Redigerer Finland (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Anti-stress.jpg|thumb|Barn i bybildet i [[Helsingfors]]. Finland regnes blant de beste landene i verden for barn å vokse opp i. {{byline|Karin Beate Nøsterud/norden.org}}]]

Ved utgangen av 2021 hadde Finland en befolkning på drøyt 5,5 millioner, hvorav 95 % var finske [[statsborger]]e. 1,5 millioner, nesten 30 % av landets befolkning, bodde i [[Hovedstadsregionen (Finland)|Helsingforsregionen]].<ref name="Finland i tall 2-9">{{Kilde bok|år=2022|tittel=Finland i siffror 2022|utgivelsessted=Helsingsfors|utgiver=Statistikcentralen|side=2–9|språk=svensk|isbn=978-952-244-696-1|url=https://www.doria.fi/handle/10024/185262}}</ref><ref name="nøkkeltall">{{Kilde www|url=https://pxdata.stat.fi:443/PxWeb/sq/06c6ba77-9aa1-4b95-8026-24c93cba805f|tittel=11ra – Nyckeltal för befolkningen efter område, 1990–2018|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=11. februar 2021|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> Over 70 % av landets befolkning bor i tettbygde strøk.<ref name="nøkkeltall" />

Finland har lav fruktbarhet, fødselsunderskudd og en aldrende befolkning, men befolkningsvekst som følge av nettoinnvandring. I 2021 hadde 8,5 % av befolkningen innvandrerbakgrunn.<ref name="Finland i tall 2-9" /><ref name="nøkkeltall" /> De største innvandrergruppene kommer fra Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen.<ref name="Finland i tall 2-9" />

Finland regnes blant verdens mest utviklede land etter [[HDI|HDI-indeksen]]. Forventet levealder er omkring 79 år for menn og 84 år for kvinner, noe som er blant de høyeste i verden. Spedbarnsdødeligheten og barseldødeligheten er blant de laveste i verden. Finland regnes blant de beste landene i verden for barn å vokse opp i.<ref name="ledende i verden">{{Kilde www|url=https://www.stat.fi/tup/satavuotias-suomi/suomi-maailman-karjessa_sv.html|tittel=Finland bland de ledande i världen|utgiver=Statistikscentralen|dato=5. desember 2019|besøksdato=14. februar 2021|språk=svensk}}</ref>

=== Tettsteder ===
{{utdypende artikkel|Liste over Finlands største tettsteder|seogså=Liste over byer i Finland}}

{| class="wikitable"
|+Finlands største [[tettsted]]er (31. desember 2020)<ref>{{Kilde www|url=https://pxweb2.stat.fi:443/PxWeb/sq/72774e94-9fb5-4126-b072-0f16f0577bf3|tittel=11s8 -- Tätorter efter folkmängd och folktäthet, 2020|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=23. mai 2022|språk=svensk}}</ref>
|-
|rowspan=23 style="text-align:center;"|<br />
[[Fil:Eira 2021-05-23.jpg|150px]]<br />[[Helsingfors]]<br />
[[Fil:Sightseeing Näsinneula.JPG|150px]]<br />[[Tammerfors]]<br />
!Nr.
!Tettsted
!Landskap
!Befolkning
|rowspan=23 style="text-align:center;"|<br />
[[Fil:Turun keskusta 2020.jpg|150px]]<br />[[Åbo]]<br />
[[Fil:Oulu tori 0056-20.jpg|150px]]<br />[[Uleåborg]]<br />
|- 
! 1
| '''[[Helsingfors]]''' ||[[Nyland]] || align=right| 1 298 955
|-
! 2
| '''[[Tammerfors]]''' ||[[Birkaland]] || align=right| 349 553
|-
! 3
| '''[[Åbo]]''' ||[[Egentliga Finland]] || align=right| 281 108
|-
! 4
| '''[[Uleåborg]]''' ||[[Norra Österbotten]] || align=right| 207 690
|-
! 5
| '''[[Jyväskylä]]''' ||[[Mellersta Finland]] || align=right| 130 375
|-
! 6
| '''[[Lahtis]]''' ||[[Päijänne-Tavastland]] || align=right| 119 842
|-
! 7
| '''[[Kuopio]]''' ||[[Norra Savolax]] || align=right| 92 352
|-
! 8
| '''[[Björneborg]]''' ||[[Satakunta]] || align=right| 83 420
|-
! 9
| '''[[Joensuu]]''' ||[[Norra Karelen]] || align=right| 73 713
|-
! 10
| '''[[Vasa]]''' ||[[Österbotten]] || align=right| 67 900
|}

