Redigerer Geoffrey Chaucer (avsnitt)

== Historisk mottakelse og fremstilling ==
=== Manuskripter ===
Geoffrey Chaucer levde i en tid før [[Trykking|boktrykkerkunsten]]. Han tjente ikke på sine verker. Det var det bare avskriverne (kopistene) som gjorde. Skrivingen var dessuten bare halve jobben. Middelalderens forfattere var mer enn ordsmeder, de var også underholdningsartister. For forfatteren var det et lite marked for bøker og få kunne lese slik at det forfatteren skrev var ment for høytlesning. Antagelig var uttale, trykk og pause viktige for forfatterens tekst.<ref>[https://web.archive.org/web/20000229181339/http://www.geocities.com/CollegePark/Hall/1170/chaucerhtml/pilgrim.html Katharine M. Wilson: «What Man Artow?» The Narrator as Writer and Pilgrim]</ref>

Så tidlig som i 1400 var Chaucers leserkrets ved hoffet medlemmer av den voksende lese- og skrivekyndige, middel- og kjøpmannsklassen, hvor mange av dem også var sympatisører av [[lollardisme]]n<ref>''Lollardisme'' eller ''Lollardy'' var en religiøs og politisk bevegelse i England som utviklet seg fra [[1350-årene|1350-tallet]] og før [[reformasjonen]], inspirert av skriftene til [[John Wyclif]]f, som krevde reformer i den katolske kirken.</ref> som leste Chaucer som en av sine egne, spesielt hans satirer om prester og ulike religioner. Det ville ikke ha vært så mange manusskrifter i dag, om ikke lesere fra denne gruppen hadde skapt en stor etterspørsel etter dem.

=== Trykte bøker ===
Senere ble Chaucer formidlet i to samtidige fremstillinger. På den ene siden var han en hoffmann og kongens mann, en internasjonal [[Humanisme|humanist]] som var godt kjent med klassikerne og den kontinentale kulturen; og på den andre siden, også som en mann av folket, en enkel satiriker og en kritiker av kirken.

På samme tid ble Chaucer fremmet av både et høyverdige og lavverdige publikum, ved å bety ulikt for forskjellige mennesker ved en blanding av estetiske og politiske grunner &mdash; noe som var velsignelse for trykkerier og bokhandlere.<ref>[http://www.uwm.edu/Library/special/exhibits/clastext/clspg073.htm Classical text: Traditions and interpretations] {{Wayback|url=http://www.uwm.edu/Library/special/exhibits/clastext/clspg073.htm |date=20070701005729 }}</ref>

Folioutgavene av Chaucers verker på 1500-tallet var de første såfrøene i konstruksjon av den engelske litterære ane, som kunne bli lest som støtte for både radikale og konservative posisjoner foruten ulike historiske fortellinger: en populær, reformasjon nedenfra og en hoffkontrollert reformasjon ovenfra.

På [[16. århundre|1500-tallet]] og [[17. århundre|1600-tallet]] ble Chaucer trykket og utgitt mer enn noen annen engelsk forfatter, og han var den første forfatter som fikk sine verker samlet i storstilte enkeltbindsutgaver hvor en Chaucer-kanon begynte å danne seg. Noen forskere har hevdet at 1500-tallsutgavene av Chaucer satte en presedens for alle andre engelske forfattere i henhold til presentasjon, prestisje og suksess i trykk. Disse utgavene etablerte Chaucers berømmelse, men de satte også i gang den kompliserte prosessen med å rekonstruere og ofte dikte opp Chaucers biografi og den kanoniske list av verker som ble tilegnet ham.

