Redigerer Folkemordet på armenerne (avsnitt)

==== Opprøret i Van ====
[[Fil:Van Defenders.jpg|thumb|Armenske styrker som kjemper mot osmanske styrker i [[Van]].]]
[[Fil:Rafael de Nogales Mendez.png|thumb|[[Rafael de Nogales Méndez]] (1879–1936), en offiser fra [[Venezuela]] som tjenestegjorde i den osmanske hæren, skrev en detaljert redegjørelse for massakrene i sin bok ''Cuatro años bajo la media luna''.]]
Det var trolig i forbindelse med opprøret i [[Van (Tyrkia)|Van]] at det hadde oppstått en konsensus i regimet om å fjerne de etniske armenerne. Opprøret i Van begynte 20. april 1915. Massearrestasjonene 24. april ses på  som reaksjon på opprøret i Van og i tillegg som en reaksjon på [[Slaget om Gallipoli|angrepet på Gallipoli]]. Regimet fryktet en russisk offensiv fra Kaukasus våren 1915, mens britiske styrker vant terreng langs [[Tigris]] og [[Eufrat]].<ref name="Bloxham" />{{rp|side=155-156}} 2. mars 1915 ble armenerne i Dörtyol evakuert av osmanske styresmakter. Russiske styrker nærmet seg Van-sjøen, og derfor beordret den regionale ledelsen henrettelse av fem armenske ledere som var mistenkt for å ha samarbeidet med russerne. Dette uløste et kraftig opprør med armensk maktovertagelse i byen. Dette opprøret svekket Det osmanske riket ytterligere. Det ble hevdet at Jevdet hadde en plan om å drepe alle menn i Van. Russerne erobret byen i mai 1915, men forlot den allerede i august, og osmanene tok igjen kontroll over byen. Så ble de igjen fordrevet av russerne i september. Ved krigens slutt lå byen i ruiner.

Fire dager etter at urolighetene startet i Van, 24. april 1915, arresterte regjeringen etter osmanske kilder 2&nbsp;345 armenske intellektuelle. Det er antatt at de fleste av disse raskt ble henrettet. Grunnen til dette skulle være at «Ungtyrkerne» ønsket å stoppe «Tashnak-bevegelsen», som var en militær-politisk organisasjon som samarbeidet med russerne om en selvstendig armensk stat. Den 24. april er i dag en offisiell helligdag i Armenia til minne om disse henrettelsene.