=== Språk ===
{{Utdypende artikkel|Språk i Finland|seogså=Liste over svenskspråklige og tospråklige kommuner i Finland}}

[[Fil:Keski-Pohjanmaa and Kokkola border sign 2018.jpg|thumb|I tospråklige kommuner er veiskiltene på begge språk, med majoritetsspråket først. I enspråklig finske kommuner er skiltingen kun på finsk, selv om stedet kan ha et svensk eller samisk navn. {{byline|Santeri Viinamäki}}]]

I 2021 hadde 86,5 % av befolkningen finsk som morsmål.<ref name="Finland i tall 2-9" /><ref name="nøkkeltall" /> De fleste i Finland som ikke har finsk som morsmål, behersker det som andrespråk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakinstitutet.fi/sv/om_sprak/sprak_i_finland/finska|tittel=Finska|utgiver=Institutet för de inhemska språken|språk=svensk|besøksdato=11. februar 2021|arkiv-dato=2020-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201029222034/http://www.sprakinstitutet.fi/sv/om_sprak/sprak_i_finland/finska|url-status=yes}}</ref> Finsk tilhører den [[finsk-ugrisk]]e språkfamiliens [[østersjøfinske språk|østersjøfinske gren]]. Finsk er dermed i nær slekt med [[estisk]] og enkelte minoritetsspråk i russiske Øst-Karelen og Ingermanland. [[Samisk]] er en fjernere slektning. Finsk kan deles inn i østfinske og vestfinske dialekter. Det moderne finske skriftspråket tok form på slutten av 1800-tallet, og det har siden blitt landets førende kulturspråk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Koivusalo, Esko og Piehl, Aino|år=1997|artikkel=Finska språket|redaktør=Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle|tittel=Nordens språk|andre=Utgitt av Nordisk språksekretariat|utgivelsessted=Oslo|forlag=Novus|isbn=82-7099-274-7|side=110–129|språk=svensk}}</ref>

5,2 % hadde svensk som morsmål i 2021. Holdes Åland utenfor, var andelen svenskspråklige 4,8 %.<ref name="Finland i tall 2-9" /><ref name="nøkkeltall" /> De [[finlandssvensk]]e dialektene har særdrag som skiller dem fra dialektene i Sverige.<ref name="Reuter">{{Kilde bok|forfatter=Reuter, Mikael|år=1997|artikkel=Svenskan i Finland|redaktør=Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle|tittel=Nordens språk|andre=Utgitt av Nordisk språksekretariat|utgivelsessted=Oslo|forlag=Novus|isbn=82-7099-274-7|side=95–109|språk=svensk}}</ref> De fleste [[finlandssvensker]] bor i to sammenhengende kystområder.<ref name="Reuter" /><ref name="Hedberg">{{Kilde bok|forfatter=Hedberg, Charlotta|år=2004|tittel=The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000|serie=Geografiska regionstudier|bind=61|type=doktorgradsavhandling i kulturgeografi|utgivelsessted=Uppsala|utgiver=Uppsala universitet|side=19–24|isbn=91-506-1788-5|språk=svensk}}</ref><ref name="finlandssvensker">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Finlandssvenskar|tittel=finlandssvenskar|forfatter=Fougstedt, Gunnar og Westerholm, John|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=11. februar 2021|språk=svensk}}</ref> Ålendingene pleier ikke å regne seg som finlandssvensker.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hedberg, Charlotta|år=2004|tittel=The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000|serie=Geografiska regionstudier|bind=61|type=doktorgradsavhandling i kulturgeografi|utgivelsessted=Uppsala|utgiver=Uppsala universitet|side=63|isbn=91-506-1788-5|språk=svensk}}</ref>

Staten har finsk og svensk som likeverdige offisielle språk. I tillegg blir samisk, [[romani rakripa|romani]], [[karelsk]], [[finsk tegnspråk]] og [[finlandssvensk tegnspråk]] i ulik grad særbehandlet av myndighetene.<ref name="språk">{{Kilde www|url=https://www.sprakinstitutet.fi/sv/om_sprak/sprak_i_finland|tittel=Språk i Finland|utgiver=Institutet för de inhemska språken|språk=svensk|besøksdato=11. februar 2021}}</ref> Kommuner med en viss andel svenskspråklige er offisielt tospråklige. Det undervises i svensk som andrespråk i finskspråklige skoler, og omvendt.<ref name="Hedberg" /><ref>{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/view-103684-Spraaklagstiftning|tittel=språklagstifning|forfatter=Palmgren, Sten|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=11. februar 2021|språk=svensk}}</ref> De fleste finner behersker også engelsk eller et annet fremmedspråk.<ref name="ledende i verden" /><ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/uutiset/osasto/news/more_than_90_percent_of_finnish_residents_are_at_least_bilingual/10550664|tittel=More than 90 percent of Finnish residents know at least one foreign language|dato=13. desember 2018|utgiver=Yle Uutiset|besøksdato=11. februar 2021|språk=engelsk}}</ref>

