Redigerer Etterspørselens priselastisitet (avsnitt)

== Utvalgte priselastisiteter ==
Det er flere metoder som benyttes for å beregne faktiske priselastisiteter, herunder analyse av historiske salgsdata, undersøkelser av konsumenters preferanser i [[testmarked]]er og [[conjoint-analyse]], det vil si en rangering av brukernes preferanser som kan bli analysert statistisk.<ref name="Png7980">Png (2002), s. 79–80.</ref>

Nedenfor følger en oversikt med estimater på priselastisiteter for utvalgte varer. Avsnittet om bestemmende faktorer ovenfor kan gi en indikasjon på hvorfor elastisitetene varierer fra gode til gode.
{| class="wikitable"
! colspan="4" |Elastisiteter for et utvalg varer
|-
|Alkohol:
* Sprit: –1,5<ref name=":0">Chaloupka, Frank J., Grossman, Michael og Saffer, Henry (2002); Hogarty and Elzinga (1972) – sitert av Douglas Greer i Duetsch (1993).</ref>
* Vin: –1,0<ref name=":0" />
*Øl: –0,9<ref name="McC121">McConnell, Brue og Flynn, s. 121.</ref>
|Brus: –0,8 til –1,0 (generelt)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Public Health and Economic Benefits of Taxing Sugar-Sweetened Beverages|publikasjon=The New England Journal of Medicine|doi=10.1056/NEJMhpr0905723|url=http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMhpr0905723|dato=2009-10-15|forfattere=Brownell, Kelly D.; Farley, Thomas; Willett, Walter C.; Popkin, Barry M.; Chaloupka, Frank J.; Thompson, Joseph W.; Ludwig, David S.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>
* [[Coca-Cola]]: –3,8<ref name=":1">Ayers og Collinge (2003), s. 120.</ref>
* [[Mountain Dew]]: –4,4<ref name=":1" />
|
Flyreiser:
* Fritidsreisende: –1,5<ref>Steven Morrison i Duetsch (1993), s. 231.</ref>
* Første klasse: –0,3<ref name="Pindyck402">Pindyck og Rubinfeld, s. 402.</ref>
* Rabattert: –0,9<ref name="Pindyck402" />
|Ris:
* Sri Lanka: –0,73<ref>{{Kilde www|url=http://www.rjt.ac.lk/agri/agri_publications/agricultural_systems/8th%20proceeings-2016.25.pdf|tittel=Price and Income Elasticities of Demand for Rice in Sri Lanka|besøksdato=2017-06-14|forfattere=Wijewardana, K.T.I. og Rupasena, L.P.|dato=2016|forlag=Rajarata University of Sri Lanka|sitat=|arkiv-dato=2021-08-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210830221358/http://www.rjt.ac.lk/agri/agri_publications/agricultural_systems/8th%20proceeings-2016.25.pdf|url-status=yes}}</ref>
* Vietnam: –0,27<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Quality, Quantity, and Nutritional Impacts of Rice Price Changes in Vietnam|publikasjon=World Development|url=|dato=2013|side=334|sitat=|forfatter=Gibson, John og Bonggeun, Kim|nummer=43}}</ref>
|-
|Aviser: –0,1<ref name="McC121" />
|Brød: –0,13<ref name="McC121" />
|Kinobesøk: –0,87<ref name="rfr1">Samuelson og Nordhaus (2001).</ref>
|Sigaretter: –0,25<ref name="McC121" />
|-
|Biff: –1,27<ref name="McC121" />
|Drivstoff: –0,6<ref name="McC121" />
|Klær: –0,49<ref name="McC121" />
|Stål: –0,2 til –0,7<ref>Barnett og Crandall i Deutsch (1993), s. 147.</ref>
|-
|Boligtomter: –1,6<ref name="McC121" />
|Egg:
* USA (husholdninger): –0,1<ref>Krugman og Wells (2009), s. 147.</ref>
* Canada: –0,35<ref>{{Kilde www|url=http://www.agr.gc.ca/poultry/prinde3_eng.htm#sec312|tittel=Profile of the Canadian Egg Industry|besøksdato=2017-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110708130337/http://www.agr.gc.ca/poultry/prinde3_eng.htm#sec312|arkivdato=2011-07-08|forfattere=|dato=|forlag=Agriculture and Agri-Food Canada|sitat=|url-status=live}}</ref>
* Sør-Afrika: –0,55<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Demand Analysis of Eggs in South Africa|publikasjon=Agricultural Economics Research|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03031853.1991.9524200|dato=2010-05-28|forfattere=Cleasby, R. CG. og Ortmann, G. F.|via=|bind=|hefte=30/1991|sider=|sitat=}}</ref>
|Måltid på restaurant: –2,27<ref name="McC121" />
|Transport:
* Bussreiser: –0,20<ref name="rfr1" />
* [[Ford Motor Company|Ford]] [[kompaktbil]]: –2,8<ref>Goodwin, Nelson, Ackerman og Weisskopf (2009), s. 124.</ref>
* Motorvogner: –1,14<ref name="McC121" />
|}

Nedenfor følger videre et utvalg resultater for egenpriselastisiteten for noen tjenester:

* Bredbåndstjenester, OECD-landene, 2008: -0,43 langsiktig priselastisitet.<ref>Cadman & Dineen, [https://spcnetwork.eu/uploads/Broadband_Price_Elasticity.pdf Price and Income Elasticity of Demand for Broadband Subscriptions: A Cross-Sectional Model of OECD Countries] {{Wayback|url=https://spcnetwork.eu/uploads/Broadband_Price_Elasticity.pdf |date=20190125183314 }}, Working Paper, SPC Network, 2008.</ref>
* Mobiltelefoni, Kenya 2013: -0,023 til -0,517, men etterspørselen er langt mer inntektselastisk (3,159).<ref>Gitonga, [http://erepository.uonbi.ac.ke/bitstream/handle/11295/77296/Murega_Demand%20elasticities%20of%20mobile%20telecommunication%20services%20in%20Kenya.pdf?sequence=2&isAllowed=y DEMAND ELASTICITIES OF MOBILE TELECOMMUNICATION SERVICES IN KENYA] {{Wayback|url=http://erepository.uonbi.ac.ke/bitstream/handle/11295/77296/Murega_Demand%20elasticities%20of%20mobile%20telecommunication%20services%20in%20Kenya.pdf?sequence=2&isAllowed=y |date=20190125183135 }}, University of Nairobi, 2014.</ref>
* Mobiltelefoni, Tyrkia 2013: -1,73 til -2,42, og klart fallende over tid.<ref>Ögüt et al, [https://erf.org.eg/wp-content/uploads/2015/12/937.pdf AN EMPIRICAL ANALYSIS OF DEMAND FOR MOBILE SERVICES IN TURKEY] {{Wayback|url=https://erf.org.eg/wp-content/uploads/2015/12/937.pdf |date=20190125183327 }}, Working Paper, Economic Research Forum, 2015.</ref>