Redigerer
Elektrisk effekt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
====Induktans i en vekselstrømskrets – induktiv reaktans==== [[Fil:Inductors-photo.JPG|thumb|Eksempel på små spoler til bruk i elektroniske apparater.]] [[Fil:Inductor (vertical).svg|thumb|75px|Symbolet for en spole.]] Elementet ''Z'' i kretsen over til høyre kan byttes ut med en spole, også kalt reaktor, som forutsettes å være ideell, altså at den er uten ohmsk motstand. En spole representerer [[induktans]] i en elektrisk krets. Dette er egentlig en egenskap med alle elektriske ledere og har sammenheng med det magnetiske feltet som en elektrisk strøm fører med seg. For å forsterke denne effekten brukes det ofte en ''vikling'' med mange ''vindinger'', omtrent som sytråd på en trådsnelle. Vindingene er isolert fra hverandre ved at lederne er dekket av et isolerende materiale, vindingene selv er typisk laget av tynn koppertråd. Settes det en kjerne av [[jern]] i senter av spolen økes induktansen ytterligere. I henhold til [[Faradays lov]] vil det generelt oppstå en indusert spenning i spolen om strømmen gjennom den varierer: :<math>u= \frac{d \Phi}{dt} = L\frac{di}{dt}</math> Når det nå settes på en sinusformet spenning vil det igjen gå en sinusformet strøm i kretsen, og spolen vil reagere med å sette opp en spenning som er motsatt rettet av strømretningen gjennom den. Med matematisk utledning fremkommer dette uttrykket:<ref name=YL1065>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 1065–1067.]]</ref> <!-- og utledning? Frankemann: Tenker at den utledningen passer beste i artikkelen Reaktans.--> :<math>u=\hat \imath \omega L \cos ( \omega t+ \frac{\pi}{2})</math> der ''L'' er induktansen i spolen med måleenheten [[Henry (enhet)|Henry]] (H). Det vil oppstå en motindusert spenning i spolen når den sinusformede strømmen har sin økning. Motsatt vil indusert spenningen motsette seg en minking av strømmen. Dette kalles for ''selvinduksjon'', ''selvinduktans'' eller bare induktans. I formelen er vinkelen 90º et uttrykk for at strømmen er etter spenningen. Det er alltid vanlig å bruke spenningen som referanse.<ref name=YL1065/> Brukes effektivverdier for strøm og spenning kan uttrykket over skrives uten tilknytning til den trigonometriske funksjonen, slik at spenningsfallet over en spole skrives:<ref name=YL1065/> :<math>V_L=I \omega L</math> Begrepet ''induktiv reaktans'' defineres som ''X<sub>L</sub> = ω L'', da kan spenningsfallet skrives slik:<ref name=YL1065/> :<math>V_L=I X_L</math> Enheten for reaktans er ohm (Ω), det samme som for ohmsk motstand.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon