Redigerer Ferjefri E39 (avsnitt)

=== Teknisk gjennomføring ===
[[Fil:Bridge types.svg|miniatyr|Skisse av tekniske løsninger for kryssing av dype sund og fjorder. 1: [[Hengebro|Hengebru]]. 2: [[Rørbro|Rørbru]]. 3: [[Senketunnel]]. 4: [[Undersjøisk tunnel]]. [[Flytebro|Flytebru]] ikke vist.]]
De tekniske løsningene for noen av fjordkryssingene var ikke ferdig utviklet da forslaget ble lansert. For eksempel er det ikke per 2022 prøvd ut [[rørbro|rørbru]] som er tenkt brukt til fjordkryssing.<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025|avis=Teknisk Ukeblad|url=https://www.tu.no/artikler/verdens-forste-rorbru-kan-sta-ferdig-i-2025/275689|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=23. september 2015|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/ferjefrie39/nyhetsarkiv/det-forste-internasjonale-retningslinjene-for-rorbru-er-na-publisert/|tittel=De første internasjonale retningslinjene for rørbru er nå publisert|besøksdato=2022-10-15|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> Statens vegvesen finansierer forskningsprosjekter, blant annet doktor-/postdok-stipend, som ledd i den tekniske utviklingen av bruløsninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/ferjefriE39/forsking|tittel=Forsking {{!}} Statens vegvesen|besøksdato=2017-07-05|språk=no|verk=Statens vegvesen}}</ref> Et uavklart spørsmål har vært om en rørbru av betong tåler en kraftig eksplosjon for eksempel ved brann i tankbil.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flytande undersjøiske tunnelar toler kraftige eksplosjonar|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/flytande-undersjoiske-tunnelar-toler-kraftige-eksplosjonar-1.13550488|besøksdato=2017-07-05|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Bruløsninger må ta hensyn til skipstrafikken og for eksempel krever de største cruiseskipene en seilingshøyde på 70 meter. Brukonstruksjonene må også tåle sammenstøt med skip.<ref name=":5" />

Hvert kryssingssted er særegent i form av bredde, vanndyp, vind, bølger og skipstrafikk, og tekniske løsninger må tilpasses dette. Ifølge Vegvesenet er det flere aktuelle tekniske løsninger på hvert sted. I tillegg til undersjøiske tunneler er [[hengebro|hengebru]], flytebru, rørbru og varianter av disse er aktuelt.<ref name=":5" /> Regnet etter løpemeter er tunnel billigere enn bru. Ved lange krysninger eller dype fjorder, er heller ikke tradisjonelle bruer aktuelle. Nye sikkerhetskrav for tunneler, blant annet fra EU, kan øke kostnadene for tunneler sammenlignet med bruer. Statens vegvesen har selv skjerpet kravene til maksimal stigning i tunneler og legger til grunn at nye tunneler skal ha maksimalt 5 prosent stigning over lengre strekninger.<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=33439|tittel=Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim|besøksdato=30. juni 2017|forfattere=|dato=oktober 2013|forlag=Transportøkonomisk institutt|sitat=}}</ref> De fleste land i Europa har forbud mot å frakte farlig gods eller gass under trykk gjennom tunneler.<ref name="TU2019juni" /> For eksempel for kryssing av Romsdalsfjorden vil dette gi undersjøisk tunnel som er 4 km lengre enn opprinnelig tenkt.<ref name=":10">{{Kilde avis|tittel=Nye tunnelkrav gjør den undersjøiske tunnelen fire kilometer lenger enn planlagt|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/nye-tunnelkrav-gjor-den-undersjoiske-tunnelen-fire-kilometer-lenger-enn-planlagt/276810|besøksdato=2017-07-07|etternavn=|fornavn=|dato=12. februar 2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> 