[[William Caxton]]s to folioutgaver<ref>[http://www.uwm.edu/Library/special/exhibits/clastext/clspg076.htm A Leaf from The Canterbury Tales]  {{Wayback|url=http://www.uwm.edu/Library/special/exhibits/clastext/clspg076.htm |date=20051031075730 }}</ref> av ''Canterbury-fortellingene'' ble utgitt i 1478 og 1483.<ref>En utgave online av [http://www.cts.dmu.ac.uk/Caxtons/ Caxtons Canterbury-fortellinger]   {{Wayback|url=http://www.cts.dmu.ac.uk/Caxtons/ |date=20070525064107 }} blir drevet av De Montfort University.</ref> [[Richard Pynson]], kongens trykker i over tyve år, var den første som samlet og solgte noe som minnet om en utgave av Chaucers samlede verker, og i samme prosessen førte med fem trykte tekster som ''ikke'' var Chaucers. Samlingen var faktisk tre enkeltstående trykte tekster, eller samlinger av tekster, innbundet som et bind. Det er en sannsynlig forbindelse mellom Pynsons produkt og [[William Thynne]]s tilsvarende rundt seks år senere. Thynne hadde en framgangsrik karrière fra [[1520-årene|1520-tallet]] og fram til sin død i 1546, da han var mester for den kongelig husholdning. Hans utgave av Chaucers verker i 1532 og 1542 var de første betydelige bidrag til eksistensen av en vidt akseptert chauceriansk kanon. Thynnes utgave var sponset og støttet av kongen, som blir æret i et forord av Sir Brian Tuke. Thynnes kanon brakte et antall av apokryfiske (tvilsomme) verker assosiert til Chaucer fram til et totalt antall av 28.

Det som sannsynligvis var det mest betydningsfulle aspektet ved den voksende apokryfiske tekstene, er at den med Thynnes utgaver inkluderte middelaldertekster som fikk Chaucer til å framtre som en [[Protestantisme|protestant]] før [[reformasjonen]], spesielt ''[[Kjærlighetstestamentet]]'' (''Testament of Love'') og ''[[Plogmannens fortelling]]'' (''The Plowman's Tale''). Ettersom disse chaucerianske tekstene ikke ble betraktet som apokryfiske før på slutten av [[19. århundre|1800-tallet]], fikk disse middelaldertekstene et fornyet liv og hvor engelske protestanter videreførte [[lollardisme]]n ved å lese eksisterende tekster og forfattere som de tolket som støttende for deres sak. De offisielle Chaucers verker av de første trykte utgavene var konstruert som før-protestantiske, slik det også ble gjort med [[William Langland]] og [[Piers Plowman]].

Den berømte ''Plogmannens fortelling'' kom ikke med i Thynnes utgivelse før i den andre 1542-utgaven. At den kom med var på grunn av at [[Thomas Usk]]s ''Kjærlighetstestamentet'' kom med i den første utgaven. ''Kjærlighetstestamentet'' imiterer, låner i fra og således minner om Chaucer, Usks samtidige, og samtidig låner det friskt fra Piers ''Plogmannens fortelling''. Ettersom ''Kjærlighetstestamentet'' nevner dets forfatters andel i et mislykket komplott (''bok 1, kapittel 6''), hans fengsling, og (kanskje) en avsverging av (et mulig lollardistisk) kjetteri, ble alt dette assosiert med Chaucer. Usk selv ble henrettet som kjetter og forræder i 1388. Interessant nok tok [[John Foxe]] denne avsvergingen av kjetteriet som et forsvar for den sanne tro og kalte Chaucer en «skikkelig Wiclevianer» og identifiserte ham feilaktig som en skolekamerat og nær venn av [[John Wyclif]]fe ved [[Merton College (Oxford)|Merton College]] på [[University of Oxford|Universitetet i Oxford]]. Ingen andre kilder til ''Kjærlighetstestamentet'' eksisterer &mdash; det er kun Thynnes konstruksjon av hva de skrifter han hadde kommet over.

[[John Stow]] (1525–1605) var en antikvar, oldtidssamler og krønikeskriver. Hans utgave av Chaucers verker i 1561<ref>[http://www.uwm.edu/Library/special/exhibits/clastext/clspg077.htm The Workes of Geffrey Chaucer: Newly Printed, With Diuers Addicions, Whiche were Neuer in Printe Before: With the Siege and Destruccion of the Worthy Citee of Thebes, Compiled by Jhon Lidgate. London: Jhon Kyngston for Jhon Wight, 1561]  {{Wayback|url=http://www.uwm.edu/Library/special/exhibits/clastext/clspg077.htm |date=20051111220719 }}.</ref> økte de apokryfiske skriftene til mer enn 50 titler. Flere ble lagt til på 1600-tallet og var intakt så sent som 1810, lenge etter at [[Thomas Tyrwhitt]] beskar og klippet ned for hans utgave i 1775.<ref>[http://www.uwm.edu/Library/special/exhibits/clastext/clspg079.htm The Canterbury Tales of Chaucer: To Which are Added an Essay on his Language and Versification, and an Introductory Discourse, Together with Notes and a Glossary by the late Thomas Tyrwhitt. Second Edition. Oxford: Clarendon Press, 1798. 2 Volumes]  {{Wayback|url=http://www.uwm.edu/Library/special/exhibits/clastext/clspg079.htm |date=20051111220744 }}.</ref>

