Redigerer Ekofiskfeltet (avsnitt)

== Reservoarteknologi ==

Oljen i Ekofisk er en lett undermettet råolje med [[API-tyngde|API-gravitet]] 36 og et initiell [[gass/olje-forhold]] på ca. 272 Sm³/Sm³.<ref name=SPE13120/>  Svovelinnholdet er lavt, 0,1-0,2 %. 

I startfasen ble reservoaret produsert bare ved hjelp av trykkavlasting.  Initielt trykk og temperatur var ca. 491 bar og ca. 131 °C.  
Oljen var undermettet, slik at det ikke var fri gass i reservoaret, og [[boblepunkttrykket]] var ca. 382 bar.<ref name=SPE13120/>

I tidligfasen var forventet utvinning anslått til å ligge mellom 15 og 22 %.  Etter dette har en igangsatt injeksjon av både gass og vann for å øke utvinningen, og endelig utvinningsgrad er i 2020
estimert til over 50 %.<ref name=NPDFAKTA/>  Også kompaksjonen av reservoaret har bidratt positivt til produksjonen.  

I 2020 er omkring 250 brønner i produksjon på feltet.  Nesten 100 brønner brukes til vanninjeksjon og fire brønner til gassinjeksjon.<ref name=NPDFAKTA/>
Boring av brønner pågår fremdeles.  

I det tette krittreservoaret foregår mesteparten av væskeflyten i sprekksystemet, som er dannet naturlig i reservoaret.  Gass og olje strømmer fra selve bergarten, referert til som ''matriks'', og ut i 
sprekksystemet, der den transporteres videre mot brønnene.  Kartlegging av sprekksystemet, med sprekktetthet og sprekkorientering, er derfor svært viktig for å forstå og forutsi oppførselen til reservoaret.

Under vanninjeksjon vil også vannet primært følge sprekksystemet, men vil «suges opp» i matriks ved hjelp av spontan [[Kapillarkrefter|kapillar imbibisjon]] og fortrenge oljen.  Dette er samme effekt som når væske suges opp i en 
sukkerbit som dyppes i kaffe, og der kaffen erstatter den opprinnelige luften i sukkerbiten. Også tetthetsforskjeller mellom væskene gass, olje og vann er viktige for dynamikken i utvekslingen i reservoaret.  
Fuktegenskaper til bergarten og [[overflatespenning]] mellom væskene er viktige for å forstå prosessene. Vanninjeksjon ble først satt i gang i den underliggende Tor-formasjonen, der
reservoaregenskapene så ut til å være best egnet for slik injeksjon.  I løpet av 1986-1988 gjennomførte en også utprøving av vanninjeksjon i Ekofisk-formasjonen, og gode resultat gjorde at en utvidet
vanninjeksjon til å omfatte begge formasjonene.  Resultatene fra feltet har vist seg langt bedre enn en først forutså fra eksperiment og målinger i laboratoriet.<ref name=SPE90014/>

Etter mange år med vanninjeksjon er utfordringen nå å identifisere gjennværende lommer av olje i reservoaret, samt å håndtere den økende mengden av produsert vann.<ref name=NPDFAKTA/>