Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Britisk/fransk overtak, Boeroppstand, tysk utholdende strid i Øst-Afrika ====
{{Utdypende|Felttoget i Øst-Afrika (første verdenskrig)|felttoget i Sørvest-Afrika}}

Første verdenskrig i Afrika var et resultat av spredning av konflikten fra sentrum til periferi, fra de [[Imperialisme|imperialistiske statene]] i Europa til [[koloni]]ene. Over 2 millioner afrikanere deltok (som soldater eller arbeidere, stort sett bærere) og mer enn ti prosent døde, tapstall som tilsvarer dem på vestfronten.<ref>Strachan 2013, s. 67-69</ref> I motsetning til i Europa var de største tapene under krigen i Afrika knyttet til sykdom.<ref>Strachan 2001, s. 500-502</ref>

Kampene ble utkjempet rundt de spredte tyske koloniene: [[Kamerun#Tysk Kamerun|Tysk Kamerun]] (dagens Kamerun), [[Togoland]] (deler av det er dagens [[Togo]], mens noe er del av [[Ghana]]), [[Tysk Sørvest-Afrika]] (dagens [[Namibia]]) og [[Tysk Øst-Afrika]] (dagens [[Tanzania]]). Styrkene var i hovedsak lokale soldater, samt en del [[India|indiske]]. Særlig [[Frankrike]] rekrutterte i tillegg soldater fra Afrika til kampene i Europa.<ref>Strachan 2014, s. 95-96</ref> De tyske koloniene var omringet av ententemaktens kolonier, og var avskåret fra forsyninger sjøveien da ententemaktene hadde herredømmet til sjøs. De tyske styrkene på alle frontavsnitt i Afrika led derfor under mangel på forsyninger, særlig våpen og ammunisjon.<ref>Strachan 2014, s. 92-93</ref> Både i Øst-Afrika og i Sørvest-Afrika angrep [[ententemaktene]] de tyske koloniene, og nådde sitt viktigste mål etter tre uker, erobring av radiostasjonen i Kamina i Togoland. Med det ble all tysk kommunikasjon med koloniene brutt. Mens britene satset på å kontrollere kysten med sine sjøstridskrefter, var den tyske strategien å trekke inn i landene. Der skulle de holde stand lengst mulig mot en overlegen motstander. Formålet var dels å fastholde kravet på landområdet etter krigen,<ref>Strachan 2001, s. 510-511</ref> dels å binde opp styrker for å forhindre at disse i stedet ble satt inn på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]].<ref>Strachan 2013, s. 81, 84</ref> Sistnevnte strategi lå til grunn i Øst-Afrika, hvor de tyske styrkene dels gikk seirende ut av kamper, og dels var de eneste tyske enhetene som klarte å flytte kamphandlingene inn på britisk kontrollert territorium. Ententens styrker i Øst-Afrika var i praksis mest lokale, og lite egnet for andre områder.<ref>Strachan 2001, s. 628, 641-642</ref> Mens kampene de andre stedene i Afrika tok slutt relativt tidlig, varte kampene i Øst-Afrika hele krigen,<ref>Strachan 2013, s. 92-93</ref><ref>Strachan 2001, s. 540-541</ref> den siste trefningen mellom tyske og britiske styrker fant sted 12. november 1918, og formell tysk kapitulasjon skjedde 25. november 1918.<ref>Strachan 2001, s. 641</ref>

I Vest-Afrika ble Togoland inntatt av britiske styrker allerede 27. august 1914. Tysk Kamerun (et landområde på størrelse med Tyskland og Frankrike samlet) ble så angrepet både av britiske styrker fra [[Nigeria]] og franske fra [[Fransk Ekvatorial-Afrika]]. En britisk-fransk flåtestyrke angrep og erobret hovedstaden [[Douala]] i september 1914. Selv om ententens styrker var overlegne (ett tusen tyske soldater og tre tusen innfødte, mot ententens 25 tusen) tok erobringen av resten av landet tid. De tyske styrkene forskanset seg i det indre. De holdt ut til februar 1916, da hovedstyrken trakk seg tilbake til det nøytrale området Rio Muni (Spansk Guinea, dagens [[Ekvatorial-Guinea]]), og ble internert der.<ref name=":7">Keegan 1998, s. 206-208</ref>

