Redigerer Englands historie (avsnitt)

=== Svartedauden ===
[[Fil:PlaguePlaque.jpg|right|thumb|Plakett i [[Weymouth (Dorset)|Weymouth]] som markerer ankomsten av svartedauden i England i 1348.]]
[[Svartedauden]] var en epidemi av [[byllepest]] som spredte seg over hele Europa. Sykdommen kom til i England i [[1348]] og tok livet av mellom en tredjedel og halvdelen av befolkningen på grovt regnet 6 millioner. Pesten kom til De britiske øyer via havnen i [[Weymouth (Dorset)|Weymouth]], først rapportert i juni 1348. Den nådde London samme høst, og i løpet av den neste sommeren var hele landet rammet. Først i desember 1349 var utbruddet bortimot over. Det er vanskelig å anslå dødeligheten, men den seneste forskningen har justert tallet oppover. Justeringen er et resultat av forskning på bondesamfunnet, som utgjorde 90 prosent av befolkningen. Mens det tidligere ble antatt at en tredjedel eller bortimot halvparten av befolkningen døde ut, er det siste anslaget mest akseptert i dag, og en del mener antallet var høyere.{{tr}}

Det er påfallende i hvilken grad de engelske myndighetene håndterte krisen uten at landet havnet i kaos, religiøs galskap og totalt sammenbrudd, slik som i Frankrike.<ref>Ormrod, Mark (1986). «The English government and the Black Death of 1348-49» i Ormrod, Mark: ''England in the Fourteenth Century''. Woodbridge: Boydell. ISBN 0851154484., ss. 175-188</ref> Den største effekten var antagelig i spørsmålet om krig, da ingen større hærtokt i Frankrike ble utført før i [[1355]].<ref>Prestwich, M.C. (2005): ''Plantagenet England: 1225–1360''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-822844-9, s. 550</ref> Allerede før svartedauden var det tegn på at det føydale England hadde en befolkningsvekst som landet hadde problemer med fø på, med [[hungersnød]] som resultat (se blant annet [[Den store hungersnøden 1315–1317]]). Etter svartedauden ble de livegnes stilling faktisk forbedret, da det var større rift om deres tjenester. Etter relativ kort tid vokste befolkningen og dekket befolkningstapet. Mens andre land, som Norge, fikk en varig knekk av pesten, synes det som om pesten på mange vis revitaliserte det engelske samfunnet.

Edvard III var en av de mer suksessfulle engelske monarker i middelalderen. Han gjeninnførte den kongelige autoritet etter det ødeleggende styret til sin far Edvard II og omformet England til en av de mest slagkraftige militærmakter i Europa. Hans styre så nødvendigheten av utvikling av lovgivningen og regjeringen, særlig utviklingen av det engelske parlament. Han styrte England gjennom svartedaudens herjinger og forble på tronen i femti år; ingen annen engelsk monark hadde regjert så lenge siden [[Henrik III av England|Henrik III]], og ingen ville før [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] som konge av [[Storbritannia]].