot dødsstraff var et stadig tilbakevendende spørsmål i debattene mellom presidentkandidatene. Ordstyrer [[Bernard Shaw]] stilte blant annet Dukakis det hypotetiske spørsmålet om han ville gå inn for dødsstraff dersom hans kone [[Kitty Dukakis|Kitty]] ble voldtatt og drept.<ref name="kittyd">{{Kilde www
 |url=http://www.debates.org/pages/trans88b.html 
 |tittel=The Second Bush-Dukakis Presidential Debate 
 |dato=13. oktober 1988 
 |besøksdato=2008-04-04 
 |utgiver=Commission on Presidential debates 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080406032116/http://www.debates.org/pages/trans88b.html 
 |arkivdato=2008-04-06 
}}</ref> Dukakis' nei til dette spørsmålet bidro til Bushs karakteristikk av ham som ikke tøff nok når det gjaldt kriminalitet.<ref name="ea" />

Bush slo Dukakis og hans visepresidentkandidat [[Lloyd Bentsen]] med 426 mot 111 [[valgmannskollegiet|valgmannsstemmer]] (Bentsen fikk én stemme)<ref name="bbc" /> og med 53,4 % av de avgitte stemmene<ref name="ea" />, mens Dukakis fikk 45,6 %. Bush ble den første visepresidenten som ble valgt til president siden [[Martin van Buren]] i [[1836]]<ref name="senate" />, og valget ble det første valget Bush hadde vunnet i sitt eget navn siden han ble valgt inn i Representantenes hus i 1969.<ref name="lahlum">[[Hans Olav Lahlum]]. ''Presidentene fra George Washington til George W. Bush''. Cappelen Damm, 2008. {{trside}} ISBN 978-82-02-27727-7</ref> Valgseieren har blitt forklart med en tam motkandidat og den avtroppende presidentens popularitet<ref name="lahlum" />, og Bush kan ha blitt foretrukket av velgerne som «et tryggere og mer tillitvekkende valg»<ref name="lahlum" />.