Redigerer Frontsøster (avsnitt)

==== Rettsoppgjør ====
Ved krigens slutt var 300 norske frontsøstre i arbeid. I det norske landssvikoppgjøret ble mange av frontsøstrene dømt for sin tjeneste på tysk side, til protester fra [[Den internasjonale Røde Kors-komiteen]]. Med unntak av Danmark ble frontsøstrene i de øvrige germanske landene også idømt varierende grader av fengselsopphold, bøter og tap av borgerrettigheter.

Røde Kors pekte på at [[folkerett]]en gir dem rett og plikt til å yte humanitær bistand til alle parter i en krig. Høyesterett uttalte at «den ting å gjøre tjeneste for fienden like bak fronten er et meget alvorlig forhold»<ref>''[[Norsk Rettstidende]]'' 1945, side 293</ref> Retten sammenlignet dette med å være [[frontkjemper]] og den strengeste straffen for å ha vært frontsøster var på tre års tvangsarbeid, riktignok i kombinasjon med andre alvorlige forhold.<ref>Terje Andreas Pedersen: ''Vi kalte dem tyskertøser'', side 119, Scandinavian Academic Press/[[Spartacus Forlag]], 2012, ISBN 978-82-304-0086-9</ref> Videre måtte de tilbakebetale den lønnen de hadde fått.

Politikeren [[Hanna Kvanmo]] (1926–2005), som var parlamentarisk leder for [[Sosialistisk Venstreparti]] 1977–1989, skrev i 1990 boka ''Dommen'' om sine opplevelser som frontsøster og dommen etterpå.

I 2014 ba [[Norges Røde Kors]] om unnskyldning for at den norske Røde Kors-organisasjonen ikke hadde protestert sterkere mot forfølgelsen av Røde Kors-personell i Norge etter krigen, og slo fast at Røde Kors-personell utøvet humanitær virksomhet som var beskyttet av [[Genèvekonvensjonene]]. I uttalelsen påpekte Norges Røde Kors at Den internasjonale Røde Kors-komiteen hadde protestert mot Norges forfølgelse av Røde Kors-personell som etter deres oppfatning var i strid med Genève-konvensjonene.<ref name=nrk />