Samlinger og trykkingen av Chaucers verker var fra dens begynnelse en politisk virksomhet, ettersom hensikten var å etablere en engelsk nasjonal identitet og historie som hadde grunnlagt og autorisert [[Tudortiden|Tudormonarkiet]] og [[Den anglikanske kirke]]. De skrifter som ble tillagt Chaucer var nettopp de som fikk ham til å virke som en representant for det protestantiske England.

I 1598-utgaven av Chaucers verker gjorde redaktøren [[Thomas Speght]] (død 1621) god bruk av Usks redegjørelse av hans politiske intriger og fengsling i ''Kjærlighetstestamentet'', for å sette sammen en stort sett [[fiksjon|fiktiv]] «Livet til Vår Lærde Engelske Poet, Geoffrey Chaucer». Speghts «biografi» presenterte for leserne en tidligere radikalist i vanskelig tider, ganske lik deres egen, en før-protestant som til slutt gikk rundt kongens syn på religion.

Speght er også kilden til den berømte historien om at Chaucer ble dømt for å ha banket opp en fransiskanermunk i Fleet Street, foruten å ha konstruert et fiktivt våpenskjold og stamtre. Ironisk &mdash; og kanskje bevisst &mdash; en introduksjon i form av et unnskyldende brev i Speghts utgave fra [[Francis Beaumont]] forsvarer de upassende, «lave» og uanstendig delene hos Chaucer fra en elitisk, klassistisk posisjon. [[Francis Thynne]] noterte noen av disse motsigelsene og insisterte at Chaucer absolutt ikke var en fra den borgerlige klasse, og han nektet for munke-banke-historien. Likevel framhever Thynne selv at Chaucer støttet populære religiøse reformer og assosierte Chaucers syn med sin far William Thynnes forsøk på å inkludere ''Plogmannens fortelling'' og ''Pilegrimens fortelling'' i 1532- og 1542-utgavene.

Myten om den protestantiske Chaucer fortsatte å ha en vedvarende påvirkning på store deler av hans lesere. Selv om moderne litteraturforskere svært sjelden hevder at Chaucer støttet en religiøs bevegelse som ikke eksisterte før mer enn ett århundre etter hans død, har vekten av denne antagelsen i så mange år gjort at mange tar det for gitt at Chaucer i det minste mislikte og var motstander av [[katolisisme]]n. Denne antagelsen danner store deler av mange kritiske tilnærminger til Chaucer, ikke minst de [[Marxisme|nymarxistiske]] forskerne.

Ved siden av utgivelsen av Chaucers verker var den mest imponerende litterære prestasjonen fra denne perioden [[John Foxe]]s ''Handlinger og monumenter'' (''Acts and Monuments''). På samme måte som med Chaucers verker var den meget betydningsfull for den engelske protestantiske identitet, og den inkluderte Chaucer i sitt prosjekt. Foxes fremstilling av Chaucer var både avledet fra og bidro til de trykte utgavene av Chaucers verker, spesielt de fiktive biografiene. Det polemiske stykket ''[[Jack Upland]]'' ble første trykt i Foxes ''Handlinger og monumenter'', og deretter i Speghts Chaucerbiografi. Speghts biografi er et ekko av Foxes egen fremstilling som selv var avhengig av de senere utgaver som føyde ''Kjærlighetstestamentet'' og ''Plogmannens fortelling'' til utgivelsene. Som Speght nedtoner Foxe Chaucers uanstendige og amorøse skrivning og insisterer at alt dette vitner om hans fromhet. Materiale som er vanskelig og problematisk er bedømt [[metafor]]isk, mens den mer likefremme satiren (som Foxe foretrekker) mener han skal oppfattes bokstavelig.