Tysk Sørvest-Afrika var stort (seks ganger Englands størrelse), men svært tynt befolket. Den tyske garnisonen besto av 3 tusen soldater, supplert av 7 tusen menn blant kolonistene. De britiske styrkene på totalt 60 tusen mann, angrep fra Sør-Afrika i sør, og fra Bechuanaland (dagens [[Botswana]]) i øst. Felttoget ble forsinket av et opprør i deler av den sørafrikanske styrken. Det var kun 12 år siden den andre [[boerkrigen]]. Tyskland hadde gitt boerne støtte, og boersoldatene hadde stor sympati for de tyske kolonistene. Først i januar 1915 var opprøret endelig slått ned, og de sørafrikanske styrkene kunne rykke frem. Hovedstaden [[Windhoek]] ble erobret i mai. De tyske styrkene var i en håpløs situasjon, og kapitulerte betingelsesløst 9. juli 1915.<ref name=":7" />

I Øst-Afrika vant de tyske styrkene under oberstløytnant [[Paul von Lettow-Vorbeck]] mot en overlegen britisk styrke i [[slaget ved Tanga]] (en havneby nord i dagens Tanzania) 5. november 1914. Våpnene og ammunisjonen som britene etterlot seg ved flukten, bidro til å støtte von Lettow-Vorbecks styrker i 1915.<ref>Strachan 2013, s. 84-85</ref><ref>Keegan 1998, s. 210-211</ref> Det var ikke før 1916 at britene fikk etablert en styrke under general [[Jan Smuts]] for å slå ut Lettow-Vorbecks styrker. Gjennom 1916 brukte von Lettow-Vorbeck sine innfødte soldater til å bekjempe de større britiske styrkene med oppholdende strid, trakk seg tilbake når overmakten ble for stor, og ødela bruer og jernbanelinjer under retretten.<ref>Keegan 1998, s. 299-300</ref> De stridende partenes konfiskering av lokale matforsyninger førte til en utstrakt hungersnød, og rundt {{formatnum:300000}} sivile døde i de tysk-kontrollerte områdene.<ref>Nasson, s. 441, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref>

<gallery class="center">
Transmitter mast kamina togo.jpg|alt=Tyske radiomaster i Afrika|Radiomaster ved Kamina i Togoland, britenes primære mål {{Byline|Deutsche Kolonialgesellschaft (DKG)}}
Bombardement Tschaukaib 1914.jpg|Tysk flyangrep mot alliert leir i Sørvest-Afrika {{Byline|Paul Fiedler}}
Kamerun 1914.jpg|alt=Tysk Kamerun i 1914|Tysk Kamerun i 1914 {{Byline|''[[The Times]]''| type = Kartskisse av }}
Südwestafrika 1915.jpg|alt=Kartskisse felttog|Felttoget i Sørvest-Afrika (dagens Namibia) {{Byline|Eduard Rothert (1839-1916)|type = Kartskisse av}}
Gernan East Africa, 1914-1918.jpg|alt=Kart over tysk Øst-Afrika|Kart over tysk Øst-Afrika {{Byline|H. C. (Herbert Charles) O'Neill, 1879-1953|type = Kartskisse av}}
Bundesarchiv Bild 105-DOA3109, Deutsch-Ostafrika, Gute Deckung.jpg|alt=Tyske styrker i stilling|Tyske styrker i stilling {{Byline|Walther Dobbertin  (1882–1961), Bundesarchiv, Bild 105-DOA3109 / Walther Dobbertin / CC-BY-SA 3.0}}
Bundesarchiv Bild 183-R36256, MG-Abteilung des Kreuzers "Königsberg" bei Kiomboni.jpg|alt=Soldater med maskingevær|Maskingeværlag fra krysseren «Köningsberg» {{Byline|Bundesarchiv, Bild 183-R36256 / CC-BY-SA 3.0}}
World War I in East Africa.jpg|alt=Kart over felttog i tysk Øst-Afrika|Kartskisse over felttoget i tysk Øst-Afrika {{Byline|Mehmet Berker|type = Kartskisse av }}
Bundesarchiv Bild 105-DOA3104, Deutsch-Ostafrika, Askari beim Kartenspiel.jpg|alt=Tyske innfødte soldater spiller kort|Tyske innfødte soldater, såkalte [[askari]], spiller kort{{Byline|Bundesarchiv, Bild 105-DOA3104 / Walther Dobbertin / CC-BY-SA 3.0}}
Bundesarchiv Bild 105-DOA3040, Deutsch-Ost-Afrika, Dampfer "Rubens".jpg|alt=Tysk dampskip|Dampskipet «Rubens» brakte forsyninger til de tyske styrkene fra Europa {{Byline|Bundesarchiv, Bild 105-DOA3040 / Walther Dobbertin / CC-BY-SA 3.0}}
</gallery>