[[Norges Lastebileier-Forbund]] går generelt mot undersjøiske tunneler av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, særlig fordi disse tunnelen ofte er bratte, forbundet ønsker i stedet broer og veier på land. Forbundet er skremt av brannene i [[Gudvangatunnelen]]. Vegdirektoratets sjefsingeniør fremholder at toløpstunneler med tverrslag hver 250 meter i stor grad løser denne sikkerhetsutfordringene.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Steng tunnelen for godt, den er livsfarlig|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/steng-tunnelen-for-godt-den-er-livsfarlig/67540963|besøksdato=2018-06-03|dato=2017-05-06|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=- Uansvarlig å ikke utrede|avis=Romsdals Budstikke|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2. juni 2018|side=|sitat=- Mange spør seg om vi har råd til å utrede Romsdalsaksen som et alternativ til Møreaksen. Jeg vil heller spørre om vi har råd til å la være. (…) sa Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier Forbund (NLF). (…) Han [Geir A Mo] viste til at NLF konsekvent sier nei til undersjøiske tunneler, både av hensyn til helse, miljø og sikkerhet.}}</ref> Geir A. Mo i Lastebileierforbundet at det er fare for brann i tunge kjøretøy i bratte tunneler. Mo sier at i bratte tunneler går det mye energi ved opp- og nedstigning og at de derfor er mindre miljøvennlige enn broer.<ref name=":17">{{Kilde avis|tittel=Tidlegare FrP-topp slaktar undersjøiske tunnelar|avis=Framtida|url=https://framtida.no/2018/07/27/tidlegare-frp-pamp-slaktar-undersjoiske-tunnelar|besøksdato=2018-08-08|etternavn=Slettebø|fornavn=Isak|dato=2018-07-29|side=|språk=en-US|sitat=– Faren for brann i tunge køyretøy er stor, og katastrofepotensialet dersom en ulykke først er ute, er enormt, skriv Mo på e-post til Framtida. – Kva som ville skjedd viss det til dømes var ein buss med barn eller pensjonistar bak brannen, kan ein jo berre førestilla seg, legg han til. Mo peikar på at dei undersjøiske tunnelane dessutan er meir miljøfiendtlege enn bruer. – Ved ned- og oppstigning frå djupe undersjøiske tunnelar går det enormt mykje meir energi samanlikna med å køyra over ei bru. Slike tunnelar er difor også svært miljøfiendtlege, seier han.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/JoOdzm|tittel=Skremt av tunnelbranner: Vil stoppe undersjøiske tunneler|besøksdato=2019-06-29|forfattere=|dato=20. april 2019|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> Lastebileierforbundet er mot undersjøiske tunneler særlig på grunn sikkerhetsrisikoen og foretrekker vei og bro.<ref name="ByggFakta">{{Kilde www|url=https://www.byggfakta.no/lastebileiere-vil-beholde-ferger-pa-e39-163562/nyhet.html|tittel=Lastebileiere vil beholde ferger på E39|besøksdato=2020-02-09|forfattere=|dato=7. februar 2020|språk=no|verk=ByggFakta|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-01-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210118193414/https://www.byggfakta.no/lastebileiere-vil-beholde-ferger-pa-e39-163562/nyhet.html|url-status=yes}}</ref> Jan Ove Halsnøy i Lastebileierforbundet på Vestlandet uttalte seg i 2020 kritisk til at kostbare fjordkryssinger prioriteres foran generell vegstandard og vedlikehold.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/kritisk-til-vegprioriteringar-1.15154739|tittel=Kritisk til vegprioriteringar|besøksdato=2020-09-13|dato=2020-09-10|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

[[File:Bergsoysundbrua-gjemnes-norway.JPG|thumb|[[Bergsøysundbrua]] på 930 meter er Norges eldste [[flytebro|flytebru]] og inngår i E39.]]
Hordfast regnes som den dyreste delen av hele planen med en kostnad på omkring 43 milliarder kroner (per 2016).<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=– Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/_-vegvesenet-feilvurderer-nytten-av-vegprosjekt-1.13262879|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=07.12.2016|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref> Det er ikke mulig med tradisjonell bru over [[Bjørnafjorden]] som er over 550 meter dyp og 5 kilometer bred.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vegvesenet vil kutta milliardar i gigantbrukostnader|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/hordaland/vegvesenet-vil-kutta-milliardar-i-gigantbrukostnader-1.13405050|besøksdato=2017-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=1. mars 2017|side=|språk=norsk|sitat=}}</ref>  Statens vegvesen konkluderte i 2012 med at det var teknisk mulig å krysse Sognefjorden med en landfast konstruksjon.<ref name=":5" /> Da forslaget ble lansert i 2013 tok regjeringen forbehold om at det var teknisk mulig å krysse Sognefjorden med bru eller tunnel.<ref name=":13" /> Mellom Lavik og Oppedal, der regjeringen ønsker å krysse Sognefjorden, er det 3,7 kilometer og fjorden er 1300 meter dyp. Fjorden lar seg ikke krysse med tradisjonell bru og i stedet er det foreslått rørbru eller ulike former for flytebru.<ref>{{Kilde avis|tittel=Disse gigantbruene skal gjøre fjordene fergefrie|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/disse-gigantbruene-skal-gjore-fjordene-fergefrie/236265|besøksdato=2017-07-05|språk=no}}</ref> For kryssing av Nordfjorden beskriver TØI alternativ K10 (tunnel under Utvikfjellet og bro over [[Faleidfjorden]]) som en kjent teknologi.<ref name=":12" />

For kryssing av Romsdalsfjorden er det for deler av strekningen [[Julsundbrua|foreslått en hengebru]] som vil bli lengre enn Hardangerbrua og en de av de lengste i verden.<ref name=":10" /> TØI beskriver dette som mulig teknisk, men kostbart..<ref name=":12" /> En bru over Halsafjorden vil få et hovedspenn på over 2000 meter,<ref name=":11">{{Kilde bok|url=https://www.vegvesen.no/_attachment/926185/binary/1041502?fast_title=Statusrapport+Ferjefri+E39+mai+2015.pdf|tittel=Ferjefri E39 Statusrapport|etternavn=|fornavn=|utgiver=Statens vegvesen/Vegdirektoratet|år=2015|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2017-07-07|arkiv-dato=2017-05-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170514161253/http://www.vegvesen.no/_attachment/926185/binary/1041502?fast_title=Statusrapport+Ferjefri+E39+mai+2015.pdf|url-status=død}}</ref> og TØI regner dette som et teknologisk vanskelig delprosjekt. Kryssing av Storfjorden beskrives også som teknologisk vanskelig.<ref name=":12" />