Redigerer Energikilde (avsnitt)

=== Økonomiske forhold for kjernekraft === 
Økonomien i nye atomkraftverk er et kontroversielt tema, spesielt fordi investeringene utgjør flere milliarder amerikanske dollar. Kjernekraftverk har vanligvis høye kapitalkostnader ved bygging, men lave direkte drivstoffkostnader.

I de senere årene har det vært en nedgang i veksten i etterspørselen etter elektrisk energi. I tillegg har finansieringen blitt vanskeligere, noe som har innvirkning på bygging av kjernekraftverk som er meget store prosjekter. Atomkraftverk har svært store kostnader tidlig i prosjektet og har i tillegg lang byggetid, noe som betyr at prosjektene støter på et stort spekter av risikoer. I Øst-Europa er det en rekke oppstartede prosjekter som sliter med å finne finansiering, særlig Belene i Bulgaria og de ekstra reaktorene som bygges for Cernavoda-atomkraftverket i Romania. Her har flere potensielle støttespillere trukket seg ut. I land hvor billig gass er tilgjengelig, og dens fremtidige forsyning relativt sikker, utgjør dette også et stort problem for prosjekter for kjernekraft.<ref>{{cite web |url=http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |title=New reactors—more or less? |author=Kidd, Steve |date=21. januar 2011 |work=Nuclear Engineering International |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111212195417/http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |archivedate=2011-12-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111212195417/http://www.neimagazine.com/story.asp?sectioncode=147&storyCode=2058653 |arkivdato=2011-12-12 |url-status=død }}</ref>

Analyser for investeringer i kjernekraft må ta hensyn til hvem som bærer risikoen for fremtidige usikkerheter. Hittil har alle kjernekraftverk blitt bygget av statseide virksomheter, eller de har vært bygget innenfor regulerte monopoler<ref>{{cite news |url=http://www.ft.com/cms/s/0/ad15fcfe-bc71-11df-a42b-00144feab49a.html |title=Nuclear: New dawn now seems limited to the east |author=Ed Crooks |publisher=Financial Times |date=12. september 2010 |accessdate=12. september 2010}}</ref><ref>{{cite web |url=http://elliott.gwu.edu/sites/elliott.gwu.edu/files/downloads/events/kee-0312.pdf |title=Future of Nuclear Energy |author=Edward Kee |publisher=NERA Economic Consulting |date=16. mars 2012 |accessdate=2. oktober 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141109160708/http://elliott.gwu.edu/sites/elliott.gwu.edu/files/downloads/events/kee-0312.pdf |archivedate=2014-11-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141109160708/http://elliott.gwu.edu/sites/elliott.gwu.edu/files/downloads/events/kee-0312.pdf |arkivdato=2014-11-09 |url-status=død }}</ref> hvor mange av de risikoene som er forbundet med byggekostnader, driftskostnader, prisen for uran og andre faktorer har blitt båret av forbrukerne og ikke av kraftprodusentene. Mange land har nå liberalisert sitt kraftmarked. Det betyr at disse risikoene, samt risikoen for at billigere konkurrerende energikilder oppstår før kapitalkostnadene blir tilbakebetalt, må tas av utbyggere og operatøren. Dette har ført til en vesentlig annerledes vurdering av økonomien for nye atomkraftverk.<ref>{{Cite book |url=http://web.mit.edu/nuclearpower/ |title=The Future of Nuclear Power |publisher=[[Massachusetts Institute of Technology]] |year=2003 |isbn=0-615-12420-8 |accessdate=2006-11-10}}</ref>

To av de fire trykkvannsreaktorene som er under bygging i Finland og Frankrike er betydelig forsinket og store kostnadsoverskridelser har oppstått.<ref>{{cite news
 | url= http://www.bloomberg.com/news/2010-11-24/china-builds-french-designed-nuclear-reactor-for-40-less-areva-ceo-says.html | title= China Builds Nuclear Reactor for 40% Less Than Cost in France, Areva Says | first= Tara | last= Patel | coauthors= Francois de&nbsp;Beaupuy |date= 24. november 2010 |publisher= [[Bloomberg L.P.|Bloomberg]] | accessdate= 2011-03-08 }}</ref> Som følge av Fukushima-ulykken vil kostnadene trolig gå opp for eksisterende og nye atomkraftverk. Dette først og fremst på grunn av strengere krav til behandling av drivstoffet på stedet og et forhøyet krav til utforming for å motstå de mest sentrale risikoene ved kjernekraftproduksjon.<ref>{{cite web |url=http://web.mit.edu/mitei/research/studies/documents/nuclear-fuel-cycle/The_Nuclear_Fuel_Cycle-all.pdf |title=The Future of the Nuclear Fuel Cycle |author=Massachusetts Institute of Technology |year=2011 |work= |page=xv }}</ref>