Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

==== Metoder for utnyttelse av geotermisk energi ====
[[Fil:EGS diagram.svg|mini|Skisse av et geotermisk kraftverk. 1: Reservoar, 2: Pumpehus, 3: [[Varmeveksler]], 4: Turbinhall, 5: Produksjonsbrønn, 6: Injeksjonsbrønn, 7: Varmtvann for fjernvarme, 8: Porøst fjell, 9: Brønn og 10: Fast berggrunn. {{byline|Siemens Pressebild}}]]
De mest [[Høyverdig energiform|høyverdige]] geotermiske ressursene er de som kan produsere tørr damp, som kan drive en dampturbin for kraftproduksjon. Det er to hovedtyper av slike kraftverk, der den ene typen kan utnytte naturlige varme kilder og den andre typen går ut på å lage kunstige vannstrømmer i undergrunnen. I en injeksjonsbrønn (borehull) pumpes vann ned mot det geotermiske reservoaret, damp stiger opp i en produksjonsbrønn i nærheten og denne utnyttes videre i en dampturbin. Produksjonsmønsteret for denne typen kraftproduksjon vil være stabilt, slik at den kan levere en jevn energimengde. Virkningsgraden er lav, men om spillvarmen kan benyttes til fjernvarme kan den termiske virkningsgraden bli høy, opptil 97 %.{{sfn|Fossdal|2007|p=132–133}}{{sfn|Arvizu|2012|p=73–75}}

For å utnytte den geotermiske energien i et område, er [[Permeabilitet (geologi)|permeabiliteten]], altså hvor porøs berggrunnen er, viktig. Mange steder er ikke berggrunnen særlig porøs, men en har forsøkt å skape små åpninger i berggrunnen. En metode går ut på å lage en borebrønn, for deretter å pumpe ned vann med svært høyt [[trykk]]. Hensikten er å få fjellet til å sprekke opp slik at vann og damp kan trenge gjennom. Testene som har vært gjort har ikke vært lovende, men der berggrunnen var mer porøs fra før har utfallet vært mer heldig.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1620}} Avhengig av lokale forhold kan det være nødvendig å bore ned til 3000–{{nowrap|5000 m}}.{{sfn|Fossdal|2007|p=135}}

[[Fil:Thermia Sole-Wasser-Wärmepumpe.jpg|mini|En geotermisk varmepumpe i et bolighus i Tyskland. Varmepumpen henter varme fra berggrunnen under huset og energien kan brukes til radiatorer og varmtvannsbereder. {{byline|Volkerschmidt}}]]

''Grunnvarme'' er et begrep for utnyttelse av termisk energi i grunnen med lav temperatur. Denne energien hentes ut fra fjell, grunnvann, løsmasser eller jordsmonn, der kilden kan være både solenergi og geotermisk energi lagret i grunnen. En benytter varmepumper for dette formålet.{{sfn|Fossdal|2007|p=129–131}} Slike anlegg for oppvarmingsformål i bygninger kan bestå av en såkalt energibrønn 80–{{nowrap|150 m}} ned i bakken (borehull). En rørsløyfe med væske som sirkulerer, overfører energi i en lukket krets mellom energibrønnen og varmepumpen. Anleggene kan skaleres opp til å forsyne store bygninger og industri, og desto større anlegg, desto bedre lønnsomhet.{{sfn|Fossdal|2007|p=133–135}}