Redigerer Gård (avsnitt)

===Livet på gården===
Gårdens arealer var delt i innmark og utmark. Innmarka var dyrket; jorda ble bearbeidet og tilsådd med korn og andre vekster etter faste mønstre. Jorda som ikke dyrkes - dvs pløyes og tilsåes - omtales som [[utmark]]. Utmarka ble først og fremst brukt til beite for husdyr i sommerhalvåret. I utmarka kunne en også finne større og mindre grasflater ([[utslått]]er), som ble slått og [[høy]]et tørket på stedet. Der der var nok tilgang på høy eller større avstander ble der satt opp [[utløe|uteløe]]r.

Tradisjonelt har en gård holdt dyr som [[storfe]], [[småfe]], [[gris]], [[fjærkre]] og [[hest]]. Man dyrket selv så mye som mulig av maten som gikk med, både til folk og [[fe]].

Arbeidsrytmen på gården ble i stor grad bestemt av [[årssyklus]]en i naturen og på åker og eng. Det var [[gjødsel|gjødsling]], [[plog|pløying]] og [[frø|så]]ing i [[våronn]]a, [[høyonn]] og etter hvert [[høsting|innhøsting]] og [[slakt]] utover høsten. Vinteren var preget all slags transport med hest og slede, og av skogsarbeid eller fiske, avhengig av hvor man befant seg i landet.

Parallelt gikk dyreholdet sin gang. Fra å slippes på bøen om våren, gikk kyrne i [[utmark]]a daglig, så lenge [[beite]]forholdene tillot det. Noen ble sluppet [[seterdrift|til seters]] sammen med [[sau]] og [[geit]]. Melkes måtte de to ganger daglig. Vinterstid var dyra i hus, bortsett fra [[steinaldersau|utegangersau]]. Hesten var med til alle oppgaver der drakraft var nødvendig.

På noen av de største gårdene, særlig på Østlandet og i Trøndelag, var det [[matklokke]], eller stabbursklokke, som ble brukt til å signalisere måltider. For arbeidsfolk på gårdene var maten en del av betalingen. Dette tok slutt midt på 1900-tallet. 
 
De største gårdene med god jord klarte å dyrke mer enn til eget behov. Overskuddet ble byttet mot andre varer eller tjenester eller mot penger. De mindre gårdene dyrket gjerne noe ekstra, men det var mange steder nødvendig med [[attåtnæring]].

I nyere tid er store deler av landbruket blitt betydelig endret. Vi har fått større spesialisering, der en dyrker bare poteter, en dyrker [[Kepaløk|løk]] eller [[purre]], en dyrker fôr[[raps]], en satser på melk, mens naboen forer opp slaktekalver, holder verpehøns eller forer opp kyllinger til de er slakteferdige.