Redigerer Else Hagen (avsnitt)

== Samfunnsengasjement ==
Else Hagen omtales som feminist av flere kunsthistorikere,<ref>{{Kilde www|url=https://www.skmu.no/else-hagen-feminist-og-modernist/|tittel=Else Hagen: Feminist og modernist|besøksdato=2023-08-24|språk=nb-NO|verk=SKMU - Sørlandets Kunstmuseum|arkiv-dato=2023-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230822135010/https://www.skmu.no/else-hagen-feminist-og-modernist/|url-status=yes}}</ref> dels på grunn av artikler hun skrev,<ref name=":5" /><ref>Se også teksten SØSTER i denne artikkelen</ref> dels ut fra hennes billedlige behandling av motiver som familie,<ref>{{Kilde www|url=https://www.mynewsdesk.com/no/kode-kunstmuseer-og-komponisthjem/images/else-hagen-familie-1950-2709833|tittel=Else Hagen: Familie, 1950.|besøksdato=2023-08-24|dato=2023-02-22|språk=no|verk=Mynewsdesk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://artvee.com/dl/tinnsoldater/|tittel=Tinnsoldater by|besøksdato=2023-08-24|språk=en-US|verk=Artvee}}</ref> mor og barn<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.A.19478|tittel=Else Hagen, Norsk Forening For Grafisk Kunst, Mor og barn – Nasjonalmuseet – Samlingen|besøksdato=2023-08-24|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://gwpa.no/nb/lots/12415|tittel=Hagen, Else - Autoritet|besøksdato=2023-08-24|språk=nb|verk=Grev Wedels Plass Auksjoner}}</ref> og kvinnens vilkår i andre sammenhenger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skmu.no/content/uploads/web.NT00946HagenElsePike-i-interior118x90cm.jpg|tittel=Hagen,Else,Pike i interiør,118x90cm|besøksdato=2023-08-24|språk=nb-NO|verk=SKMU - Sørlandets Kunstmuseum|arkiv-dato=2023-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230822135007/https://www.skmu.no/content/uploads/web.NT00946HagenElsePike-i-interior118x90cm.jpg|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://gwpa.no/nb/lots/14947|tittel=Hagen, Else - Rollene utdelt|besøksdato=2023-08-24|språk=nb|verk=Grev Wedels Plass Auksjoner}}</ref>
[[Fil:Else Hagen bilde og tekst på Orienterings forside.jpg|miniatyr|Forsiden av ''Orientering'', 1. mai 1960. Else Hagens tekst er gjengitt annet sted i denne Wikipedia-artikkelen]]
Hun var en engasjert kvinne, som i skrift, tale og kunst kunne påpeke skjevheter og mangler i samfunnet, men hun brukte i liten grad sin kunst som direkte propaganda. Et tydelig unntak er maleriet «Rollene utdelt», opprinnelig kalt «Til mine søstre», fra 1950. ([https://gwpa.no/nb/lots/14947 Her] vises maleriet i farger). På denne tiden var det viktig for henne å «riste seg selv og sine medsøstre ut av søvn og sløvhet. Stille krav.» En del av motivet var en kvinne blant blomsterranker. Hun bærer maske og «soler seg i sin skjønnhet og sitt kjønn. Hun hører ikke den tunge marsjen som alt er i gang bak i bildet. Hun vet ikke at det bare er et spørsmål om tid før masken blir verdiløs og revet av henne»<ref name=":5">Hagen (1979)</ref> Bildet ble vist på Høstutstillingen i 1950. Da Hagen så det store maleriet (160 x 198 cm) på veggen, følte hun at det grepet hun hadde valgt, var helt feil. Aldri mer ville hun bruke bildeflaten til propaganda. «Hvorfor bruke maleriske midler, når ord ville gi meningen bedre og tydeligere.»<ref name=":5" /> 

På forsiden av den venstreradikale avisen ''Orientering,'' 1. mai-nummeret 1960, var det omtalte maleriet gjengitt, med Else Hagens tekst «Søster» nedenfor: 
{{Sitat|SØSTER<br />Det er pålagt deg å fortsette livet gjennom ditt barn. Men jeg anklager deg som ''bare'' er et kjønnsvesen –, fordi du i morgen må være medansvarlig for at livet på jorden kan bli bevart.<br />S ø s t e r,  det er ikke nok å være kvinne alene, uendelig meget mer må du yde. Hvert minutt på dagen må vi anklage oss selv, fordi vi unnlater å dyktiggjøre oss. –&nbsp;Instinktet vil forlange å kunne bevare det livet som er blitt til gjennom oss. Vitenskap, forskning, ånd og kunst, politikk, alle midler må vi bruke. Naturlige hjelpemidler må dette være for oss, derfor ''må'' vi dyktiggjøre oss. Menneskelig forståelse og overbærenhet, det vanskeligste av alt å tilegne seg, må vi sette oss som mål.<br />S ø s t e r,  legg hodet ditt ned mot den fuktige mai-jorda og lytt –&nbsp;–. Hører du takten av samfundets «forsvarsvilje,» – kjenner du skjelvinger fra redselen for prestisjetap. Ekkoet fra pressen – hører du det? Det «gode stoffet» som blir pisket opp».<br />S ø s t e r,  s ø s t e r,  du har intet valg, –&nbsp;dyktiggjør deg. Hjelp ham, vår redde og stivnede bror, alt for lenge har han hatt førstefødselsretten i samfundet. Om jorden blir myrdet kan du ikke gå skyldfri denne gangen, fordi du er kvinne. –&nbsp;Det er du ikke lenger, du er menneske, og som menneske er du delaktig og ansvarlig for liv|Signert «Else Hagen»}} Uthevingene i sitatet er som i den publiserte teksten.