Redigerer Engelsk litteratur (avsnitt)

=== Verdenskrigen og uskyldens død ===
[[Fil:British infantry Morval 25 September 1916.jpg|thumb|left|Britisk infanteri under framrykning ved Morval 1916. {{byline|Lt. Ernest Brooks}}]]
[[Fil:Rupert Brooke.jpg|thumb|upright|Rupert Brooke (1915)]]
Engelsk poesi lå på sotteseng etter [[Det prerafaelittiske broderskap|prerafealittene]] og [[Dekadanse|dekadentene]]. I [[Alfred Austin]]s tid som ''[[poet laureate]]'' sank den offisielle poesien ned på et platt lavmål.<ref>Beyer, Edvard (red.): ''Verdenslitteraturhistorie'', bind 10, Oslo 1973. Side 185</ref> Et lys i mørket ved århundreskiftet var [[Alfred Edward Housman]] ([[1859]]–[[1936]]), men hans samlede dikt besto av ett tynt bind. Den mest kjente lyrikeren var nok [[John Masefield]] ([[1878]]–[[1967]]) som også skrev drama, romaner, og guttebøker, men det var som lyriker han ble mest kjent. Han innførte en muntlig og nær realistisk tone, ofte parret med et mystisk drag. Hans diktsamling ''Den evige nåde'' (''The Everlasting Mercy'', [[1911]]) vekket oppsikt for hovedfigurens grove språk og fylleslagsmål. Han ble poet laureate fra [[1930]].

[[Første verdenskrig|Den første verdenskrig]] endret det engelske samfunnet. Som med [[Philip Sidney]] ([[1554]]–[[1586]]) fikk England sine krigspoeter og unge døde. [[Rupert Brooke]] ([[1887]]–[[1915]]), som [[William Butler Yeats|Yeats]] kalte «den vakreste unge mann i England»<ref>Wilde, Robert: [http://europeanhistory.about.com/od/rupertbrooke/a/biorupbooke.htm Rupert Brooke] {{Wayback|url=http://europeanhistory.about.com/od/rupertbrooke/a/biorupbooke.htm |date=20090212163536 }}, ''About.com''</ref>, hadde et stort talent som såvidt rakk å blomstre. Han hoppet av en universitetkarriere ved [[University of Cambridge|Universitetet i Cambridge]] for å gjøre sine patriotiske plikt som soldat. Foruten tre andre diktsamlinger rakk han å fullførte en suite på fem [[sonett]]er om krigen som ble utgitt under tittelen ''1914 & Other Poems'' (1916). Noen få uker før han døde av blodforgiftning den [[23. april]] [[1915]], ble hans navn berømt da hans dikt ''Soldaten'' ble opplest i [[St. Pauls katedral]]en under høymessen første påskedag. [[Nordahl Grieg]] oversatte diktet til [[norsk]] i essaysamlingen ''De unge døde'' ([[1932]]). Brooke døde før krigens gru ble kjent i full bredde, den mest forferdelige av ''til da'' alle kriger. Den romantiske idealisme som han ga uttrykk for, gikk raskt tapt i skyttergravene hvor ti millioner døde i løpet av fire år, gjennomsnittlig 6000 hver dag.

[[Charles Hamilton Sorley]] ([[1895]]–[[1915]]) var en annen lysende begavelse, men da han døde hadde han allerede tapt alle idealistiske illusjoner. De dikt han rakk å skrive viser tragisk innlevelse. [[Isaac Rosenberg]] ([[1890]]–[[1918]]), kanskje den fremste av de engelske krigspoetene, skildret krigens hverdag med en vanlig soldats øyne i sine posthum utgitt dikt før han falt under retretten fra [[slaget ved Somme]] i 1918. Blant de desillusjonerte lyrikerne i skyttergravene står [[Siegfried Sassoon]] ([[1886]]–[[1967]]) i en særstilling, ikke minst ettersom han overlevde krigen, og kunne bruke freden til å skrive om den, en påtrengende virkelighet som aldri slapp taket.