Redigerer Frankrikes herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1986–1996: Andre tristesse ===
<i>Utdypende artikkel om Frankrikes landskamper i [[Liste_over_Frankrikes_landskamper_i_fotball_for_herrer_1990–1994#Frankrikes_landskamper_1990|1990]], [[Liste_over_Frankrikes_landskamper_i_fotball_for_herrer_1990–1994#Frankrikes_landskamper_1991|1991]], [[Liste_over_Frankrikes_landskamper_i_fotball_for_herrer_1990–1994#Frankrikes_landskamper_1992|1992]], [[Liste_over_Frankrikes_landskamper_i_fotball_for_herrer_1990–1994#Frankrikes_landskamper_1993|1993]],
[[Liste_over_Frankrikes_landskamper_i_fotball_for_herrer_1990–1994#Frankrikes_landskamper_1994|1994]]</i>
[[File:Eric Cantona Cannes 2009.jpg|thumb|left|[[Eric Cantona]] var en dominerende spiller på klubb- og landslag.]]Frankrike hadde topplasseringer i VM og EM, men spillerne var aldrende. Det ble vanskelig å finne erstattere. [[Jean-Pierre Papin]] tilhørte unntakene i 1986, men etter hvert kom det flere. I tillegg var det vanskelig å finne gode trenere. For andre gang kom dermed Frankrike i den vanskelige situasjonen at de ikke var forbedredt på å takle suksessen, og gikk fra å være et topplag til å bli en parentes.

==== EM 1988-VM 1990: Mannefall og sparking ====

Det er vanskelig å holde seg på topp, noe Frankrike demonstrerte i kvalifiseringen til [[EM i fotball 1988|EM i Vest-Tyskland]]. Mange av ryggraden i laget fra VM i 1986, inkludert Giresse og Battiston, forsvant før kvalifiseringen begynte. I gruppe med Norge, Island, Sovjetunionen og Øst-Tyskland skulle Frankrike likevel være knepen favoritt. Frankrike slet imidlertid, og begynte med 0–0 mot Island borte, før de tapte for Sovjetunionen med 0–2 hjemme. De slo tilbake med 2–0 mot Island i 1987, i Platinis siste landskamp. Frankrike gikk på nok et tap for Norge, denne gangen borte, og da var mulighetene så godt som over. Frankrike fulgte opp med uavgjort borte mot Sovjetunionen og hjemme mot Norge før de tapte for DDR hjemme. Deretter forsvant også Tigana fra landslaget.

Kvalifiseringen til [[VM i fotball 1990|VM i 1990]] hadde dermed ikke de beste forutsetningene. Stjernene fra EM og VM midt på åttitallet var borte uten at noen store navn hadde erstattet dem. Frankrike begynte imidlertid kvalifsieringen med en 1–0-hevn over Norge hjemme, men da de spilte 1–1 mot Kypros, fikk ikke Michel forlenget kontrakten. Ny landslagstrener ble Michel Platini, som nettopp hadde lagt opp karrieren på klubbnivå.

Det ble ingen øyeblikkelig bedring. Etter 2–3 mot den gamle motstander Jugoslavia ble det 0–2 for Skottland, fulgt av 0–0 mot Jugoslavia hjemme og 1–1 borte mot Norge. Det ble håp for fremtiden for Frankrike da de vant hele 3–0 mot Skottland med mål av to unge og lovende spillere, [[Eric Cantona]] og [[Didier Deschamps]]. I den siste kampen, hjemme mot Kypros, vant Frankrike 2–0 med mål av Deschamps og en annen lovende spiller, [[Laurent Blanc]]. Det holdt bare til tredjeplass for Frankrike i gruppa.

==== 1991–1996: Gode spillere, dårlig landslag ====

[[Fil:Jean-Pierre Papin (2).jpg|thumb|[[Jean-Pierre Papin]] var en notorisk målscorer for Frankrike i perioden.]]Frankrike hadde Blanc, Cantona, Papin og Deschamps på landslaget. Dette burde være nok til å markere seg. Det skulle imidlertid vise seg at det holdt ikke.

Frankrike begynte svært bra i kvalifiseringen til [[EM i fotball 1992|EM i 1992]]. Første kamp var borte mot Island, der Cantona ble matchvinner i en 2–1-seier. Deretter fulgte Frankrike opp med 2–1 hjemme over Tsjekkoslovakia, 3–1 over Spania, 5–0 over {{F|Albania}}, 2–1 også borte mot Tsjekkoslovakia, 1–0 borte mot Albania,2–1 borte mot Spania og 3–1 hjemme mot Island. I alle disse kampene bortsett fra hjemmekampene mot Island og Albania var Papin en målgarantist for Frankrike, og han scoret til sammen ni mål, ett mål mindre enn [[Darko Pančev]], som ble kvalifiseringens toppscorer for Jugoslavia.

Selve [[EM i fotball 1992|EM i Sverige]] ble en lite god affære. Frankrike startet med uavgjort 1–1 mot Sverige med Papin som fransk målscorer, før det ble uavgjort igjen, nå 0–0 mot England. Avslutningsvis tapte Frankrike 1–2 for Danmark, igjen med Papin som målscorer. Frankrike endte på tredjeplass bak Sverige og Danmark. Det ble Platinis siste kamp som trener og Fernández' siste som spiller på landslaget.

[[Gérard Houllier]] ble ny trener. Frankrike skulle nå kvalifisere seg til [[VM i fotball 1994|VM i USA]]. Det ble heller ingen enkel affære. Det begynte dårlig for Houlliers Frankrike med 0–2 borte mot Bulgaria, men tok seg opp med 2–0 mot Østerrike signert Papin og Cantona. Deretter ble Finland slått 2–1 i [[Paris]] med samme målscorere. Cantona scoret ett og Blanc 2 i Frankrikes 4–0-seier borte mot {{F|Israel}}. Papin ble matchvinner borte mot Østerrike, og Cantona scoret begge målene i Frankrikes 2–1 mot Sverige i Paris. Returoppgjøret endte 1–1 etter at [[Martin Dahlin]] utliknet den franske ledelsen mot slutten. Mer overraskende var det at Frankrike tapte hjemme mot Israel etter å ha ledet 2–1 med [[David Ginola]] som potensiell matchvinner frem til det sto sju minutter igjen. Da snudde Israel med to mål og vant 2–3.<ref>[http://www.fff.fr/equipes-de-france/1/france-a/matchs/1054/1993-10-13/france-israel France – Israël] – FFF, hentet 25. desember 2013</ref> Frankrike hadde et håp om å kvalifisere seg om de greide minst uavgjort mot Bulgaria hjemme. Kampen sto veldig lenge 1–1, men Ginola mistet ballen og Bulgaria stormet mot Frankrikes mål og satte inn vinnermålet kort før full tid. Dette medførte at Frankrike ble igjen hjemme og at Houllier mistet temperamentet. Han anklaget Ginola for å være fransk fotballs «morder».<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/teams/a/aston_villa/891155.stm Ginola haunted by Houllier claims] – BBC 22. august 2000, hentet 25. desember 2013</ref> Houllier fikk sparken som landslagstrener, og Ginola spilte lite på landslaget siden, og stort sett som innbytter. Ny landslagstrener ble [[Aimé Jacquet]], som var Houlliers assistent. Ettersom det var et krav om at Houllier skulle gå av, var Jacquet sett på som en midlertidig løsning.<ref>[http://www.uefa.com/memberassociations/association=fra/news/newsid=2034106.html Jacquet's journey from 'caretaker' to champion] – UEFA.com, 17. desember 2013</ref>