De samiske språkene som snakkes i Finland er [[nordsamisk]], [[enaresamisk]] og [[skoltesamisk]].<ref name="språk" />

=== Religion ===

[[Protestantisk kristendom]] er den dominerende trosretningen i Finland. Finland regnes som et nokså [[sekularisering|sekulært]] samfunn, men oppslutningen om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er høy.<ref name="Taira">{{Kilde www|url=http://www.o-re-la.org/index.php/analyses/item/1424-finland-recent-trends-and-patterns-in-religion-secularism-and-atheism|tittel=Finland: recent trends and patterns in religion, secularism and atheism|dødlenke=ja|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180915202017/http://www.o-re-la.org/index.php/analyses/item/1424-finland-recent-trends-and-patterns-in-religion-secularism-and-atheism|arkivdato=2018-09-15|dato=28. november 2015|forfatter=Taira, Teemu|utgiver=Observatoire des Religions et de la Laïcite|språk=engelsk|besøksdato=15. februar 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.pewforum.org/2018/10/29/eastern-and-western-europeans-differ-on-importance-of-religion-views-of-minorities-and-key-social-issues/|tittel=Eastern and Western Europeans Differ on Importance of Religion, Views of Minorities, and Key Social Issues|utgiver=Pew Research Center|dato=29. oktober 2018|besøksdato=24. februar 2021|språk=engelsk}}</ref>

Finland har to «[[statskirke|nasjonale folkekirker]]»: I 2021 var 66,6 % av befolkningen medlemmer av [[Den evangelisk-lutherske kirke i Finland]], mens 1,1 % var medlemmer av [[Den finske ortodokse kirke]].<ref name="Finland i tall 2-9" /> Mange finsk-ortodokse stammer fra Karelen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rinne, Johannes Wilho (Johannes av Helsingfors)|år=1988|artikkel=The Finnish Orthodox Church|redaktør=Ramet, Sabrina P.|tittel=Eastern Christianity and Politics in the Twentieth Century|utgivelsessted=Durham|forlag=Duke University Press|side=267–285|språk=engelsk|isbn=978-0-8223-0827-0}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kurs, Ott og Taagepera, Rein|år=1999|artikkel=Karelia: Orthodox Finland|redaktør=Taagepera, Rein|tittel=The Finno-Ugric Republics and the Russian State|utgivelsessted=London|forlag=C. Hurst & Co.|side=100–109|isbn=1-85065-293-7|språk=engelsk}}</ref><ref name="minoriteter">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Minoriteter|tittel=minoriteter|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|forfatter=Allardt, Erik|besøksdato=11. juli 2022|språk=svensk}}</ref> Samene er for det meste lutheranere, unntatt [[skoltesamer|skoltesamene]], som er [[Den russisk-ortodokse kirke|russisk-ortodokse]].<ref name="minoriteter" />

Historisk sett har [[vekkelse]]skristendom grepet mest om seg i Österbotten. [[Læstadianerne]] har spredt seg fra Lappland til hele landet, men de står for det meste som medlemmer av Den evangelisk-lutherske kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Vaeckelseroerelser|tittel=väckelserörelser|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=16. februar 2021|språk=svensk|forfatter=Holm, Nils G.}}</ref>

30,6 % av befolkningen tilhørte ikke noe trossamfunn i 2021.<ref name="Finland i tall 2-9" /> De øvrige 1,8 % av befolkningen (2021) er for det meste medlemmer av andre protestantiske kirkesamfunn, katolikker, muslimer eller jøder.<ref name="Finland i tall 2-9" /><ref name="minoriteter" /><ref>{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-FrikyrkligaRoerelser|tittel=frikyrkliga rörelser|verk=Uppslagsverket Finland|utgiver=Svenska folkskolans vänner|besøksdato=16. februar 2021|språk=svensk|forfatter=Sundqvist, Alfons og Holm, Nils G.}}</ref> 

[[Finlandstatarer|Finlandstatarene]] har vært i landet siden 1800-tallet, og tatarenes islamske forsamling i Helsingfors er den eldste i Norden.<ref name="minoriteter" /> På samme tid kom et tusentall jøder til Finland. De finske jødene unnslapp [[holocaust]].<ref name="minoriteter" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.jchelsinki.fi/sv/node/220611|tittel=Judisk historia i Finland|utgiver=Judiska församlingen i Helsingfors|språk=svensk|besøksdato=15. februar 2021}}</ref>