Redigerer Første Mosebok (avsnitt)

==Temaer==
Første Mosebok forteller at det kun finnes én Gud, og at forholdet mellom Gud og hans folk er eldgammelt. Den Gud som slutter pakt med Abraham, Isak og Jakob er den samme som skapte himmel og jord. Guds løfte om å gjøre Israel (Jakob) til et stort folk med sitt eget land, er den røde tråd.

===Løftene til stamfedrene===
I 1978 publiserte David Clines sitt innflytelsesrike verk ''The Theme of the Pentateuch'' – innflytelsesrik fordi han var en av de første til å ta opp spørsmålet om temaet til alle de fem bøkene. Clines' konklusjon er at det generelle temaet er «den delvise oppfyllelsen – som også innebærer den delvise ikkeoppfyllelsen – av løftet til eller velsignelsen fra stamfedrene.» (Ved å kalle oppfyllelsen «delvis» trekker Clines oppmerksomhet mot det faktum at Israels folk fortsatt er utenfor Kanaan ved slutten av Femte Mosebok.)<ref>Clines (1997), s. 30</ref>

Patriarkene eller stamfedrene er Abraham, Isak og Jakob, samt deres koner (Josef ekskluderes som regel).<ref name="Hamilton50">Hamilton (1990), s. 50</ref><ref>Seim, Turid Karlsen. (2017, 6. februar). Patriark. I Store norske leksikon. Hentet 19. april 2017 fra https://snl.no/patriark.</ref> Siden navnet JHVH ikke var åpenbart for dem, tilba de guden El i hans forskjellige manifestasjoner.<ref>{{cite book|title= A short introduction to the Hebrew Bible |url= https://archive.org/details/shortintroductio0000coll | author = John J Collins | publisher = Fortress Press | date = 2007 | page = [https://archive.org/details/shortintroductio0000coll/page/47 47]}}</ref> (Det er derimot verdt å merke seg at patriarkene refererer til guden med navn JHVH i Jahvist-kilden, for eksempel i 1 Mos 15.) Gjennom stamfedrene kunngjorde Gud utvelgelsen av Israel, at han hadde utpekt Israel til sitt utvalgte folk, og forpliktet seg når det gjaldt deres fremtid.<ref>Brueggemann (2002), s. 61</ref> Gud forteller patriarkene at han vil være deres etterkommere trofast (det vil si Israel), og Israel ventes å ha tro på Gud og hans løfte. («Tro» i Første Moseboks og Den hebraiske Bibels kontekst betyr enighet om det løftebaserte forholdet, ikke et trossett.)<!-- ORIGINALTEKST: «... tells the patriarchs that he will be faithful to their descendants (i.e. to Israel), and Israel is expected to have faith in God and his promise. ("Faith" in the context of Genesis and the Hebrew bible means agreement to the promissory relationship, not a body of belief).»--><ref>Brueggemann (2002), s. 78</ref>

Selve løftet er tredelt: avkom, velsignelser og land.<ref>McKeown (2008), s. 4</ref> Oppfyllelsen av løftet til hver patriark avhenger av en mannlig arving, og fortellingen blir stadig komplisert av det faktum at hver prospektive mor – [[Sara]], [[Rebekka (bibelsk person)|Rebekka]] og [[Rakel (bibelsk person)|Rakel]] – er ufruktbar. Stamfedrene beholder derimot tilliten til Gud og i hvert tilfelle gir Gud dem en sønn – i Jakobs tilfelle tolv sønner, grunnlaget for de utvalgte [[israelittene]]. Alle tre løfter blir mer rikelig oppfylt i hver påfølgende generasjon, helt til «hele verden» reddes fra hungersnød gjennom Josef,<ref>Wenham (2003), s. 34</ref> og ved å bringe Israels barn ned til Egypt blir han midlet hvorgjennom løftet kan oppfylles.<ref name="Hamilton50"/>

===Guds utvalgte folk===
Forskere er generelt sett enige om at temaet om det guddommelig løfte forener de patriarkiske syklusene, men mange ville bestride effektiviteten av å forsøke å undersøke Første Moseboks teologi ved å forfølge et overordnet tema, og anser heller som mer produktive analysen av Abraham-syklusen, Jakob-syklusen, og Josef-syklusen, samt Jahvisten og ''Presteskriftet''.<ref>Hamilton (1990), s. 38–39</ref> Problemet ligger i å finne en måte å forene patriarkiske temaet om guddommelig løfte med fortellingene i 1 Mos 1–11 (urhistorien) med sitt tema om Guds tilgivelse i møte med menneskets onde natur,<ref>Hendel, R. S. (1992). Genesis, Book of. In D. N. Freedman (Ed.), The Anchor Yale Bible Dictionary (Vol. 2, s. 935). New York: Doubleday</ref> og temaet om Guds fortsatte nåde i møte med menneskets syndfulle natur.<ref name="KuglerHartin9">Kugler, Hartin (2009), s. 9</ref> En løsning er å se fortellingene om stamfedrene som et resultat av Guds avgjørelse om å ikke forbli fremmedgjort fra menneskeheten:<ref name="KuglerHartin9"/> Gud skaper verden og menneskeheten; menneskeheten gjør opprør, og Gud velger ut Abraham.<ref name="Bandstra28-29">Bandstra (2004), s. 28–29</ref>

Til denne grunnleggende handlingen (som kommer fra Jahvisten) har ''Presteskriftet'' lagt til en rekke pakter Abrahams etterkommere (ismaelittene og andre, samt israelittene), og dens tegn er [[Brit milah|omskjæring]]; og den siste, som ikke opptrer før i Andre Mosebok, er med Israel alene, og dens tegn er [[sabbaten]]. Hver pakt er mediert av en stor leder ([[Noah]], Abraham, [[Moses]]), og i hvert stadium progressivt avslører Gud seg ved sitt navn ([[Elohim]] med Noah, El-Shaddai med Abraham, [[Jahve]] med Moses).<ref name="Bandstra28-29"/>