Redigerer Elv (avsnitt)

=== Høst- og vårflom ===
Vårflommene har sammenheng med snøsmeltingen og er karakterisert ved store døgnvariasjoner i vannføringen i vassdraget. Typisk har vårflommen sitt høydepunkt i april-juni i norske vassdrag<ref name=VR/>. Vassdragene som munner ut i Oslo-fjorden har sitt maksimale vannføring senere enn vassdragene på Vestlandet<ref name=VR/>. I mai og juni oppstår en ny flom når snøen i fjellområdene og høyereliggende skogsområder på Østlandet smelter<ref name=VR/>. Store vårflommer er typiske for de store nedbørfeltene som en finner på Østlandet og i Finnmark<ref name=VR/>. Langs kysten fra Troms og sørover er det derimot høst- og vinterflommene som er størst. Her er det gjerne slik at mye snø smelter i løpet av vinteren, dermed kommer det flere mindre flommer utover vinteren<ref name=VR/>. En annen grunn er ujevn fordeling av nedbøren over året, slik at det kommer med nedbør om høsten enn om våren<ref name=VR/>.

Snøsmeltingen er en viktig prosess for vårflom, og inntreffer når hele snødekket har fått en temperatur på 0&nbsp;°C. Før dette inntreffer er det gjerne en del vann som er [[Fukttransport|kapillært bunnet]] i de øverste lagene av snømassene. Hurtigheten for avgivelse av smeltevann er avhengig av solstråling, konveksjon med luft, kondensasjon til luften fra snøoverflaten, varmeledning fra bakken og varmetilskudd fra nedbør<ref name="HP"/>. [[Albedo]] for nysnø er høy, rundt 90&nbsp;%, men for gammel skitten snø er denne gjerne 50&nbsp;%. Solstråling, selv på overskyete dager, har stor betydnin for energitilførselen til smelteprosessen. Den konveksjon betyr også mye, spesielt ved vind, mens ved stille være er den ubetydelig<ref name=HP/>. De to siste faktorene for snøsmeltingen har mindre betydning, men regnvære kommer som et tillegg til selve smeltevannet<ref name=HP/>. Ved snøsmelting i klart vær vil det oppstå to maksima, dette første er midt på dagen når solstrålingen er mest intens. Det andre inntreffer på ettermiddagen når lufttemperaturen er størst<ref name=HP/>. Spesielt store vårflommer kan inntreffe når snøsmelting og sterk nedbør inntreffer samtidig på slutten av perioden for snøsmelting<ref name=HP/>. Snøsmeltingen kan bli kraftig på grunn av varmetilførselen i regnet. Samtid har snøen nå liten evne til å akkumulere vann, og en tredje faktor er at bakken gjerne er mettet av vann, spesielt om det er [[tele]]. Under [[Vesleofsen]] var forholdene mer eller mindre som dette.