Redigerer Eventyr (avsnitt)

==Innsamlingsvirksomheten==
Eventyr har vært fortalt over hele verden i uminnelige tider, men det var først i og med [[romantikken]] at man tok til å skrive dem ned. Først ute var [[Charles Perrault]] i andre halvdel av [[1700-tallet]], som ga ut en samling tysk-franske eventyr. En del av dem finnes også i varianter hos [[Brødrene Grimm]]. 

De tyske eventyrene ble samlet fra [[1808]] og utover, og dette arbeidet foregikk parallelt med utgivelsen av den tyske ordboka og katalogiseringen av det tyske språket. Grimm-samlingen kom første gang ut i [[1812]]. Den skulle få stor gjennomslagskraft for senere innsamling av eventyr i andre land. De fleste av eventyrene som [[brødrene Grimm]] samlet skriver seg fra et avgrenset område i [[Kassel]] i dagens [[Tyskland]], og ble fortalt av kvinnene i to husstander der.

Ettersom den nasjonalromantiske bevegelsen spredte seg fra Tyskland, begynte også samlerarbeidet utover i Europa. I norske aviser ble det allerede i 1819 rettet en henstilling til prester, leger og skolelærere, som oppholdt seg rundt i landet og var skrivekyndige, om å foreta innsamling av ulike former for folkediktning. Først i [[1833]] kom det ut en samling med folkeminnestoff. Det var prost [[Andreas Faye]]s ''Norske Sagn''. Utgaven vakte oppmerksomhet, både på grunn av professor [[Peter Andreas Munch|P.A. Munchs]] kritiske bemerkninger til utgivelsen og utvalget, og fordi den skapte entusiasme blant norske diktere. Emnene ble tatt opp i dikt og prosa, og ser en på utvalget i Fayes bok er det et imponerende arbeid som ligger bak utvalget. Alle de store sagntypene er med og emnene spenner vidt, fra de mytiske til de historiske genre. Utgaven fikk også stor betydning for [[Asbjørnsen og Moe]], som begynte sine samlerarbeider i [[1840-årene]], blant annet med å sende sagn- og balladetekster til Faye.